DØMT: I desember i fjor ble Sudans tidligere president Omar al-Bashir dømt for korrupsjon og hvitvasking av retten i Khartoum. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah / REUTERS

Helomvending i Sudan: Sier Omar al-Bashid blir utlevert

I over et tiår har Omar al-Bashir vært etterlyst for krigsforbrytelser. Denne uken gjorde overgangstyret i Sudan helomvending og sier de likevel vil utlevere den tidligere presidenten.

Høyt oppe på ettersøkt-listen til domstolen i Haag, står Sudans tidligere leder gjennom 30 år.

Gjennom sin advokat sier Omar al-Bashir til Reuters tirsdag , at han ikke vil ha noe med straffedomstolen å gjøre. Han har tidligere avvist anklagene mot seg.

les også

Sudans tidligere diktator dømt for korrupsjon

Sudans tidligere diktator er blant dem som sterkest har kritisert den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å overfokusere på Afrika.

– Om han faktisk blir utlevert, er det også et åpent spørsmål om han blir dømt. Det har vist seg svært vanskelig å bevise at de som sitter på toppen er direkte ansvarlige for det som skjer på bakken, påpeker førsteamanuensis Sofie Høgestøl ved det juridiske fakultet, Universitet i Oslo. Hun er ekspert på internasjonale straffedomstoler.

JUBILEUM: Mange var ute og feriet ettår-jubileet for den dagen Sudans president gjennom 30 år, Omar al-Bashir ble kastet. Foto: MARWAN ALI / EPA

I 30 år var Omar al-Bashir en av de mest forhatte og beryktede lederne i Afrika. Han utmanøvrerte rivaler, holdt på makten gjennom hungersnød og borgerkrig. Et tiår med store oljeinntekter gjorde at han kunne spinne et nett av sikkerhetsstyrker og milits som han personlig kontrollerte.

Siden 2009 har Bashir vært ettersøkt av den internasjonale straffedomstolen i Haag, anklaget for folkemord, krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten. På 1990-tallet lot han Osama bin Laden oppholde seg i Sudan, og president Omar al-Bashir ble en internasjonal paria da han sto bak folkemordet i Darfur mellom 2003 og 2008, hvor anslagsvis 300 000 mennesker ble drept, og mange flere ble fordrevet eller sultet i hjel. Regimet har bestridt tallene.

DARFUR: Kvinne i en landsby i Darfur-provinsen, som i fjor kunne vende hjem etter ti år på flukt. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har lenge vært upopulær på det afrikanske kontinent fordi de kun befattet seg med saker der, og ikke på andre kontinenter. De siste fem årene har de vendt blikket mot overgrep begått under konflikter i Georgia, Afghanistan og Palestina. Da det nye sivil-militære regimet kom til makten i Khartoum, sa flere at de ville opprette en egen domstol i Sudan. Mange mener også det vil være en nasjonal ydmykelse å utlevere egne statsborgere.

PROTESTER: Demonstranter utenfor ICC i Haag krever at domstolen etterforsker Israel for krigsforbrytelser. Foto: Peter Dejong / AP

– Sudan kommer seg ikke på fote politisk eller økonomisk hvis ikke regjeringen greier å slutte fred med ulike grupper. I Darfur har det vært et krav om at Bashir måtte utleveres. Nå har regjeringen gitt etter for dette presset, men det gjenstår å se om det vil skje. Ett av problemene er at både leder (Burhan) og nestleder (Hemetti) av Styringsrådet selv var sterkt involvert i Darfur og har blod på hendene, sier professor emeritus Gunnar M. Sørbø ved Chr. Mikkelsens Institutt.

KRISE: Den økonomiske krisen rammer fortsatt hardt i Sudan, ett år etter at presidenten falt. Her er folk i brødkø i Khartoum. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

Bashir ble avsatt i et kupp i april 2019 etter mange måneder med nasjonale opptøyer. Demonstrasjonene startet i desember 2018 over brødmangel, stigende priser og forslag om å fjerne subsidier. De utviklet seg snart til protester mot regjeringen, og krav om at Bashir måtte gå av.

Om morgenen 3. juni 2019 gikk militærstyrker og allierte militser til angrep på protestleiren sentralt i Khartoum, der flere tusen mennesker hadde samlet seg dag og natt i flere måneder.

les også

Med livet som innsats: Møt menneskene bak det globale folkeopprøret

Styrkene skjøt for å drepe, voldtok kvinner og menn, raserte leiren og malte over revolusjonære slagord på veggene. Over 100 mennesker ble drept. Internett ble skrudd av nasjonalt for at verden ikke skulle få vite hva som hadde skjedd – og for at demonstrantene ikke skulle reorganisere seg.

FEIRER: Sudanske soldater feiret etter militærkuppet mot Omar al-Bashir. Foto: AHMED MUSTAFA / AFP

Før massakren hadde demonstrantene fått utrettet mye, blant annet valgte hæren å avsette Omar al-Bashir. En militærjunta overtok styringen, og protestbevegelsens ledere forsøkte å forhandle med juntaen om en overgangsperiode, før et nasjonalt valg.

I midten av mai ble samtalene intensivert, etter oppfordring fra representanter fra FN, Den afrikanske union (AU) og flere europeiske land, men de låste seg raskt:

Samtalene om hvem som skulle styre i overgangsperioden brøt sammen, samtidig som juntaen ønsket å fjerne den omfattende protestleiren i Khartoum.

Det endte i massedrapet den 3. juni.

SÅRET: Bildet av en såret demonstrant er tatt fra en Facebook-video etter at sikkerhetsstyrker angrep en leir med demonstranter i fjor sommer. Foto: AFP

Mange trodde revolusjonen nå var knust. Men 30. juni tok millioner til gatene igjen, og militæret ble tvunget tilbake til forhandlingsbordet.

I juli i fjor ble partene endelig enige om en tre år lang overgangsperiode der generalene og opposisjonen deler på makten.

Blant annet ble det bestemt at overgangsregjeringen skal bestå av seks sivile politikere og fem generaler. Protestlederen Ibrahim al-Amin sa at de hadde blitt enige om vanskelige temaer som har å gjøre med sikkerhet, rettsvesenets uavhengighet og hvem som skal ha myndighet over hva.

Det er forventet valg i 2022.

les også

Gresshoppesvermer raser gjennom Øst-Afrika

I desember 2019 ble Bashir funnet skyldig i korrupsjon og ulovlig valutabesittelse, og dømt til to års fengsel i Sudan. Han er fortsatt anklaget for flere forhold knyttet til dødsfall under demonstrasjonene mot hans regime i 2019.

Sudan har tidligere sagt at de ikke vil utlevere Bashir til den internasjonale straffedomstolen.

UTLEVERT: Tirsdag sa overgangsregjeringen ja til å utlevere Omar al-Bashir og tre av hans nærmeste sammensvorne, til ICC i Haag. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

– Det er ofte innenrikspolitiske hensyn som gjør at man likevel kan finne det opportunt å utlevere, forklarer Høgestøl.

Konflikten i Darfur er en av de blodigste i vår tid. Den startet i 2003 da rebeller gjorde opprør mot det de mente var regjeringens neglisjering av de vestlige regionene og dens ikke-arabiske innbyggere. Bashirs regjering svarte med å utstyre arabiske militser med våpen og ressurser, senere kjent som Janjaweed, for å slå tilbake mot rebellene.

les også

Angelina Jolie til VG: – Joachim kom inn med nye øyne

Disse militsene terroriserte sivilbefolkningen på grusomt vis, og forhindret aktivt nødhjelpsendinger med mat og medisiner å nå frem. Hundretusenvis døde og over to millioner ble drevet på flukt. I 2008 startet FNs fredsbevarende styrker sitt oppdrag i Darfur i samarbeid med Den Afrikanske Unionen.

Om al-Bashir skulle bli utlevert, er det et åpent spørsmål om han blir dømt.

– ICC har fått en vanskelig sak i fanget. Det var FNs sikkerhetsråd som ba dem om å etterforske konflikten i Sudan, som førte til tiltale av Bashir, uten å gi dem noen konkret støtte til å gjennomføre det, påkeker Høgestøl.

GLADE: Demonstranter feiret at de hadde seiret mot Omar al-Bashir. Foto: OZAN KOSE / AFP

Det faktum at Sudan ikke er medlem av ICC, har for eksempel gjort det umulig for anklagerne å reise til landet for å etterforske, avhøre vitner og samle bevis.

– Dette er en viktig sak for ICC, og Bashir er den første som ble tiltalt for folkemord av domstolen. Samtidig har vi de siste årene sett at ICC sliter med å gjennomføre straffesakene og få tiltalte dømt. Det viser på den ene siden høy rettsikkerhet for de tiltalte, men nok en frifinnelse ville ikke være bra for tilliten til domstolen, mener Høgestøl.

les også

Fra massakre til maktdeling: Slik tvang folkets raseri militæret til enighet

ICC har gjennom årene tiltalt svært mange afrikanere, de færreste er blitt utlevert. Når de først er kommet til Haag, har sakene falt sammen, slik man så mot den tidligere lederen i Elfenbenskysten for ett år siden.

– Midt i saken fikk aktoratet vite at de ikke hadde nok bevis, og det måtte innstilles på frifinnelse, sier Høgestøl.

FRIKJENT: Eks-president Laurent Gbagbo fra Elfenbenskysten ble frikjent i ICC fordi aktoratet ikke klarte å bevise hans skyld. Foto: Jerry Lampen / ANP

Kjennelsen ble omtalt som en knusende nederlag for aktoratet i ICC.

I følge domstolens egne hjemmesider ble det utstedt arrestordre på al-Bashir første gang i mars 2009. Nå avventer de at han blir pågrepet og overført til Haag. ICC fører bare saker mot personer som er fysisk tilstede i rettsalen.

Er det sannsynlig at han faktisk blir utlevert?

– Det er umulig å vite. Men de kunne jo satt ham på et fly allerede i dag hvis de ville. Samtidig er det slik med internasjonale straffesaker at de trenger et lenger tidsperspektiv. Ting kan virke fastlåst, så skjer det plutselig noe som gjør at situasjonen endrer seg. Hadde du spurt meg i fjor, ville jeg sagt det var usannsynlig. Nå er det en reell mulighet for at han faktisk blir utlevert, sier ekspert på internasjonale straffedomstoler, førsteamanuensis Sofie Høgestøl.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder