Trump truer med forsvarskutt om NATO-landene ikke betaler mer

Publisert: Oppdatert: 16.02.17 12:23
UTENRIKS

Skal dypere inn i kampen mot terror

Endrer fokus fra Russland til Midtøsten og Afrika

BRUSSEL (VG) De NATO-allierte må øke pengebruken på forsvar innen året er omme, hvis ikke vil USA «moderere sin forpliktelse», sier USAs nye forsvarsminister James Mattis.

Forsvarsminister James Mattis har tirsdag ettermiddag fortalt sine NATO-allierte at de må øke forsvarsbudsjettene – og at det må skje innen året er omme.

– Amerikanere kan ikke ta mer vare på deres barns sikkerhet enn dere gjør, sa Mattis på et lukket møte i Brussel i ettermiddag.

Det var tydelig varslet på forhånd at Mattis ville kreve høyere forsvarsbudsjetter av de NATO-landene som bruker mindre enn to prosent av BNP på forsvar.

– Amerikanske skattebetalere kan ikke lenger bære en uforholdsmessig stor del av kostnadene for forsvaret av vestlige verdier, slo Mattis fast i talen fra det lukkede møtet.

Talen ble delt ut til journalistene som dekker møtet kort tid etterpå.

Norge: 1,6 prosent

Norge er et av dem, med litt under 1,6 prosent til forsvar i år.

Tirsdag ettermiddag bekrefter NATO-sjef Jens Stoltenberg at de 28 landene, bak lukkede dører, tok opp spørsmålet om å lage opptrappingsplaner for hvert av landene som ligger under to prosent, og å fastsette milepæler de må nå.

På spørsmål om Mattis' uttalelse er en trussel, svarer Stoltenberg:

– Mattis lovet sterk støtte til NATOs felles forsvar. Så understreker han betydningen av byrdefordeling og at landene som ligger under, må øke. Det svarte de andre landene positivt på, sier Stoltenberg

Bakgrunn: Nå bruker NATO-landene mer til forsvar

Må bruke mer

Stoltenberg varsler at byrdefordeling og konkrete opptrappingsplaner vil bli tema når Trump kommer til sitt første Nato toppmøte i Brussel i mai.

Norge har laget en opptrappingsplan gjennom forsvarsforliket på Stortinget, men den vil ikke nå to prosent-målet de neste 19 årene. NATOs vedtak fra 2014 forutsetter at landene stekker seg mot to prosent innen 2024.

– Dette er ikke USAs krav til Europa, men et mål 28 stats og regjeringssjefer ble enige om i Wales i 2014, sier Stoltenberg

Obama-administrasjonen har gjentatte ganger svingt pisken over dem som bidrar minst. Jens Stoltenberg har for sin del sagt at byrdefordelingen har vært øverst på hans liste i alle NATO-hovedsteder siden 2014.

Første møte med Trump-administrasjonen

Bak lukkede dører på NATOs forsvarsministermøte i Brussel tirsdag fikk alliansen den første anledningen til å bli kjent med den nye Trump-administrasjonen, hvor presidenten tidligere har sagt at NATO er utdatert og foreldet.

Men på vei inn til møtet sa Mattis tvert imot at NATO utgjør grunnmuren i både USAs og de europeiske landenes forsvar.

– NATO har alltid tilpasset seg nye sikkerhetstrusler, det er ikke noe nytt. Endringene går helt klart raskere nå, men det kan vi håndtere, sa han idet Jens Stoltenberg ønsket ham velkommen.

Mattis har en fortid som general i US Marines, og har tidligere vært sjef for NATOs transformasjonskommando.

Les også: Nå angriper Trump sin egen e-tjeneste

Mindre Russland-fokus

På trappen til Jens Stoltenberg, sa Mattis også at NATO må tilpasse seg et endret trusselbilde. For norske soldater betyr det at de kan bli satt inn i forsvaret av NATO-land langt hjemmefra.

Mattis har ikke prioritert å ta telefonen til den norske forsvarsministeren Ine Eriksen Søreide (H). Men til andre forsvarsministere har Mattis gjort det tydelig hva USA ønsker mer av fra NATO fremover: Kamp mot terror og forsvar mot cyberangrep.

Oppdemmingen mot Russland, som Norge har vært opptatt av, kan bli en mindre viktig del av Jens Stoltenbergs fokus fremover. At det har vært på gang lenge før presidentvalget i USA, bekreftes av flere kilder i NATO-systemet overfor VG:

– Jeg tror ikke man har tatt inn over seg i Norge at også det norske Forsvaret og norske soldater må bidra mer til andre lands sikkerhet i tiden som kommer, sier en sentral NATO-kilde.

Forsvarsministerne vil i løpet av dagens møte ta en formell beslutning om å etablere en sentral stab i den italienske byen Napoli, en «hub» som det kalles i NATO, som skal øke alliansens kunnskap og oppmerksomhet om behov og trusler fra områdene i Nord-Afrika og Midtøsten.

Forsterket mot øst

Siden Stoltenberg ble toppsjef i NATO i 2014, samme år som Russland annekterte Krim og angrep Ukraina, har NATO brukt enorme ressurser på å forsterke forsvaret mot øst.

Nå er det meste på plass: NATO har økt sin hurtigreaksjonsevne, og soldater fra en rekke land, blant annet Norge, er i ferd med å bli stasjonert i Polen, Latvia, Litauen og Estland som et av flere tiltak i et forsterket forsvar mot Russland.

Norge har i tillegg argumentert for en sterkere kommandostruktur i NATO, og at alliansen bryr seg mer om de russiske ubåtene som truer forsyningslinjene over Atlanteren i tilfelle krig.

Men i Sør-Europa sier mange av NATO-landene: Det er nok om Russland nå.

Svake nabostater

Land som Spania, Italia, Hellas og Tyrkia vil kreve mer oppmerksomhet fra NATO mot de største truslene mot sine lands sikkerhet: Svake stater, terrortrusler og folkevandring fra Afrika og Midtøsten.

– Landene i sør er misfornøyde med balansen mellom sør og øst. De mener at de får for lite igjen for NATO-medlemskapet, sier en annen kilde på NATO-møtet.

VGs leder: Viktig uke for verdens sikkerhet

Støtte fra USA

De vil få støtte fra USA, hvor Trump har varslet at NATO må engasjere seg sterkere i kampen mot terror.

Det er et syn som ledelsen i NATO deler, får VG opplyst. Oppfatningen i Brussel er at trusselen fra sør er langt farligere og mer uforutsigbar enn de verbale truslene og opprustingen i Russland, rettet mot Europa.

Les mer her: NATO tok Trump i faktafeil

Umiddelbar trussel

I desember stilte VG spørsmål til Stoltenberg om hvilken konflikt som er mest truende for Europa, Russland eller terrortrusselen fra sør:

– Krisen, volden og usikkerheten i sør innebærer en umiddelbar trussel og en vedvarende fare for terrorangrep, spesielt i land som Tyrkia, som opplever det hele tiden.

– Russland er noe helt annet, la Stoltenberg til.

– Russland er en stat, et naboland som det går an å snakke med. og som vi kan samarbeide med på noen områder. Samtidig er Russland en atommakt. Så det er helt usammenlignbart, og meningsløst å rangere, sa generalsekretæren.

Må løse flere utfordringer

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier til VG at Norge er innforstått med at NATO må engasjere seg mer i sør:

– De signalene USA har kommet med om at alliansen må kunne løse utfordringer i hele spekteret, er det samme som vi mener, selv om vi er mest opptatt av det som skjer i nord, og sette fokus på situasjonen i nordområdene. Men NATO må ha gode svar på utfordringene i sør, sier hun.

– Hvordan vil Norge stille seg til å delta med større bidrag i sør?

– Vi er allerede til stede i Irak, hvor Norge bidrar i koalisjonen mot IS. Nå har man mye fokus på sør i NATO, samtidig som det foreløpig er slik at landene i sør ikke har formulert ferdig hva slags behov de har, sier Eriksen Søreide.

Les mer her: Brende møtte Trumps svigersønn

Her kan du lese mer om