Labour forblir nøytrale om brexit frem til ny folkeavstemning er på plass

Jeremy Corbyn fikk det som han ville: Labour vil verken kjempe for å bli i EU eller for en brexit, men vil likevel la britene få en ny mulighet til å ta stilling til EU-spørsmålet ved en folkeavstemning.

Labours brexit-strategi ble stemt over under partiets landsmøte i Brighton mandag kveld.

Jeremy Corbyn, Labours leder, fikk det som han ville: Labour stiller seg foreløpig nøytral til brexit og vil være det gjennom en ventet valgkamp før et nyvalg, som er ventet å komme i høst.

Hvis Labour vinner valget, vil partiet ta opp igjen forhandlingene med EU i håp om en ny brexit-avtale. Når en ny avtale er på plass, ønsker partiet at britene på ny går til stemmeurnene for å stemme over om de vil forbli i unionen eller om de vil godta avtalen.

Først når dette valget foreligger, vil Labour ta stilling til hva de mener britene skal velge.

Enkelte i Labour ønsket å gjøre partiet til et tydelig «remain»-parti, det vil si gå tydelig ut og si at man ønsker å fortsatt være med i EU, men dette forslaget ble nedstemt.

Ifølge flere britiske medier brøt seriende landsmøtedelegater ut i sang av slagordet «oh Jeremy Corbyn».

Et stort antall partimedlemmer og flere politiske rådgivere ønsker å jobbe aktivt for å bli i EU, mens andre, inkludert Corbyn, ønsker å utsette avgjørelsen. Mange av tilhengerne til Labour er for brexit, og Corbyn var rett for å skyve dem fra seg.

Brexit-kjennelse på tirsdag

Storbritannias høyesterett har i dag offentliggjort at de vil avsi en dom på tirsdag i spørsmålet om Boris Johnson handlet i tråd med loven da han besluttet å stenge Parlamentet.

Kjennelsen vil være klar 11.30 norsk tid, opplyser en talsperson for domstolen.

Skulle stengingen av Parlamentet ikke være lovlig, vil det være nok et stort nederlag for Johnson, og det betyr at det britiske parlamentet kan åpnes igjen umiddelbart.

Tidligere har skotsk høyesterett erklært oppløsningen av det britiske parlamentet for ulovlig. Motstanderne mener statsminister Boris Johnson har gjort det for å hindre diskusjoner og kritikk av hans planer for brexit, som forventes å skje 31. oktober.

Regjeringen benekter det, og argumenterer for at saken ikke har noe i høyesterett å gjøre. Den handler om politisk sedvane og ikke jus, mener de.