HAR BESTEMT SEG: Kurdere i Erbil, hovedstaden i det selvstyrte Nord-Irak, viste fredag sin støtte til mandagens folkeavstemning. Foto: Younes Mohammad

Derfor vil kurderne ut av Irak

President Barzani til VG: – Vi har ventet i 100 år

ERBIL (VG) Mandagens folkeavstemning er dømt til å bli erklært ugyldig og møter motstand fra alle kanter. Men for kurderne er den historisk.

«Stem ja til uavhengighet».

Bannere er hengt opp langs veiene i millionbyen Erbil, side om side med det kurdiske flagget. Mandag skal de om lag seks millioner innbyggerne i Kurdistan i Nord-Irak til valgurnene for å stemme «ja» eller «nei» til full skilsmisse fra regjeringen i Bagdad.

Naboene Tyrkia, Syria og Iran holder pusten, og Vesten følger folkeavstemningen med engstelse. Det tar Masoud Barzani, president i selvstyret Kurdistan Regional Government (KRG), med knusende ro.

– Ikke engang tenk på å kjempe mot besluttsomheten som bor i vårt folk. Det er nytteløst, sa Barzani under en pressekonferanse i presidentpalasset søndag ettermiddag der VG var til stede.

«Leker med ilden»

Ønsket om et suverent Kurdistan står sterkt i den nordirakiske befolkningen, med få unntak. 25. september 2017 kan bli en historisk dato for kurderne. Ikke bare i Irak, men også i Tyrkia, Iran og Syria venter den etniske minoriteten på et kurdisk gjennombrudd.

Men det er et stort men.

Folkeavstemningen er både forhatt og underkjent av Iraks president før den i det hele tatt er gjennomført. Han mener den bryter med Iraks grunnlov og at Barzani «leker med ilden».

– Vi vil gripe inn militært dersom det irakiske folk trues av ulovlig maktbruk, har al-Abadi uttalt til nyhetsbyrået AP.

«Har ventet i 100 år»

TAKTFAST: Masoud Barzani inviterte lokal og internasjonal presse til pressekonferanse i sitt presidentpalass i Erbil søndag. Foto: Younes Mohammad

Truslene preller tilsynelatende av Barzani.

– Bagdad truer og ydmyker vårt folk. Vi vil aldri noensinne gå tilbake til Bagdad. Det er bedre å være gode naboer. Bare gjennom uavhengighet kan vi sikre vår fremtid, sa han under pressekonferansen.

– Men hvorfor akkurat nå? ville VG vite.

Timingen for folkeavstemningen er blitt diskutert, og det spekuleres i om Barzani, som sitter to år på overtid, har en egen agenda med valget.

Ta kontakt med meg på: Epost: ingeborg@vg.no Twitter: @iHuse Instagram: ingarborg

– Vi er allerede for sent ute. Det vil koste oss dyrt å vente enda ett år; Bagdad vil bli sterkere, vi vil bli svakere. Og hvis vi venter på at det internasjonale samfunnet skal gi oss selvstendighet i julegave, må vi vente inn i evigheten. Vi har allerede ventet i 100 år, svarte Barzani til VG, med referanse til Sykes-Picot-avtalen som tegnet Midtøsten-kartet uten et eget land for kurderne.

Kurdernes kamp i Midtøsten: Slik kjemper de for en egen stat

Sterk motstand

Folkeavstemningen er ekstremt upopulær utenfor Nord-Irak. Tyrkia er opprinnelig Barzanis nærmeste støttespiller, og har i årevis trygget lønnen til statlig ansatte i Nord-Irak når Bagdad har stengt kranene. Nå krever president Erdogan at folkeavstemningen stanses. Tyrkia, i likhet med Iran og Syria, er bekymret for at det skal blåse en kurdisk separatistvind over grensene.

Også USA er imot kurdisk løsrivelse, og truer med å kutte våpenleveransen til de kurdiske peshmerga-styrkene som kjemper mot IS. Det samme er EU, FN og Russland. Kravene om utsettelse eller avlysning av folkeavstemningen har vært mange og høylytte.

HISTORISK: Kurderne kaller allerede folkeavstemningen en historisk begivenhet. Her fra massemønstringen i Erbil fredag. Foto: Younes Mohammad

En eneste støttespiller

– Jeg er skuffet over disse landene, men når det kommer til stykket er det ikke de som bestemmer, sa president Barzani søndag.

Han forsikret om at han ønsket stabilitet, fred og forhandlinger med Bagdad.

Hvorfor så sterk motstand?

Et todelt Irak vil kunne distrahere oppmerksomhet bort fra kampen mot IS, frykter aktørene. Dersom det oppstår et sikkerhetsvakuum, vil væpnede grupper kunne etablere seg i statsløse områder. Og ikke minst: Å flytte grenser i Midtøsten kan være som å åpne Pandoras eske.

Israel står igjen som eneste nasjon som offisielt stiller seg på ja-siden.


– Vi støtter et selvstendig KRG. Kurderne er et modig, provestlig folk som deler våre verdier, har Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalt.

Stridens kjerne: Olje og IS

Til tross for at mandagens valgresultat neppe vil være bindende, vil et «ja til Kurdistan» være et sterkt forhandlingskort for Erbil i møte med Bagdad.

Fordi foruten spørsmålet om hvorvidt Irak skal være i én eller to deler, handler folkeavstemningen om olje og IS. De meste oljerike områdene finnes i Nord-Irak, og Erbil og Bagdad er uenige om hvordan inntektene skal fordeles.

De krangler også om hvem som er den rettmessige eieren av territoriene som irakiske og kurdiske styrker har frigitt fra IS.

KRG har i praksis vokst seg langt større som følge av krigen. Nå ønsker ikke kurderne å gi tilbake de omstridte områdene, og gir i stedet innbyggerne stemmerett på mandag. Det har gjort sentralregjeringen rasende.

Oljebyen Kirkuk er episenteret av denne disputten, der peshmerga har hatt kontroll siden 2014. Her bor kurdere, arabere og turkmenere. Både Bagdad og Erbil nekter å slippe taket. Og begge parter har lovet sitt folk å holde ut striden lengst.

LØSRIVELSE: Kurderne i Nord-Irak har sitt eget språk, eget flagg, egen regjering og egen hær. Nå ønsker de offisiell uavhengighet fra øvrige Irak. Foto: Younes Mohammad

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder