BARE 20 ÅR: Mohammad Hosseini (20)skal ha blitt henrettet ved hengig fredag. Her fra rettsaken hvor to demonstranter ble dømt til døden før jul.

Iran-henrettelser vekker sterke reaksjoner: − De skal spre frykt

Henrettelsen av de to iranske demonstrantene Mohammed Mehdi Karami (21) og Mohammad Hosseini (20) i helgen vekker sterke reaksjoner over store deler av verden.

Publisert:

Norsk UD fordømmer Irans henrettelser på det sterkeste. EU er sjokkert og betegner det som nok et eksempel på iranske myndigheters brutale undertrykkelse av egen befolkning og FN beklager dypt det som har skjedd.

– Det bryr nok ikke regimet seg noe om, sier forsker Kjetil Selvik i Norsk utenrikspolitisk institutt til VG.

Karami og Hosseini ble hengt lørdag morgen, skriver Reuters. Dermed har totalt fire personer blitt henrettet av iranske myndigheter etter beskyldninger om å ha deltatt i protestene som har rystet landet de siste månedene.

HENRETTET: Demonstrant Mohammad Mehdi Karami (21) skal ha blitt henrettet fredag. Her snakket han under rettsaken i Karaj i Iran 30. november.

De to demonstrantene ble dømt til døden for å angivelig ha drept et medlem av landets sikkerhetsstyrker under protestene. I desember i fjor ble to unge menn på 23 år henrettet for vold mot politiet. Protestene brøt ut i kjølvannet av dødsfallet til kurdisk-iranske Jina Mahsa Amini 16. september.

Motstridende signaler

Henrettelsene har to funksjoner, sier NUPI-forsker Selvik.

– De skal spre frykt hos folk som protesterer mot regimet, men henrettelsene er også en beskjed til egne støttespillere om at regimet tar sikkerheten deres på alvor: 

Å drepe sikkerhetsstyrker og politi, som de to demonstrentene er anklaget for, straffes med døden.

TIMER FØR: Mohammad-Mehdi Karami snakker til retten før han senere samme dag skal ha blitt henrettet ved henging. Regimet hedet de drepte en sikkerhetsvakt under demonstrasjoner i høst.

Han mener regimet nå sender motstridende signaler.

– På den ene siden løslater de fanger, noe som kan tyde på en mer forsonende linje, samtidig fortsetter de å henrette fanger.

Det er to måter å lese disse signalene på, sier NUPI-forskeren:

– Den ene forklaringen er at det kan være uenighet internt mellom de som vil ta en hard linje, og de som mener det bare skaper ny konflikt og mer motstand og heller vil gå for forsoning, sier forskeren i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.

Den andre mulige tolkningen er at regimet ikke har noen god løsning på hvordan de skal komme seg ut av situasjonen, og prøver seg frem. Løselate noen, henrette to, men ikke alle.

DOBLE SIGNALER: Henrettelsene er også et signal til regimets indre kretser og lojale støttespillere om at de ikke tolerer at medlemmer av ordenstyrkene blir drept, som de henrettede var anklaget for å ha gjort, sier NUPI-forsker Kjetil Selvik.

Immun mot kritikk

Irans internasjonale omdømme har samtidig falt betraktelig siden protestene startet 16. september i fjor. Men Iran har ikke tenkt å gi etter for demonstrantenes krav om en grunnleggende regimeendring, tror Selvik.

– Helgens henrettelser handler bare om å finne en måte å komme seg igjennom situasjonen på.

FN beklager, EU er sjokkert, UD fordømmer regimets henrettelser og overgrep. Men hjelper det?

– Det iranske regimet har i 40 år vært på kant med særlig vestlige land og har opparbeidet seg en betydelig immunitet for kritikk. De har ingen ambisjon om å bli likt av vestlige politikere, tror konfliktforskeren.

Omdømmetapet har likevel en kostnad.

– Det gjør Irans diplomatiske prosesser vanskeligere. De er kastet ut av FN-rådet for kvinnerettigheter, og det vil bli vanskeligere å få med seg europeiske land i atomavtalen.

Farlig frykt

Høstens protester og opptøyer har også endret fryktbarrieren i landet. Mange av innbyggerne våger mye mer nå enn før demonstrasjonene startet. 

– For et autoritært regime må man på et punkt gjeninnføre fryktbarrieren. Det prøver de nå ved å henrette folk, sier Selvik, som tror mange vil skremmes og at familiene nok vil øve mer press på sine døtre og sønner om å være mer forsiktige.

– Samtidig vil henrettelsene kunne generere mer sinne, noe som kan utløse nye protester.

Flere dømt til døden

Den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock skriver på twitter at Karami og Hosseini er mer enn bare to navn.

- De ble hengt fordi de ikke ville underkaste regimets brutale og umenneskelige handlinger. Deres grusomme skjebne gjør det viktig for oss å legge ytterligere press på regimit i Iran gjennom EU, skriver utenriksministeren.

Nyhetsbyrået AP melder at minst 16 aktivister skal ha blitt dømt til døden i høringer bak lukkede dører etter at protestene brøt ut. Det vanligste i Iran er at dødsdommer fullbyrdes ved henging.

Fredag ble det kjent at en journalist som intervjuet familiene til flere iranere som er dødsdømt for å ha deltatt i demonstrasjonene i landet, er pågrepet, ifølge avisa Etemad.

Publisert:

Mer om

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no