Norske Hans Kristian Voldstad har aldri før investert i asylfeltet. Nå eier han Sveriges største asylmottak, med en omsetning på 50-60 mill. SEK i året. Foto: Helge Mikalsen VG

Nordmann eier Sveriges største asylmottak: Bare kall meg asylbaron

Modellen som inspirer Norge – asylsøkerne er selv sjef

VÄNERSBORG (VG) I 2013 kjøpte Hans Kristian Voldstad en tomt på 400 mål med et mentalsykehus. Nå er det asylmottak for 1350 asylsøkere.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Om noen vil kalle meg asylbaron, får de bare gjøre det. Selv om det er en upresis og negativ merkelapp. På Restad forsøker vi å drive både «børs og katedral», sier den norske eiendomsinvestoren og siviløkonomen Hans Kristian Voldstad.

Han driver Restad gård i Vänersborg, Sveriges største ordinære asylmottak, sammen med partneren Kjetil Lisland i firmaet Niklasberg AB. Asylmottaket drives etter en spesiell modell, der asylsøkerne selv er sjef for en rekke jobber, kurs og aktiviteter.

Bakgrunn: Dette er Restad – mottaket som «drives» av asylsøkerne

– Hele grunntanken er at vi behandler folk som folk, selv om de er i en krevende situasjon, sier Voldstad om modellen.

Listhaug: – Spennende

Norge lar seg inspirere: Både Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), innvandringsavdelingen i Justisdepartementet og Oslo kommune har vært på besøk for å lære om hvordan de skal drive store mottak, organisere aktiviteter og la asylsøkerne få være med å bestemme.

På sitt landsmøte sa Venstre at de vil kopiere modellen til Norge.

– Det skjer mye spennende på Restad gård og innenfor andre integreringstiltak, sier innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til VG.

I begynnelsen av mai legger regjeringen frem integreringsmeldingen, der nye grep for blant annet asylmottak vil bli drøftet.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, har også besøkt mottaket på Restad gård i Sverige, og mener det fremstår som et forbilde.

– Restad gård gir asylsøkerne mulighet til å drive mottaket sammen. De legger til rette for at beboerne kan være aktive ut mot lokalsamfunnet rundt, sier Austenå.

Hun merket seg spesielt at flyktningene samarbeider med lokalt næringsliv, at mange får tilbud om arbeidspraksis, og at de selv sørger for sin egen husholdning.

– Dette fremstår som et godt eksempel som norske myndigheter også bør se nærmere på, sier NOAS-sjefen.

Asylmottaket ligger på en 400 mål stor tomt. Foto: Helge Mikalsen VG

Vil bli et permanemt mottak

I 2009 kjøpte de to norske eiendomsinvestorene et nedlagt mentalsykehus fra 1920-tallet for 50 millioner svenske kroner. Området ligner en en liten landsby med cirka 40 bygninger, og tanken var å gjøre dem til boliger.

Bakgrunn: Dette er Norges asylinvestorer

Før dette ble en realitet, registrerte Voldstad og Lisland behovet for flere asylmottak i Sverige. I 2013 tegnet de en kontrakt med Migrationsverket (det svenske Utlendingsdirektoratet) og startet mottaket som skulle huse 1500 asylsøkere på det meste.

Ifølge Voldstad har de brukt 100 millioner svenske kroner på restaurering og etablering av mottaket, og ytterligere 50 millioner svenske kroner til videreutvikling. Omsetningen ligger på 50-60 millioner svenske kroner i året.

– Økonomien for oss i dette prosjektet vil bli bra på sikt. Vi har investert mye for å bli en del av den langsiktige infrastrukturen til Migrationsverket, sier Voldstad.

Voldstad møter Support group, asylsøkernes egen støttegruppe på Restad gård som står bak en rekke av jobbtilbudene og aktivitetene som finner sted inne på asylmottaket. Foto: Helge Mikalsen VG

Størst og billigst?

Ifølge eierne er Restad gård både det største og billigste asylmottaket i Sverige. Døgnprisen per beboer ligger på 149 svenske kroner. De 900 aktivitetene som ble tilbudt der i fjor, var organisert av frivillige og gratis.

Irene Sokolow, kommunikasjonsrådgiver i Migrationsverket, sier til VG at de hverken kan bekrefte eller avkrefte at Restad er billigst i klassen. Hun oppgir derimot at mottaket ligger godt under maksprisnivået på 200 svenske kroner per døgn for asylmottak der mat ikke er inkludert.

Les også: Disse håvet inn under mottakskrisen

– Vi driver denne virksomheten med god samvittighet. Vi har utviklet et asylmottak i Sverige til en ny standard med bedre kvalitet for beboerne og lavere pris for Migrationsverket. Vi har hele tiden levert mer enn hva kontrakten vår tilsier, sier Voldstad.

– Hva får du igjen for det?

– Målet med dette er tredelt: Lønnsomt, interessant og nyttig. Når det lykkes, er det en personlig tilfredsstillelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder