EU-SAMTALER: President Recep Tayyip Erdogan under et EU-toppmøte i Varna i Bulgaria i mars. Foto: STOYAN NENOV / SCANPIX

Tyrkias EU-drøm lever farlig

ISTANBUL (VG) Tyrkia drømmer fortsatt om EU-medlemskap, men sklir stadig lenger vekk fra unionen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

EUs mann i Tyrkia, østerrikeren Christian Berger, rister oppgitt på hodet. Han er nettopp blitt pepret med spørsmål fra tyrkiske studenter som krever svar på hvorfor unionen er så fordomsfull mot Tyrkia, og nå har VG bedt ham beskrive hva han føler om forholdet mellom Tyrkia og EU.

– La meg si det slik, jeg får høre mange vriene spørsmål. Som studentene jeg nettopp møtte, som sier at EU ikke vil ta imot Tyrkia fordi de er muslimer, eller hevder at vi har latt dem vente i 50 år.

– Tyrkiske ledere sier jo omtrent nøyaktig det samme?

– Det er en overfladisk respons. Tyrkia ble kandidatland i 1999, ikke for 50 år siden. Og befolkningens religion er ikke relevant i vurdering av medlemskap.

EU-MANN I TYRKIA: Leder for EU-delegasjonen i Tyrkia, ambassadør Christian Berger. Foto: NILAS JOHNSEN

Kalte Tyskland nazister

Ambassadør Berger, leder av EU-delegasjonen til Tyrkia, er mer komfortabel med å snakke om rapporter enn om egne meninger, og pressesekretæren passer på at han ikke sier noe som kan fornærme Tyrkia. Men Berger vedgår at forholdet er anspent.

– Jeg kom hit i november 2016, på et tidspunkt da gjensidige misforståelser var på sitt verste, situasjonen var opphetet og folk skrek til hverandre. Noen svært uheldige skjellsord ble brukt.

Berger snakker blant annet om uttalelsene til Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. I fjor vår omtalte Erdogan Nederland og Tyskland som land med «nazimetoder», som respons på at hans statsråder ble nektet å drive valgkamp i de to landene.

Alvorlig bekymring

Berger sier at bak den politiske retorikken, er forholdet mer positivt, og at de to partene fører en konstruktiv dialog. Da Erdogan startet sin nye valgkamp fortalte han velgerne at han ikke har gitt opp drømmen om at Tyrkia skal bli tatt opp som fullt medlem i EU.

Men faktum er at både tilslutningssamtalene, som EU kaller det, og harmoniseringen, som Tyrkia kaller det, i praksis har stoppet opp.

les også

Kvinnelig minister raser mot Europa

– EU har uttrykt alvorlig bekymring rundt den tyrkiske rettsstaten og fundamentale friheter. EU har påpekt at Tyrkia er på vei vekk fra den europeiske kurs, men det er ikke for sent å snu, sier Berger.

Les også: Europarådet setter Tyrkia under overvåkning

EU-FEIRING: EU-delegasjonens leder, ambassadør Christian Berger, klapper under en konsert for å markere Europadagen i Istanbul 10. mai. Foto: NILAS JOHNSEN

Knusende rapport

I april kom EU-kommisjonen med en ny rapport om Tyrkia, som Berger og hans team har bidratt til. Den påpeker alvorlige tilbakefall i Tyrkia på en rekke områder av stor betydning for Tyrkias EU-søknad:

  • Fundamentale menneskerettigheter som ytringsfrihet og rettssikkerhet er blitt svekket.
  • Unntakstilstanden, som har vedvart siden kuppforsøket i juli 2016, har økt faren for mishandling av fanger.
  • Dommerstandens uavhengighet er svekket, og parlamentet har ikke kunnet vurdere lovendringer.

– EU har tatt til orde for at unntakstilstanden blir løftet så raskt som mulig, sier Berger.

– Rapporten skal vurderes av EUs politiske organer i juni. Den kan få følger for EU-Tyrkia samtalene. Men jeg vil understreke at Tyrkia fortsatt er et kandidatland og en viktig strategisk partner for EU.

BEKYMRET: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan tar seg til pannen under EU-toppmøtet i Bulgaria i mars. Foto: Stoyan Nenov / Scanpix

Fikk valgrefs

I fjor ble den tyrkiske grunnloven endret etter en omstridt folkeavstemning, som åpner for at lovgivende, utøvende og dømmende makt i stor grad kommer under presidentens kontroll.

EU-kommisjonens rapport viser til at Veneziakommisjonen har slått fast at dette ikke er forenlig med maktfordelingsprinsippet, som er en forutsetning for å være medlem i EU.

Grunnlovsendringene vil tre i kraft for fullt etter sommerens presidentvalg i Tyrkia. Etter folkeavstemningen fikk Tyrkia refs av valgobservatører fra Europa, som konkluderte med at opposisjonen ikke hadde hatt like konkurransemuligheter.

– Valgobservatørene fra OSSE som fulgte kampanjen, påpekte de negative aspektene ved å holde valg under unntakstilstand. Det er en bekymring at de kan komme til samme konklusjon denne gangen, dersom ikke unntakstilstanden oppheves, sier Berger.

les også

Tyrkia nekter å godta Europarådets kritikk

Terrorlovene avgjør

Hovedproblemet for Tyrkias tilpassing til EUs krav er landets terrorlovgivning. Tyrkia er gjennom flere tiår blitt kritisert for å bruke terrorlovene i strid med menneskerettighetene. På et spørsmål om dette svarer EU-ambassadør Berger slik:

– Vi vil ikke frata Tyrkia evnen til å stanse terror. Vi vil at Tyrkia skal bruke terrorlovene mot terrorister.

Da VG nylig traff president Erdogans rådgiver Yasin Aktay i Ankara, sa han at Tyrkia fortsatt jobber med sin EU-tilnærming, men at landet opplever at presset mot terrorlovene er utidig.

– Vi tar integreringen med EU på alvor, men de vil at vi skal gjøre livet til terroristene lettere. Det er sjokkerende og overraskende for oss, sa Aktay.

– Vi føler at forholdet til EU er for ensidig. Vi etterlyser at de viser større forståelse for at Tyrkia har opplevd en bølge av terror og et forsøk på statskupp.

ERDOGANS RÅDGIVER: Parlamentarisk rådgiver for president Erdogan, Yasin Aktay, på sitt kontor i Ankara. Foto: NILAS JOHNSEN

«Norsk modell»

Tidligere EU-minister for Tyrkia, Egemen Bagis, var i en årrekke landets sjefforhandler med EU. Han underviser nå ved Aydin-universitetet i Istanbul om forholdet til EU.

– For mange tyrkere er visumfrihet og frihandel det viktigste i forholdet med EU. Vi følger med på hva slags avtale Storbritannia skal få etter Brexit. En løsning som den «norske modellen» kan fungere godt for Tyrkia, sier Bagis.

Han påpeker også et misforhold i synet på terrorlovene som et vedvarende problem i forholdet til EU.

– EU viser ikke forståelse for at Tyrkia har naboland som Irak, Iran og Syria, der terrorgrupper har kunnet finne en frihavn til å planlegge angrep mot oss. Nasjonal sikkerhet har en overordnet betydning for Tyrkia, sier Bagis.

les også

Erdogan lover storslått Tyrkia

– Flyktningavtalen fungerer

EU-kommisjonens rapport trekker frem ett lyspunkt: Den omstridte flyktningavtalen som Tyrkia og EU inngikk i 2016. Men Tyrkia har fremdeles ikke oppfylt kriteriene for å få en avtale om visumfrihet.

Tyrkia har også klaget på at EU har brukt lang tid på løftet om å gi tre milliarder euro til støtte for de tre millioner tyrkiske flyktningene som bor her.

– Tyrkia ønsket midlene som budsjettstøtte, men vi har gitt det som prosjektstøtte. Alle 72 prosjekter er under kontrakt og er påbegynt. Omtrent to-tredjedeler er utbetalt, og EU har gitt signaler om ny støtte når prosjektene er vurdert, sier EU-ambassadør Berger.

PS: EU-delegasjonen til Tyrkia markerte nylig Europadagen i Ankara og Istanbul – men den tyrkiske EU-ministeren deltok ikke på disse arrangementene.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder