BESØK: Snart skal Donald Trump og Kim Jong-un møtes. Onsdag var utenriksminister Mike Pompeo i Pyongyang og beredte grunnen. samtidig ble tre amerikanske fanger løslatt.

BESØK: Snart skal Donald Trump og Kim Jong-un møtes. Onsdag var utenriksminister Mike Pompeo i Pyongyang og beredte grunnen. samtidig ble tre amerikanske fanger løslatt. Foto: Manuel Balce Ceneta / TT NYHETSBYRÅN

Hva har Iran-avtalen med Nord-Korea å gjøre?

Nord-Korea stoler ikke på USA, men Iran-avtalen vil neppe påvirke de forestående forhandlingene mellom Donald Trump og Kim Jong-un, tror forsker Ian Bowers ved Institutt for Forsvarsstudier.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Tidligere er det trukket frem fra flere hold at det som skjedde i Libya og Irak, der USA først støttet og senere var med å styrte regimene og deres ledere, har skremt Nord-Korea fra å kunne stole på dem. I fjor høst understreket nordkoreanske myndigheter dette poenget i et intervju med VG.

– Det er sannsynlig at Nord-Korea ser på tidligere handlinger fra USA for å bestemme sine strategier og hvordan de skal forholde seg. Det er ingen tvil om at Nord Korea ikke stoler på USA, det gjorde de hverken da Iran-avtalen fortsatt var intakt, eller nå når Trump har trukket USA ut. I forhandlinger vil nok Nord-Korea alltid lete etter mekanismer som kan forsikre dem om at stormaten holder sin del av avtalen, sier Bowers.

GAVE: Bildet som er delt ut fra nordkoreanske myndigheter, viser en oppskyting av en langdistanserakett, som Kim Jong-un beskrev som en «gavepakke» til den amerikanske uavhengighetsdagen. Foto: TT NYHETSBYRÅN

les også

Singapore trolig møtested for Trump og Kim

Vil eskalere

Både i Washington og Teheran bruker man tilnærmingen til Nord-Korea som et argument for å vinne frem ved å bryte Iran-avtalen. Begge tar farlig feil, mener Mahsa Rouhi, forsker ved Harvard Kennedy school.

Tramp-administrasjonen er stadig sterkere tilhengere av kunsten å føre en politikk til randen av krig, for dermed å tvinge motparten til større innrømmelser og en bedre avtale. Det samme ønsker sterke stemmer i Teheran.

Tilhengere av denne taktikken på amerikansk side, mener at det er bedre å ta krisen i dag, enn om noen år, når en del vesentlige restriksjoner utløper, og Iran kan ha en mer avansert kjernefysisk evne.

På iransk side er det også flere som ønsker bruddet med USA velkommen. De håper at konflikten skal eskalere, for så å tvinge motparten til innrømmelser. For Iran vil det i stor grad handle om å beholde en sterk og bred tilstedeværelse i regionen, slik de nå har i Syria, Irak og Libanon.

SVAR: Irans leder Ayatollah Ali Khamenei på et møte i Teheran dagen etter at Trump annonserte at han vil trekke USA fra atom-avtalen med Iran. Foto: / TT NYHETSBYRÅN

les også

Iran advarer USA : De kommer til å føle anger

Begge sider tror de vant

Begge sider tar utgangspunkt i hvordan de opplever tilnærmingen som har vært mot Nord-Korea, og hva som har vært årsaken til det politiske tøværet.

Trump og hans menn er overbevist om at sanksjoner og økende press mot Kim Jong-un, var det som myknet Nord-Koreas leder. Iran deler Nord-Koreas eget syn, nemlig at det var deres vellykkede atomvåpenprogram, og trusselen det innebærer, som gjorde at Trumps retorikk skiftet fra løfte om å legge hele landet i aske, til å snakke om behovet for dialog.

Nå er dato og sted valgt for et toppmøte mellom de to erkefiendene.

– Det virker som Trump og hans nye sikkerhetsrådgiver John Bolton og utenriksminister Mike Popmeo, tror at de kan oppnå tilsvarende resultater med Iran: Trusler og tøff retorikk mot Nord Korea har skapt en illusjon om at en tilsvarende strategi vil gi resultater i Iran. Det er svært lite sannsynlig at det vil lykkes, advarer Mahsa Rouhi i et innlegg i Foreign policy.

Iran står sterkere

Iran er i en mye sterkere posisjon nå enn de var under Irak-krigen i 2003, da de tilbød en rekke innrømmelser både om atomprogrammet og støtten til Hizbolla.

Nå har de sterk tilstedeværelse i Irak, Syria og Libanon, sterkere internasjonal støttet takket være forhandlingene som ledet til Iran-avtalen i 2015, og de har et nærer og bedre forhold til både Russland og Kina.

Flere profilerte stemmer i Iran ønsker å svare på at USA trekker seg fra Iran-avtalen med å gjenoppta atomvåpenprogrammet og trekke seg fra den kjernefysiske Ikke-spredningsavtalen.

Akkurat som amerikanerne, bruker de Nord-Korea som eksempel på at deres taktikk vil virke: Hvis de kan skaffe seg vesentlige kjernefysisk kapasitet, eller til og med en bombe, vil det være en fordel og gi dem en styrket posisjon i forhandlinger med både USA og rivaler i Midt Østen. Synet er preget av en farlig tro på at Iran kan ta skrittet over til å bli atommakt uten at USA eller Israel vil angripe dem først, mener Rouhi.

NYTT BESØK: Nord-koreas leder Kim Jong-un møter for annen gang på kort tid Kinas president Xi Jinping. Foto: KCNA VIA KNS / KCNA VIA KNS

Farligere konflikt

Det er dessuten store faktiske forskjeller på Iran og Nord-Korea:

Nord-Korea er allerede testet atomvåpen, og erklært seg selv som en atomvåpenmakt. Iran har foreløpig ikke utviklet et eneste atomvåpen.

Nord-Korea grenser dessuten til supermakten Kina, som gjerne vil balansere sitt forhold til Washington og Pyongyang, noe som gjør Kina til hjertet av strategiske vurderinger både for Trump og Kim Jong-un, skriver Rouhi.

Det finnes ingen tilsvarende supermaktinteresse i tilfellet med Iran, og det betyr at ingen nærstående supermakt vil gripe inn hvis situasjonen kommer ut av kontroll.

Og mens Nord Koreas naboer alle vil være dempende i en eventuelt eskalerende konflikt, vil Irans regionale motstandere heie frem en, noe som kan dra USA inn i en ikke-ønsket militær konflikt. Og militær intervensjon i Midt-østen har aldri vært en del av Trumps agenda som president.

BESKYLDNINGER: Israelsk statsminister Benjamin Netanyahu beskyldte nylig Iran for å ha løyet om sitt atomprogram. Foto: Sebastian Scheiner / TT NYHETSBYRÅN

les også

Netanyahu hevder Iran lyver om atomavtalen: – Sikker på at Trump vil gjøre det rette

– Regionale aktører virker som de ønsker konflikt med Teheran i håp om at USA tvinges til å lede an i konfrontasjon med Iran. Den israelske statsministerens fremleggelse av egne etterretningsrapporter om Irans tidligere planer om å skaffe atomvåpen, var ett slikt eksempel på å oppmuntre til eskalering ved å plassere USA i midten av situasjonen, skriver forsker Mahsa Rouhi.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder