SPRELSK: Emad Yahyah (7) viser stolt frem triksene sine på turnstangen på protesesenteret i Aden.
SPRELSK: Emad Yahyah (7) viser stolt frem triksene sine på turnstangen på protesesenteret i Aden. Foto: Harald Henden/VG

Emad (7) mistet beina i krigen

UTENRIKS

ADEN/LAHJ (VG) Da moren fant Emad bevisstløs, lå beina hans på hver sin side av rommet. 50.000 mennesker er skadet for livet i krigen i Jemen.

Publisert: Oppdatert: 02.06.18 01:57

På protesesenteret i havnebyen Aden får Emad Yahyah (7) på seg kunstige bein. Skritt for skritt går han gjennom rommet, ut i entreen og tilbake mens han støtter seg til en gåstol. En ansatt heier og motiverer.

Han er blid som en solstråle, men må konsentrere seg: Protesene er flere kilo tunge og laget av materialer som for lengst er utdatert i andre deler av verden.

1 av 4TRENING: Emad Yahyah (7) øver på å gå med proteser ved hjelp av Samah Mohammed (37), leder for treningsseksjonen ved protesesenteret i Aden. Harald Henden/VG

Skulle bryte fasten, så eksploderte det

Emad mistet begge beina i et rakettangrep da krigen mellom Houthi-militsen og regjeringsstyrkene herjet i Aden-provinsen sør i Jemen i 2015.

– Det var ramadan, klokken var fire på ettermiddagen og vi voksne var på kjøkkenet og lagde mat. Barna var i stuen. Så eksploderte det. Jeg løp inn i stuen og fant Emad bevisstløs og beina hans liggende på hver sin kant av rommet, forteller moren Aisha Yahyah.

Emads bror ble også skadet i angrepet. Ifølge moren Aisha var det Houthi-militsen som sto bak.

Minst 10.000 mennesker er blitt dødsofre for krigen i Jemen siden den brøt ut i 2015, da den Saudi-ledede koalisjonen gikk til angrep på den lokale sjiamuslimske Houthi-bevegelsen. Over halvparten av ofrene skal være sivile. I tillegg er mer enn 50.000 mennesker blitt såret i luftangrep, mineeksplosjoner og andre krigshandlinger. Der krigen er kald, ligger det igjen lumske feller.

Dette er del 3 i artikkelserien «Den glemte krigen» der VG belyser konsekvensene av krigen.

Del 1: Her dør et barn hvert tiende minutt

Del 2: Jemens krigsflyktninger: «Vi lever et hundeliv»

«Protesene er så tunge»

– Han var en veldig aktiv og uregjerlig unge, forteller moren om Emad, og innser kanskje at det samme står ved lag:

Så fort Emad får av seg protesene, fyker han rundt i rommet som en pingpong. Syvåringen forsvinner over gulvet på armene med beinstumpene hoppende etter seg, klatrer til topps i ribbeveggen og turner på stativet. Da showet er over, ruller Emad opp genseren og flekser kry med bicepsen.

– Protesene er så tunge. Jeg vil ha andre bein, sier Emad, som har mer på hjertet:

– Jeg går i annenklasse og jeg er veldig smart. Jeg liker å skrive. Og så ønsker jeg meg veldig en hane, fordi vi allerede har en høne hjemme.

Mistet broren, ble selv skadet for livet

Ikke alle av krigens unge ofre er like fulle av energi og livsgnist om Emad. På Leger uten grensers sykehus i Aden stikker to vidåpne og lett forskremte øyne opp bak lakenet. Mursala Said Ali (7) ligger taus og ubevegelig i sykesengen. Hun har vært innlagt i ukevis med svært omfattende skader.

Det var i starten av april at familiens hjem i en provisorisk flyktningleir for internt fordrevne utenfor byen Mokka ved Rødehavskysten ble beskutt av artilleriild. Mursalas bror på 15 år døde. Faren ble hardt skadet.

Syvåringen fikk hele underlivet sitt ødelagt. Skadene er så store at hun må ha full narkose bare for å få renset sårene, forteller legene. Nå venter hun på å bli evakuert til India for omfattende gynekologisk rekonstruksjon, en behandling som støttes av den danske flyktninghjelpen DRC.

Skulle handle til ramadan

På et annet sykehus i Aden, Cumhuria-sykehuset, ligger fem år gamle Matoq Fahd med bandasje over høyre øye og et dren som stikker ut av brystkassen. Han tygger lett på halen til en plastlekemus mens han konsentrerer seg for å se på oss med venstre øye.

Fire dager før vi møter ham, satt han i en bil med seks slektninger på vei til markedet i Mokka by for å handle. Ramadan skulle starte den påfølgende dagen og familien ville gjøre alt klart til iftar, måltidet som bryter fasten, forteller Matoqs far Fahd Abdullah (33).

1 av 2MISTET SYNET: Matoq Fahd (5) er blitt blind på det ene øyet. Harald Henden/VG

Sjåføren valgte en alternativ rute for den 30 kilometer lange veien fra landsbyen til markedet. Det skulle han aldri ha gjort. Bilen kjørte på en landmine. Tre av passasjerene døde momentant.

– Jeg fant ham slik, på sykehuset: Han har mistet synet og har fragmenter fra eksplosjonen i brystet. Han har store smerter, sier faren.

1 av 2HINKER: Fikri Mokrad Saif (30) fra Lahj-provinsen har bare igjen høyre bein etter at han tråkket på en mine i 2015. Han tar seg frem ved å hinke rundt. Protesene i Jemen er for tunge og vanskelig å tilpasse så korte beinstumper.Harald Henden/VG

Lekte med en mine

I de provisoriske flyktningleirene vi besøker i naboprovinsene til Aden, møter vi flere krigsskadede barn og voksne.

Salah Hassan er 13 år bor i leiren al Mushkafah i Lahj-provinsen. Det alvorlige ansiktsuttrykket avslører at han allerede har opplevd mye i livet. For ett år siden var han ute med to venninner og lekte hjemme i Taiz-provinsen. En av venninnene fant noe rart på bakken og ville vise det til de andre. Så eksploderte det.

Den ene jenta døde, den andre ble skadet. Salah mistet venstre hånd og venstre bein fra kneet og ned da det som trolig var en håndgranat gikk av. Han har fått seg protese, og har allerede lært å gå på nytt.

– Det gjør ikke vondt lenger, sier den alvorlige gutten.

Skadede soldater

Tilbake på Leger uten grensers sykehus i Aden møter vi Mohammed al Mahmari (35). Dagen før kriget han for den Saudi-støttede regjeringshæren ved frontlinjen i Taiz, en provins nordvest for Aden. Nå sitter han i rullestol.

Mohammed forteller: Klokken var åtte om morgenen, og han var ute og gikk sammen med kompisen Mohammed Hizam (43). De trodde området var sikret, men plutselig tråkket 35-åringen på en landmine. Den høyre foten hans ble sprengt av. Vennen som gikk bak ham ble skadet av fragmenter fra eksplosjonen langs hele høyre side av kroppen.

1 av 2SOLDATER: Mohammed Al Mahmari (35) (t.h.) og Mohammed Hizam (43) ble skadet da en mine gikk av i Taiz by. Harald Henden/VG

De to har kjempet mot Houthi-militsen for regjeringsstyrkene i Taiz de siste fire årene, sier de.

– Situasjonen forandrer seg hele tiden. Forhåpentligvis vil vi ta landet tilbake snart. Og vi, vi skal tilbake for å slåss så fort vi kan, lyder det fra rullestolen.

Her kan du lese mer om