AVHENGIG: Ali fra Rasht i Nord-Iran selger ulovlig alkohol til andre og kjøper ulovlig opium til seg selv. Foto: Harald Henden, VG

Konservative Iran rammet av narkotikaepidemi

RASHT (VG) To ganger om dagen fyller Ali (40) pipen med opium. Andelen narkomane i det lukkede, religiøse landet har skutt i været.

Artikkelen er over to år gammel

I et lite skur på en gjørmete gårdsplass ved rismarkene på den iranske landsbygda får VG innblikk i et av Irans store tabuer:

De narkomane.

Med vante, værbitte hender har Ali varmet opp kull i et overdimensjonert, ornamentert messingaskebeger. Nå finner han frem en plastpose med en rødbrun klump: Opium lagd av tørket saft fra valmueblomster i nabolandet Afghanistan. Nok til å vare i ti dager, sier han.

Dette er gull. Beste type. En suvenir fra Afghanistan, ler Ali.

Alkohol og rusmidler er strengt forbudt i den islamske republikken. Salg eller besittelse av store mengder narkotika kan medføre dødsstraff ved henging.

Iran er det landet i verden etter Kina som henretter flest, og rusmisbrukere topper dødsstatistikken.

RØYKER: Ali varmer opp opiumspipen med glødende kull. Foto: Harald Henden, VG

«Verdens mest heroinavhengige land»

  • I 2016 var 328 av de 567 henrettede i Iran narkotikadømte, ifølge Amnesty.
  • I iranske fengsler venter over 5000 narkotatte dødsdømte på sin skjebne. Nå kan de be om å få omgjort dødsdommen til 25–30 års fengselsstraff, som følge av lovendringen som nylig ble varslet.
  • Risikoen til tross: Minst 2,8 millioner av landets 80 millioner innbyggere er rusavhengige, ifølge det nasjonale ruskontrollorganet. Sannsynligvis er det store mørketall. Andelen har doblet seg de siste seks årene.

FN omtaler Iran som verdens mest heroinavhengige land. Opp mot ti prosent av den voksne befolkningen skal være rusmisbrukere.

Første gang jeg prøvde opium, var jeg 17 år, forteller Ali.

AFGHANSK OPIUM: Opium er lufttørket saft fra umodne frøkapsler fra opiumsvalmuen, som dyrkes i Afghanistan. Foto: Harald Henden, VG

les også

VG i Iran: Derfor tok folket til gatene

Dagens første dose

Ali viser VG sin høyst forbudte livsstil da vi besøker ham på landsbygda utenfor byen Rasht i Gilan-provinsen ved Det kaspiske hav.

Ali legger opiumspipen, kalt «bafor» i Iran, på den varme asken. Så skjærer han opiumen til biter på størrelse med sandkorn som han drysser forsiktig i pipen. I bakgrunnen står TV-en på med iransk såpeopera, og utenfor kjemper lillebroren med sløy øks mot en hard vedkubbe, mens høner og kalkuner kakler rundt ham.

– Jeg er ikke avhengig, sier Ali plutselig.

– Så hvor ofte røyker du opium?

– Når du spør sånn ... Ok. Så er jeg avhengig.

– Ja, hvor ofte?

To ganger om dagen. Du kan få tak i opium overalt.

BILLIG OG TILGJENGELIG: Opium er lett å få tak i Iran, til tross for forbudet. I noen tilfeller skal stoffet være rimeligere en øl. Foto: Harald Henden, VG

les også

Iranske kvinner slåss mot islamske lover

Lyssky salg

Iran ligger midt på smuglerruten fra Afghanistan til Europa. Afghanerne produserer 90 prosent av verdens opium, som kan brukes til å fremstille heroin. Stadig større mengder av det svært avhengighetsskapende stoffet forblir i Iran.

Ali byr VG på både te, tyrkisk baklava (en følgesvenn til opium, får vi vite), øl og vin («jeg har fransk») – og opium.

Vi takker ja til te.

Ali er selv en smugler. Ikke av opium, riktignok, men av alkohol som smugles over fjellene fra Irak i stor skala.

Han har et hemmelig lager av vodka, whisky, øl og vin. Slik tjener han godt nok til å kunne bygge seg et sommerhus ute på landsbygda, her vi er nå.

De som blir tatt for å drikke alkohol i Iran, risikerer piskeslag.

TE OG DOP: Teen trekker og opiumspipen varmes opp i skuret til Ali. Foto: Harald Henden, VG

Doper seg

– Mange er blitt tatt for det ene og det andre, men heldigvis aldri jeg, sier han.

Pipen er omsider varm. Ali holder opp glovarme kullbiter med tang under opiumen og tar noen skikkelige magadrag. Lukten brer seg i rommet. Søt og sterk på samme tid.

– Hvordan føles det?

– Det er doping. Jeg føler meg avslappet. Det forandrer ikke hva som skjer i hodet mitt, svarer Ali, mens svetten pipler i pannebrasken.

FATTIG: Mekanikeren Gholan fra Nord-Iran har vært arbeidsledig siden firmaet han jobbet for gikk konkurs for 15 år siden. Foto: Harald Henden, VG

Fattigdommen øker

I romjulen brøt det ut store protester over hele Iran. Titusener av mennesker tok til gatene for å vise sin misnøye mot høy arbeidsledighet, høye priser og korrupsjon. En årrekke med sanksjoner og internasjonal isolasjon har forverret situasjonen.

Gholan (55) rommer de fleste utfordringene i sitt liv: Han er arbeidsledig, fattig og narkoman.

55-åringen tar oss imot i huset der han bor alene, etter at moren gikk bort for fem år siden. Ytterdøren henger ikke fast i selve huset, og det meste er på halv fem. Han har knapt nok til seg selv, men blir synlig skuffet da vi takker nei til bevertning.

– Hva drømte du om som gutt? spør VG.

– En sunn og rik familie i et sunt og rikt land, svarer Gholan.

PRIMITIVT: Gholan sier han har lave forventninger til livet og lever et primitivt liv. Foto: Harald Henden, VG

les også

VG i Iran: Dette betyr protestene for landet

«Død og elendighet»

Ifølge Gholan er arbeidsledigheten og den økonomiske situasjonen grunnen til at flere ruser seg. 30 prosent av unge iranere er uten jobb, og 35 prosent av befolkningen er fattige.

Jeg blir trist da jeg ser de unge som begynner med dop. Jeg kan forutse fremtiden deres. All rusavhengighet ender i død og elendighet.

VG I IRAN: Fotograf Harald Henden og Midtøsten-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder