BOMBEFARE: De norske soldatene i Anbar viser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (53) hvordan de beskytter seg mot selvmordsbombere og miner i det farefulle ørkenområdet. Foto: Harald Henden, VG

Forsvarsministeren i Irak: Derfor trengs norske soldater

ANBAR (VG) Her får forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) se på nært hold hvordan norske styrker bidrar i kampen mot IS.

De norske soldatene i Camp Midgard bidrar i kampen mot verdens verste terrorhær, men da den norske forsvarsministeren kommer på besøk, skaper de hjemmekos ved å sette frem brunost og nystekte vafler. På veggen henger portretter av Dronning Sonja og Kong Harald.

Frank Bakke-Jensen (53) har flydd inn til militærleiren midt i ørkenen i Anbar-provinsen vest i Irak, der rundt 60 norske menn og kvinner hjelper den irakiske hæren med å bekjempe terrorgruppen IS.

Siden august 2017 har norske soldater vært stasjonert i den urolige regionen for å trene og rådgi irakiske sikkerhetsstyrker, som en del av den internasjonale koalisjonen mot IS.

VG får være med når en norsk statsråd for første gang besøker den militære kontingenten i Anbar.

«IS er ikke bekjempet»

– Det er viktig å huske på hvorfor vi er her: Verdenssamfunnet kunne ikke akseptere en terrororganisasjon som IS. Norge er i Irak for å gjøre sin del av jobben med å bekjempe den, sier Bakke-Jensen.

Den såkalte Islamske staten har tapt det meste av sitt territorium de siste årene, både i Syria og Irak. Men norske og utenlandske forsvarskilder med dyp innsikt i situasjonen på bakken, sier til VG at IS har gått over til en geriljakrig der de opererer i det skjulte.

MILITÆRBASEN: Den norske leiren Camp Midgard (her garasjebyggene) ligger i militærbasen Ain al-Asad i Anbar-provinsen. Basen drives av den internasjonale koalisjonen mot IS, og rommer også styrker fra USA, Frankrike og Danmark. Foto: Harald Henden, VG

I de enorme ørkenområdene i Anbar-provinsen, der de norske soldatene ferdes, finnes aktive IS-celler i hulesystemer under bakken. Hver uke tar IS livet av irakiske styrker.

– IS er ikke bekjempet. De har bare endret form. Derfor er det like viktig at vi bidrar til å stabilisere situasjonen i regionen, og er med på fortsettelsen. Vi vet ikke hvordan IS eventuelt vil dukke opp igjen, sier Bakke-Jensen.

les også

VG i Nord-Irak: Trener kurderne til kamp mot IS

– Hva er Norges viktigste bidrag?

– Dette er et forholdsvis lovløst teater. Vi er inne med skolerte soldater, befaler og offiserer som driver opplæring i menneskerettigheter og krigens folkerett.

Blir ut 2019 – minst

I sommer besluttet regjeringen å forlenge styrkebidraget i Irak til ut 2019. Målet er å gjøre irakerne i stand til å kunne forsvare seg selv. Men i den norske leiren i Anbar råder det en forventning om at styrken vil bestå enda lenger.

– Vår jobb er å rådgi og trene irakerne. Det kommer til å være behov for oss i lang tid fremover, slår den norske styrkesjefen Steinar Dahl fast.

Statsråd Bakke-Jensen sier til VG at «Norge vil ha et engasjement i Irak i lang, lang tid», men at spørsmålet er «i hvilken form».

GODE SKUSSMÅL: «Soldatene våre her nede påtar seg en risiko for eget liv og helse, for at vi som nasjon skal være med på å bekjempe trusselen IS», sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Harald Henden, VG

Britiske Christopher Ghika, nestkommanderende i den internasjonale koalisjonen mot IS, skryter av den norske innsatsen.

– Norge er en helt avgjørende koalisjonspartner. Norge har styrket kapasiteten til den irakiske hæren, og bidratt til å stabilisere regionen, sier Ghika til VG.

Høy kvinneandel

Den norske delegasjonen, deriblant forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (58) og Rune Jacobsen (57), sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FHO), blir vist rundt i militærbasen.

Inne i en garasje står de norske militærkjøretøyene med norrøne navn som «Valkyrje», «Heimdall» og «Mjolnir» stilt opp. De er klare til å «rulle ut» på oppdrag, så fort sandstormen og den dårlige sikten forsvinner.

SOSIAL SONE: Soldatene slapper av inne i det norske teltet med fotballspill på TV, kaffe og nystekte vafler. Statsråden og hans delegasjon tilbrakte natten i leiren. Foto: Harald Henden, VG

Sersjant Julie (24) fra Oslo, lagfører for sanitetslaget, viser oss ambulansen. Hittil har hun ikke hatt de mest krevende pasientene.

– Det går mest i overtråkk, knivkutt og dårlig mage. Det tyder på at det er et bra oppdrag, når vi har lite å gjøre, sier Julie.

les også

Norske spesialsoldater i Afghanistan: – De vi slåss mot, kjemper til døden

Pluss content

Den nåværende kontingenten i Anbar, den tredje i rekken, kom hit i august. Foreløpig har de ikke vært ute i skarpe situasjoner med irakerne, men hatt flere taktiske forflytningsoppdrag.

Utenlandskontingenten er blant dem i norsk forsvarshistorie med høyest kvinneandel, med sine om lag 15 kvinner.

– Å være kvinne her er ikke noe problem. Irakerne er imøtekommende, og behandler alle likt, sier Julie.

AMBULANSEN: Legen Katrine (39) viser frem ambulansen til forsvarssjefen og forsvarsministeren. Hun har tidligere tjenestegjort i Afghanistan. Foto: Harald Henden, VG

Kjører på verdens farligste veier

Statsråd Bakke-Jensen stopper opp ved en minesøkerrobot inne i garasjen. Han setter seg på huk ved en PC, og får i oppgave å styre roboten med en konsoll for å plukke opp en liksom-sprengladning fra bakken.

– Vår jobb er å søke etter veibomber og udetonerte eksplosiver, forklarer stormingeniør og lagleder Tore (31) fra Tromsø.

Soldatene er utstyrt med metalldetektor, hagle til å skyte ned droner, et lett maskingevær, en rekylfri kanon – og roboten som styres fra innsiden av kjøretøyet. Anbar-provinsen er farefull, og veiene de kjører på er blant verdens farligste.

– Det er en reell selvmordsbombetrussel. Både fra biler og folk, sier Tore.

Måtte skyte mot IS-selvmordsbiler

Det er kjent at den første gruppen soldater til Anbar, som var fra Telemark bataljon, havnet i skarpe situasjoner. Under frigjøringen av de siste IS-kontrollerte byene langs Eufratdalen i september 2017, skjøt de mot IS-styrker som kom kjørende i biler fulle av eksplosiver. IS-bilene eksploderte, men ingen nordmenn ble skadet.

Hendelsen ble diskutert hjemme, ettersom mandatet er å «trene og rådgi», ikke å delta direkte i kamphandlinger.

– Vi har mandat til å forsvare oss hvis vi blir truet. Vi går bak de irakiske styrkene. Men fronten er ingen rett linje i moderne strid, og særlig ikke overfor en terrororganisasjon, forklarer forsvarssjef Bruun-Hanssen til VG.

– Forventer du flere konfrontasjoner der nordmenn er til stede på bakken?

– Vi forventer alltid det, fordi vi må være forberedt. Men vi krysser fingrene for at vi unngår å havne der, svarer forsvarssjefen.

VG I IRAK: Fotograf Harald Henden og Midtøsten-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen.

PS! De norske soldatene ønsker ikke å oppgi fullt navn av hensyn til egen sikkerhet og videre militærkarriere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder