STORE FOLKEMENGDER: Bildet fra 25. oktober viser flyktninger og migranter som krysser åkre i Slovenia etter grenseovergangen fra Kroatia. Foto: Darko Bandic , Ap

Slik vil  EU styre flyktningstrømmen

Et hardt presset EU gikk natt til mandag inn for å bremse flyktningstrømmen til Europa. Her er de seks viktigste spørsmålene og svarene på hvorfor og hvordan de vil gjøre det.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

EU-landene Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Romania og Slovenia, samt Albania, Makedonia og Serbia, er enige om en samarbeidsplan på 17 punkter for å håndtere migranter og flyktninger på Balkan-halvøya, og minske presset på en allerede sprengt kapasitet i mange vesteuropeiske mottaksland.

Se alle hovedpunktene i egen faktaboks nederst i saken!

– Dette løser ikke hele problemet, men det er et bidrag i en fornuftig måte i å håndtere flyktningene på, sa Tyskland forbundskansler Angela Merkel på en pressekonferanse etter møtet.

1. Hvorfor er det behov for en samarbeidsplan?

Over 500.000 flyktninger og migranter har ankommet Hellas så langt i 2015. Over 680.000 har ankommet Europa via havveien så langt i år, ifølge IOM (International Organization for Migration). Den mest representerte nasjonaliteten er syrere, men flyktninger og migranter fra Irak og Afghanistan utgjør også en stor del av tallene.

Har du sett?: Hvorfor flyr de bare ikke?

Flertallet ønsker seg til land som Tyskland og Sverige. Flyktningene og migrantene bruker rutene gjennom Hellas og Balkan-landene for å komme seg dit.

IMPROVISERT: Mottakssystemet i Tyskland (her fra en improvisert flyktningleir utenfor Hamburg) er sprengt. Rundt én million flyktninger og økonomiske migranter regnes å ankomme i løpet av 2015. Foto: Axel Heimken , Afp

Men både Tyskland og Sverige sliter med å ta inn det store antallet flyktninger og migranter som ankommer landene for å søke om asyl. Gjennom september ankom så mange som 10.000 asylsøkere Tyskland på daglig basis.

Jean-Claude Juncker, president i Europakommisjonen, har lagt vekt på at det må bli slutt på at EU-landene ved å sende flyktningstrømmen videre, overlesser ansvaret på sine naboland. De 11 landene skal nå avstå fra å tilrettelegge for at migranter beveger seg til et annet lands grense, uten at de har fått tillatelse av dette landet.

Ungarn har allerede stengt sin sørlige grense mot Serbia, noe som har ført til at flyktningene og migrantene har valgt å dra om Kroatia i ferden nordover.

Også de har innført strengere grensekontroller, som har gjort at flere flyktninger og migranter har blitt strandet i kummerlige forhold mellom den serbiske grensen og Kroatia, uten mulighet til å bevege seg videre.

Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, har vært en pådriver for å få på plass en løsning for de mange tusen flyktningene og migrantene før vinteren setter inn for fullt.

En av Norges fremste EU-eksperter, professor og leder for Europaforskning ved Universitetet i Oslo, Erik Oddvar Eriksen, mener at samarbeidsavtalen kommer for sent. Han er likevel positivt innstilt til hva som foreslås i den 17 punkter lange planen.

GÅENDE TIL FOTS: Flyktninger og migranter går gjennom åkre i Slovenia etter at de ble tillatt å slippe inn fra Kroatia. Foto: Darko Bandic , Ap

– Avtalen kommer selvsagt altfor sent. Men mange av disse landene sliter med ressurser, og nå får de tilført midler som muliggjør at de kan overholde Schengen-avtalen som de skrev under på. Sånn sett er det veldig positivt og kan bidra i riktig retning, sier Eriksen til VG.

2. Hva er stridighetene mellom landene på Balkan?

Flere av Balkan-landene har uttrykt at man er avhengig av konkrete tiltak i de neste ukene for at EU-samarbeidet ikke skal «falle sammen». I Slovenia, med sine to millioner innbyggere, har det kommet over 60.000 flyktninger og migranter i løpet av noen få dager, etter at Ungarn 17. oktober også stengte grensen sin mot Kroatia.

Gamle feider har også blitt brakt til live i lys av flyktningstrømmen: I september måtte det megling fra EU-diplomater for å gjøre slutt på en handelsblokade mellom de tidligere fiendene Kroatia og Serbia, og for å roe ned retorikken der serbiske politikere sammenlignet sine kroatiske kolleger med Nazi-Tyskland for å ha delvis stengt grensene sine.

Landene har tidligere uttrykt misnøye med samarbeidsavtalen de nå har skrevet under på. Den kroatiske statsministeren, Zoran Milanovic har sagt at en slik type rådføring mellom landene på Balkan var «umulig».

FARLIG FERD: Nær 300 mennesker har mistet livet på kryssingen mellom Tyrkia og Hellas i overfylte båter. Senest 25. oktober druknet to barn og en kvinne da båten deres sank utenfor den greske øya Lesbos. Rundt et dusin andre, for det meste afghanere, er fortsatt savnet. Foto: Aris Messinis , Afp

Fikk du med deg?: Derfor skaper Øst-Europa EU-splittelse

Også Alexander Vucic, Serbias statsminister, sa foran møtet at regjeringen hans vil fortsette å legge til rette for transport av migranter til den kroatiske grensen.

– Spørsmålet er hva vi skal gjøre med de menneskene som ikke vil bli værende i landene våre. Skal vi putte dem i fengsel? Det er et nøkkeltema og problem for oss, sa Vucic, ifølge Wall Street Journal.

3. Skal flere sendes tilbake?

Arbeidet med å tilrettelegge for retur av migranter som ikke har behov for beskyttelse, trappes opp. EU-landenes retursamarbeid med Afghanistan, Bangladesh, Irak og Pakistan styrkes, og migranter fra disse landene skal raskere sendes tilbake til sine respektive hjemland.

4. Skal flyktningene og migrantene frarådes fra å komme til Europa?

Samarbeidsavtalen går i hvert fall inn for å ta i bruk «alle mulige kommunikasjonsverktøy» for å informere flyktninger og migranter rundt nåværende regler, som også innebærer deres rettigheter og plikter. Avtalen går spesielt inn for å gi flyktninger og migranter informasjon om hva som er konsekvensene av å nekte å bli registrert, gi fingeravtrykk og ved å nekte å søke beskyttelse der de er.

Land som Danmark har laget en reklamekampanje som advarer flyktninger og migranter om å komme til landet.

5. Hva vil samarbeidsavtalen ha å si for Hellas?

Over 500.000 av de 700.000 flyktningene og migrantene som har ankommet Europa i år, har kommet via Hellas. Et av de sentrale punktene i samarbeidsavtalen er at den totale mottakskapasiteten skal økes til 100.000 langs flyktningruten på Vest-Balkan og i Hellas. Mottakskapasiteten i Hellas økes til 30.000 plasser innen året er omme. FNs flyktningkontor bidrar med boligstøtte og vertsfamilieprogram for ytterligere minst 20.000 mennesker. Frontex' støtte styrkes betraktelig til registrering og fingeravtrykk i Hellas.

Alexis Tsipras, Hellas' statsminister, sa han var fornøyd med utfallet av forhandlingene, ifølge InCyprus. Hellas er tidligere blitt kritisert av EU for å gjøre en dårlig jobb med å håndheve Schengen-loven ved å ikke registrere de nye ankomne flyktningene og migrantene.

6. Hva skal gjøres for å forhindre at flyktninger drukner på ferden fra Tyrkia til Hellas?

Så langt har over 3.100 flyktninger og migranter mistet livet i ferden over Middelhavet. Per 16. oktober har 278 mennesker mistet livet i den noen kilometer lange kryssingen fra Izmir i Tyrkia til den greske øya Lesvos, ifølge tall fra IOM (International Organization for Migration).

Den nye EU-avtalen går inn for å ekspandere Frontex sin (EUs grensemyndigheter) tilstedeværelse i Egeerhavet, og også styrke Frontex sin hjelp til Hellas med å registrere og få flyktninger til å avgi fingeravtrykk.

Samtidig har Hellas' statsminister Alexis Tsipras, og flere andre statsoverhoder på Balkan, uttrykt misnøye med at Tyrkia ikke deltok i EU-møtet, og argumentert med at en løsning i flyktningkrisen ikke vil komme på bordet uten Tyrkias deltagelse.

Flere har ment at Tyrkia holder nøkkelen til en løsning. Angela Merkel var senest for en uke siden i Tyrkia for å holde samtaler med landets statsminister Ahmet Davutoglu om pengehjelp fra EU i bytte for tiltak fra Tyrkias regjering om å forbedre sine asyl- og dokumentasjonsprosedyrer og øke tilstedeværelsen av grense- og kystvakter.

En avtale er fortsatt ikke på bordet.

Kilder: Reuters, NTB, Associated Press, The Guardian, International Organization for Migration, UHNCR, InCyprus, Wall Street Journal, EU-forsker Erik Oddvar Eriksen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder