Valgsjokk i Colombia: Nei til fredsavtale

Norsk eks-statsråd bidro i forhandlingene: – En utrolig skuffelse

FARC og regjeringen varsler videre forhandlinger

Colombias velgere har gitt tommelen ned til den historiske fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen.

Det viser de offisielle resultatene når samtlige av valglokalene er innrapportert.

Ja-siden endte til slutt på 49,8 prosent av stemmene, mens 50,2 prosent stemte nei til avtalen. Færre enn 54.000 stemmer skilte ja- og nei-siden, ifølge NTB.

Resultatet er stikk i strid med det regjeringen ventet. Målinger gjort på valgdagen har vist at ja-siden lå an til å vinne med over dobbelt så mange stemmer som nei-siden.

På innsiden av norsk fredsdiplomati: Les hele historien om de norske diplomatenes spektakulære oppdrag i jungelen

Foreløpig sier ikke resultatene noe om valgdeltakelsen.

Før valget gjorde president Juan Manuel Santos det klart at det ikke finnes noen plan B dersom det colombianske folket valgte å avvise den historiske avtalen mellom regjeringen og Farc-geriljaen.

Presidenten: – Gir ikke opp

Etter det sviende nederlaget lover likevel presidenten å fortsette arbeidet for varig fred i landet.

Bakgrunn: Skjebnesøndag i Colombia

Santos har nå beordret sine forhandlere om å dra tilbake til Cuba, hvor fredsavtalen ble utformet. Der skal de drøfte veien videre sammen med FARCs forhandlere.

– Jeg gir ikke opp. Jeg vil kjempe for fred til den siste dagen i min periode, sier presidenten.

Det historiske bildet: Her signerer de norsk-forhandlet Colombia-avtale

Heller ikke FARC-leder Rodrigo Londoño planlegger å skrinlegge forhandlingene som følge av det overraskende resultatet.

Overfor et samlet pressekorps i hovedstaden Bogota beklaget han at «den destruktive makten til de som dyrker hat og bitterhet har påvirket meningene til det colombianske folket».

– Freden vil seire, sier FARC-lederen.

Fryktet politisk parti

Fredsavtalen, som ble undertegnet forrige mandag etter to års forhandlinger med Norge og Cuba som tilretteleggere, skulle gjøre slutt på det som regnes som den siste store væpnede konflikten på den vestlige halvkule.

Selv om se siste meningsmålingene før valgdagen viste at 66 prosent av velgerne ville godta avtalen, har colombianerne vist stor misnøye til resultatet av fredsforhandlingene.

Les også: Colombias barn betaler en høy pris for krigen

Dersom folket hadde godtatt avtalen, ville FARC-geriljaen avvæpnes og bli et politisk parti.

Kritikerne mener det er urimelig at en gruppe som er stemplet som terrorister, nå skal ønskes velkommen inn i det politiske systemet.

Holmås: – Utrolig skuffelse

Norge har spilt en sentral rolle som tilrettelegger for avtalen. Blant de involverte har tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV) vært.

– For alle som har vært hardest rammet i den lengstvarende borgerkrigen i Latin-Amerika, er dette en utrolig skuffelse. Særlig ofrenes organisasjoner som har vært avgjørende for at fredsavtalen kom på plass, må se på at fred og et lenge etterlengtet rettsoppgjør nok en gang blir utsatt, sier Holmås til VG.

– Det er helt nødvendig at Norge og resten av verden støtter opp om det splittede colombianske folket, og at landets ledere og opposisjon snur hver stein for å se hva som skal til for å bygge videre på det som er oppnådd gjennom fredsprosessen og samles om en løsning som kan få flertakk i folket, sier han videre.

– Alternativet er antakelig en enda blodigere og mer uforsonlig fremtid. Det er det bare krigshissere som tjener på.

Også organisasjonen Caritas Norge har bidratt i forhandlingene. Generalsektretær Martha Rubiano Skretteberg kaller folkeavstemningen en katastrofe.

– Dette er en katastrofe for Colombia. En avtale som det har tatt fire år å forhandle seg frem til har nå blitt verdiløs. Dette er et veldig stort tilbakeskritt og freden virker nå mer uoppnåelig enn den har gjort på mange år. Jeg ser ikke lenger for meg en løsning de nærmeste årene, sier hun.