Underhuset stemte nei til brexit - mistillitsforslag mot May

LONDON/OSLO (VG) Det britiske parlamentet sier nei til Theresa Mays brexit-avtale med EU. Dermed går Storbritannia inn i en ny usikker periode

De folkevalgte i Underhuset stemte tirsdag kveld over utmeldingsavtalen Storbritannias statsminister har forhandlet frem med EU.

Det endte med et sviende nederlag for statsminister Theresa May. Hennes avtale ble, som ventet, stemt ned.

Bare 202 stemte for avtalen. 432 stemte mot avtalen.

Det betyr at mange av Mays egne partimedlemmer, 118 for å være nøyaktig, stemte mot henne. Også dette som ventet.

– Underhuset har talt og regjeringen vil lytte til Underhuset, var Mays umiddelbare kommentar til resultatet.

Mistillitsforslag

Hun fortsatte med å si at det britiske folk fortjener en rask avklaring på hva som nå kommer til å skje.

– Resultatet forteller oss hva parlamentsmedlemmene ikke ønsker, men sier ingenting om hva de faktisk ønsker seg, sa May, som la til at hun nå vil gå i diskusjoner med både opposisjonspartiene og EU for å finne alternative løsninger.

Hun gjorde det også klart at hennes regjering nå trenger å vite om de har tillit i Parlamentet til å fortsette.

Oposisjonsleder Jeremy Corbyn ga klart uttrykk for at han mener de ikke har tillit.

– Dette er det største tap i Underhuset for en regjering siden 1920-tallet, sa Labour-lederen.

Dermed blir det mistillitsdebatt i Underhuset allerede i morgen, og en avstemning om dette er ventet klokken 20, norsk tid.

Ifølge The Guardian er dette det største tapet i Underhuset for en regjering i hele «den demokratiske æraen».

- Viktigste avstemningen i karrierene våre

Før avstemningen gikk Theresa May på talerstolen i et siste desperat forsøk på å redde den.

– Det hviler et tungt ansvar på hver og en av oss. Det er en historisk avgjørelse som får betydning for vårt land i flere tiår fremover, sa May, som advarte mot to nye måneder med usikkerhet for britene.

For å unngå det sa hun videre at de folkevalgte bare har ett valg; Å stemme for hennes avtale, i det hun omtaler som den viktigste avstemningen i deres politiske karrierer. Slik gikk det altså ikke.

– Hvis ikke risikerer vi at vi ikke får noen avtale, eller at det ikke blir noe brexit, advarte May, som flere ganger minnet politikerne på at det britiske folk fortjener å få sin mening hørt etter at de i en folkeavstemning i 2016 stemte for at landet skal melde seg ut av EU.

– Parlamentsmedlemmene må innfri sitt ansvar, avsluttet May med, uten at flertallet altså hørte på henne.

Flere ganger under talen ble hun avbrutt av buing, latter og tilrop, men også jubel, fra parlamentsmedlemmene, slik vanlig er i Underhuset. Enkelte ganger var likevel volumet så høyt at ordstyreren måtte be folk dempe seg.

Opposisjonsleder Jeremy Corbyn ser derimot helt annerledes på det. I sitt sluttinnlegg sa han løsningen vil være å stemme nei, for så å utløse et nyvalg. Han antydet også at han ser for seg nye forhandlinger med EU.

Demonstranter

Mens May og de andre politikerene er samlet i Underhuset har demonstranter, både for og mot Brexit, samlet seg på utsiden. På vei inn i Parlamentet møtte VG også demonstranter som har reist fra andre europeiske land for å delta.

De gjør alle det de kan for å bli hørt, og med jevne mellomrom kan jubel og applaus fra utsiden høres inne i Parlamentet.

VG er på plass i Palace of Westminster og har i en pressebrief i ettermiddag fått vite at mandag om en snau uke er en nøkkeldato. Da må May melde til Underhuset hva hennes neste trekk er.

Fra Brussel kommer i kveld beskjeden om at Jean-Claude Juncker rydder kalenderen i morgen. Han er EU-kommisjonens president og en av dem Theresa May forhandler med. Det tyder på at EU er klare for å møte May i morgen, dersom hun skulle ha anledning til det.

EU har hele tiden holdt døren åpner for at Storbritannia kan stanse brexit og fortsette å være medlem i EU.

Etter avstemningen uttalte Juncker at sjansene for en brexit uten en avtale med EU nå har økt.

Syv veier videre

Ifølge NTB er dette de syv mest sannsynlige scenarioene for veien videre nå som Mays avtale har fått tommelen ned:

1. Nye forhandlinger

May tolker Underhusets nei som et krav om en bedre avtale. Nye samtaler med EU kommer i gang, samtidig som dramatikken øker idet klokken ubønnhørlig tikker ned mot fristen. Utgangspunktet er at Storbritannia automatisk trer ut av EU ved midnatt norsk tid den 29. mars, med eller uten avtale. Skjer det uten avtale starter automatisk en overgangsperiode som gjør at ting ikke vil endre seg umiddelbart.

2. Norge pluss

Sonderinger i etterkant av avstemningen viser at et flertall av de folkevalgte er villige til å støtte en brexitavtale som legger opp til en tettere tilknytning til EU etter skilsmissen. May går i samtaler med EU om en såkalt «Norge pluss»-modell der Storbritannia i likhet med oss blir med i det indre marked, men der britene i tillegg blir med i EUs tollunion.

3. Nyvalg

Labour reiser mistillit mot statsministeren og hennes regjering. May taper voteringen, går av og utlyser nyvalg. Et slikt scenario vil høyst sannsynlig også innebære at Storbritannia må be EU om å gå med på å utsette utmeldingen for å gi neste regjering tid til å stake ut en ny kurs.

4. Ny folkeavstemning

May har blankt avvist dette alternativet, men et slikt krav kan få fornyet aktualitet med et nederlag tirsdag. En ny folkeavstemning vil neppe la seg gjennomføre før den 29. mars, så EU må trolig i så fall gå med på å utsette skilsmissen.

5. Styrt «no deal»

May blir sittende som statsminister. Hun konkluderer med at det ikke er mulig å oppnå mer i forhandlingene med EU, men hun er heller ikke villig til å utsette eller avlyse utmeldingen. I stedet tar hun en beslutning om å styre Storbritannia mot en mest mulig kontrollert skilsmisse uten avtale. Et slikt scenario vil trolig møte massiv motstand i Underhuset.

6. Kaotisk «no deal»

De folkevalgte har sagt nei til Mays avtale, men ingen andre alternativer har flertall. Dermed er Underhuset lammet, og Storbritannia kastes ut i en kaotisk skilsmisse uten avtale, simpelthen fordi det er dette alternativet som automatisk blir utfallet hvis ingenting annet besluttes.

7. Ingen utmelding

EU-domstolen fastslo i desember at britene har rett til å avlyse utmeldingen dersom de skulle ønske det. Det kan skje ved en ny folkeavstemning som gir flertall for å bli værende i EU, eller en beslutning i Underhuset om overse forrige folkeavstemning og avlyse utmeldingen.