LEDSAGET: VG reiste sammen med 15 andre journalister og minst like mange soldater, presserådgivere og nødhjelpsarbeidere til områder rundt den kurdiske enklaven Afrin. Her fra byen Azaz.

LEDSAGET: VG reiste sammen med 15 andre journalister og minst like mange soldater, presserådgivere og nødhjelpsarbeidere til områder rundt den kurdiske enklaven Afrin. Her fra byen Azaz. Foto: Ingeborg Huse Amundsen

Kommentar

«Embedded» med tyrkiske myndigheter

KILIS (VG) Jeg har vært på tre dagsturer i Nord-Syria i regi av tyrkiske myndigheter. Er jeg dermed en del av deres krigspropaganda?

Ingeborg Huse Amundsen
Midtøsten-korrespondent i VG
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I helgen møtte jeg tyrkiske soldater som kriger mot kurderne i Nord-Syria. Myndighetene i Ankara ville vise oss journalister hvordan de har erobret ny grunn siden de startet sin militæroffensiv mot Afrin i januar. Tyrkias mål er å rydde den kurdiske militsen YPG vekk fra grensene, som landet mener er terrorister i ledtog med det forbudte kurderpartiet PKK.

Vi skulle på «sightseeing», fortalte en presserådgiver til meg. Vi kjørte i konvoi eskortert av en militærtanks og væpnede soldater fra den tyrkiske hæren og deres allierte Free Syrian Army. Alltid med det røde tyrkiske flagget godt synlig.

les også

Her kriger tyrkiske soldater i Nord-Syria

Dette er tredje gang jeg reiser til Nord-Syria i regi av tyrkiske myndigheter. De har tatt med meg til flyktningleiren Atme, der jihadistene Hayat Tahrir al-Sham råder grunnen, og til Jarablus, som Tyrkia erobret fra IS i 2016. I min dekning har jeg vært helt åpen om omstendighetene.

Det er med ambivalens jeg har takket ja til å delta, og til å være «embedded», som vi kaller det da en journalist tilslutter seg militæret i en væpnet konflikt. Uttrykket ble kjent under USAs invasjon av Irak i 2003, da 775 pressefolk reiste sammen med de amerikanske styrkene. De hadde undertegnet en kontrakt om hva de kunne skrive og vise.

les også

Syrisk flyktningleir angrepet: «Ingen steder er trygge lenger»

Noen vil kanskje hevde at VG lar seg bruke av det tyrkiske propagandamaskineriet. Tyrkia har vist en mesterlig evne til å styre dekningen av Afrin-offensiven, og nasjonale medier (der fri presse knapt finnes) gjengir villig krigens bragder. Hele 89 prosent av den tyrkiske befolkningen støtter Afrin-offensiven, ifølge en lokal spørreundersøkelse.

Men VG er ikke under sensur eller på kontrakt, og vi kan benytte oss av en slik tur til å stille kritiske spørsmål og problematisere selve opplegget.

les også

Tyrkia-offensiven: Gikk for å be – så kom raketten

Vi velger å dra fordi det er vår beste sjanse til å dekke Tyrkias offensiv mot Nord-Syria. Dessuten er vi interessert i hvordan Tyrkia begrunner sin egen krig.

Men hva med den andre parten, hvorfor er vi ikke sammen med den kurdiske militsen? YPG er en ikke-statlig aktør, i et område som ikke anerkjennes av statene rundt. Å reise til Afrin på egen hånd er potensielt livsfarlig, og anses som ulovlig av både Tyrkia og Syria. Derfor har svært få medier gjort det.

Heldigvis har VG kunnet intervjue YPG-militsen via telefon. I Nord-Irak har VG dekket kampen mot IS sammen med kurdiske peshmerga-styrker.

les også

Han leder forsvarskrigen mot tyrkiske bombefly: Dette er et blodbad

Når vi dekker krig og konflikt, er vi ofte i felt sammen med én side. Ikke for å favorisere eller ta standpunkt, men for å kunne få tilgang til stedet og minimere risiko. Ingenmannsland finnes ikke. Alternativet til å være «embedded», er ikke å være til stede i det hele tatt. Da velger vi det første.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder