PROTEST: En student møter motstand fra sikkerhetsmyndighetene under en demonstrasjon i Alger den 26. februar. Foto: RYAD KRAMDI / AFP

Algeries unge har fått nok: «Derfor har vi tatt til gatene»

BEIRUT (VG) Åtte år etter massive folkemengder felte autoritære ledere i den såkalte «arabiske våren», øker motstanden mot Algeries aldrende leder for hver dag som går. Her forklarer unge algeriere hvorfor de demonstrerer.

Artikkelen er over ett år gammel

– Det internasjonale samfunnet har sett på algeriere som stilltiende i lang tid, men nå beviser vi at vi bestemmer over vår egen skjebne. Algeria er på vei mot radikal forandring både sosialt og politisk. Vårt sinne vil ikke slukne, sier demonstranten Massinisssa Benlakehal til VG.

Det er åtte år siden autoritære og seiglivede ledere i Tunisia, Libya og Egypt måtte gi etter for massiv folkelig motstand og opptøyer under de arabiske opprørere i 2011. Mens revolusjonsforsøkene som spredde seg i Nord-Afrika og Midtøsten ble omtalt som brikker i et dominospill, falt aldri regimet i Algerie.

Den aldrende lederen Abdelaziz Bouteflika (nå 82) klarte å roe protestene i 2011 etter løfter om reformer.

NESTEN IKKE SYNLIG: Algeries president Abdelaziz Bouteflika (82) her fotografert i 2017. Foto: RYAD KRAMDI / AFP

Blodig historie og en president i rullestol

Afrikas største land, Algerie, har en svært blodig historie. Etter en åtte år lang og svært brutalt frigjøringskrig rev landet seg løs fra Frankrikes kolonisering.

Etter at en rekke demokratireformer ble innført som følge av demonstrasjoner på slutten av 80-tallet, vant islamistpartiet FIS valget i 1991. Militæret grep inn, noe som utløste en borgerkrig som tok opp mot 200.000 menneskeliv mellom 1992 og 2002.

Da Abdelaziz Bouteflika, støttet av militæret, vant presidentvalget i 1999 fikk han tusenvis av islamister til å legge ned våpnene.

Nå har Boutefliks popularitet fra den gangen surnet. Ikke bare er han upopulær, han er også lite synlig og syk.

Den 10. februar kunngjorde Bouteflikas at han stiller som kandidat til en femte presidentperiode i valget i april. Den 22. februar demonstrerte titusenvis mot beslutningen i hovedstaden Alger, og sinnet spredde seg videre til andre byer.

De siste ukene har VG vært i kontakt med unge folk i Algerie for å forstå mer av frustrasjonen de nå uttrykker.

Et vitne beskrev de aller første demonstrasjonene i hovedstaden Alger slik:

– Den første dagen var helt fredelig, men på dag tre økte politiet sin tilstedeværelse over hele byen. De begynte å konfiskere mobiltelefoner og bruke tåregass mot demonstrantene. Flere titalls ble arrestert.

HELE LANDET I DEMONSTRASJON: Flere titalls tusen mennesker har de siste ukene forsøkt å tvinge landets president fra makten. Foto: Imagespic/ABACA / ABACA

«En algerisk drøm og stjålen stolthet»

24. februar reiste Bouteflika til Sveits, tilsynelatende for å gjennomgå en helsesjekk, noe han har gjort en rekke ganger de siste årene. Med presidenten ute av landet økte motivasjonen blant demonstrantene og håpet om at de kanskje ville lykkes.

Tre dager senere, den 27. februar, snakket VG med demonstranten Moumene Khelil.

– Regimet gjorde en historisk feil ved å føre Bouteflika opp for det neste presidentvalget, og det ført til de massive protester. Jeg vil fortsette å protestere, så lenge det autoritære regimet sitter ved makten, sa han.

– Hvorfor demonstrerer du?

– Som menneskerettighetsaktivist er min motivasjon åpenbar. Men som innbygger i Algerie vil jeg også være med i den algeriske drømmen om et bedre liv. Vi føler at vår stolthet er stjålet, og nå vil vi ta den tilbake, sa han.

KAMPER: Demonstrantene i Algerie har blitt møtt med tåregass og vannkanoner. Bildet er fra 1. mars. Foto: RYAD KRAMDI / AFP

Menneskerettighetenes kår i landet er svært dårlige. Ytringsfrihet kriminaliseres av landets lover ved at staten forfølger innbyggere som «fornærmer presidenten». eller «fornærmer offentlige tjenestemenn» Demonstrasjoner har vært forbudt siden 2001. Myndighetene vanskeliggjør også arbeidet til en rekke organisasjoner som jobber for menneskerettigheter i landet.

Ved månedsskifte fortsatte demonstrasjonene å økte i styrke og omfang.

82 år gamle Bouteflika forsøkte i et brev til demonstrantene å nå ut med et budskap som i hans øyne var imøtekommende: «Jeg har hørt på de ektefølte ropene til demonstrantene, spesielt til de mange tusen unge som har spurt meg om dette landets fremtid», skrev han.

Det nyttet ikke. Demonstrantenes sinne retter seg nemlig ikke bare mot den syke presidenten.

Hvem styrer egentlig landet?

De siste årene har Algerie, som tradisjonelt har vært rikt på olje og gass, blitt rammet av det globale oljeprisfallet, noe som har ført til kutt i statlige subsidier. Samtidig er halvparten av Algeries befolkning under 30 år og arbeidsledigheten blant de unge er svært høy.

De unge demonstrantene mener Bouteflika i praksis ikke har styrt landet de siste årene på grunn av sin dårlige helse, og at en elite av forretningsmenn, militære ledere, etterretningsfolk og politikere trekker i trådene for å utnytte landets rikdom for å berike seg selv.

Derfor er protestene ikke bare et forsøk på å felle presidenten på toppen, det er et større forsøk på revolusjon ved å endre maktstrukturen i landet.

ADVOKATER I PROTEST: Politiet slår til mot en demonstrasjon startet av Algeries advokater og journalister den 7. mars. Foto: RYAD KRAMDI / AFP

«Historisk kamp mot systemet»

Forrige helg økte demonstrasjonene ytterligere. Fredag demonstrerte titusenvis i sentrum av Alger. Opprørspoliti brukte tåregass, flere ble skadd, men det dempet ikke sinne i befolkninger.

Etter helgen beskrev demonstranten og journalisten Massinisssa Benlakehal det han så overfor VG.

– Dette er de største demonstrasjonene som noen gang har funnet sted her, og det er et historisk hvordan befolkningen nå står imot systemet som har bestemt her siden 1988, sa han.

Dagen før, søndag, meldte statlige medier at Bouteflika var formelt er registrert som presidentkandidat. Men i et forsøk på å tilfredsstille demonstrantene uttalte Bouteflika at dersom han ble gjenvalgt, «lover han å ikke sitte ut hele presidentperioden på fem år».

Demonstrantene lot seg igjen ikke stilne.

– Protestene har økt i styrke blant annet fordi Algerias politikere ikke har vist noe forståelse for demonstrantene. De omtaler oss som idiotiske og dumme, mens det faktisk er motsatt. Demonstrantene er smarte, unge mennesker som er politisk bevisste. Demonstrantene har også momentum nå fordi kravene deres er berettiget og så etterlengtet.

les også

Regjeringen vil at IS-krigerne skal dømmes der de er

Håpefulle i forkant av nye demonstrasjoner

Fredag er det igjen ventet massivt fremmøte i en rekke byer i Algerie.

Blant de unge algerierne VG har snakket med, er stemningen positiv. De tror deres krav kan bli møtt.

Skjer det er Algeries fremtid fortsatt usikker.

Demonstrantene vet at opprørene i regionen i 2011, i flere tilfeller førte til brutale motrevolusjoner og at de gamle maktelitene klarte å stable seg på bena igjen.

Det hindrer likevel ikke Algeries unge i å forsøke.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder