I BOLIGOMRÅDER: Kinas er blant landene som satser mest på kullkraft. Spesielt for Kina er at kraftverkene ofte er bygget i tett bebodde områder, som her i Beijing. Det gjør det vanskeligere å få på plass rensesystemer ved kraftverkene. Foto: Reuters

Kullkraft skal løse energikrisen: Vil bygge «gigakraftverk»

Befolkningsøkning og rekordhøye oljepriser har gitt den engang så utskjelte kullkraften en ny vår. Miljøaktivister protesterer, men til liten nytte.

ARTIKKELEN ER OVER 11 ÅR GAMMEL

Antall verdensborgere vil ha steget med om lag tre milliarder innen 2050, året da verdens samlede CO2-utslipp etter planen skal være halvert.

Samtidig lever 1,6 milliarder mennesker fremdeles uten tilgang på elektrisitet, mens land i sterk utvikling, som Kina og India, krever mer energi.

Behovet for mer og billig kraft har fått en rekke land til å vende seg mot det mange miljøforkjempere mener er gårsdagens teknologi, nemlig kullkraft.

- Galskap

Kraftproduksjon står for 40 prosent av utslippene på verdensbasis og kull-løsningen faller ikke i god jord hos miljøbevegelsen.

- Vi er nødt til å si at her går grensen, og vi kommer ikke til å fortsette fordi det er galskap å krysse den, sier Connor O'Brien, talsmann for protestaksjonen mot et planlagt kullkraftverk i Kent i Storbritannia.

Kraftverket er det første kulldrevne som er planlagt bygget i landet på 30 år.

Protestaksjonen har likesinnede i Australia, Tyskland, Canada og USA. Miljøaktivistene taler imidlertid for døve ører.

Kina dekker allerede deler av sitt energibehov ved hjelp av kull, og India har planer om å bygge åtte ny såkalte «gigakraftverk». Til og med i De forente arabiske emirater som tradisjonelt har hatt mer enn nok energi i form av olje, ble det i forrige måned bestemt å bygge et kullkraftverk for å møte etterspørselen.

- Ingen alternativer

I Vesten har kullkraftverk lenge hatt et dårlig rykte på grunn av de høye utslippene. Nå er dette synet i ferd med å endre seg.

I tillegg til Storbritannia har også Tyskland og Ukraina planer om å bygge nye kullkraftverk.

- Det lover ikke godt for fremtidens utslipp, men det finnes i realiteten ingen andre alternativer. I motsetning til andre energikilder kan utvinningen av kull faktisk trappes opp, sier Francisco Blanch i rådgivningsselskapet og investeringsbanken Merrill Lynch.

Miljøaktivister har lenge pekt på at fornybare energikilder som vindkraft i større grad bør utnyttes. Tidligere visepresident, nobelprisvinner og miljøforkjemper Al Gore har tatt til orde for at USA bør gå over til å ta i bruk fornybar energi innen ti år. Begge de to presidentkandidatene ved høstens valg har i utgangspunktet sluttet seg til dette.

Likevel har de høye oljeprisene presset fram bygging av 28 nye kullkraftverk i USA og flere er på vei.

CO2-lagring dyrt

I lys av dette jobber forskere med å utvikle teknologi for CO2-fanging og - lagring. Etter planen skal CO2 kunne lagres i bakken, for eksempel i tomme oljebrønner.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at alle kullkraftverkene må få på plass en slik teknologi om CO2-utslippene skal halveres innen 2050.

Den norske regjeringen har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha full CO2-lagring innen 2014.

Analytikere tror imidlertid det kan ta tid før resten av verden følger etter.

- Jeg tror ikke at mer enn halvparten av kullkraftanleggene i Kina har fått på plass systemer for CO2-lagring i min levetid, sier 45 år gamle Sankar Bhattacharya, senioranalytiker i IEA.

Peter Taylor, medforfatter av IEA-rapporten «Perspektiver på energiteknologi» er heller ikke optimistisk.

- Jeg tror man må innse at det eneste vi kan klare er å stabilisere temperaturene i verden på et høyere nivå enn dagens. Deretter får vi se hva konsekvensene blir, fastslår han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder