Norge, Sverige og Finland enige om spion-samarbeid mot Russland

UTENRIKS

ANTALYA (VG) Naboforholdet blir tettere når de militære etterretningstjenestene i Norge, Sverige og Finland inngår et samarbeid.

Publisert: Oppdatert: 14.05.15 15:08

Beslutningen ble kjent under NATOs utenriksministermøte i Tyrkia.

Utenriksminister Børge Brende sier til VG at et tettere praktisk og politisk samarbeid med Sverige og Finland er viktig for NATO.

– Her har Norge vært en pådriver. Det viktig for Norge og for alliansen som helhet. Svensk og finsk deltakelse i luftpatruljering i regi av NATO er et godt eksempel, sier Brende.

Både Sverige og Finland har i ulike sammenhenger samarbeidet med NATO, blant annet med soldater til kampen mot Taliban og for å skape stabilitet i Afghanistan. Dette er første gangen det inngås et formelt samarbeid om utveksling av etteretningsopplysninger, men det er fortsatt et langt stykke å gå før Sverige og Finland eventuelt tas opp som NATO-medlemmer.

– I dag har vi diskutert hvordan vi kan videreutvikle vårt samarbeid med våre nære partnere Finland og Sverige. Vi er enige om å se på måter å konsultere mer, og dele informasjon om det som skjer i Østersjøen og i det større området, slik at vi har et mest mulig fullstendig bilde. Vi vil også se på hvordan vi kan gjøre flere felles øvelser, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Det er liten tvil om at Stoltenberg her sikter til den økte russiske aktiviteten over Østersjøen selv om Russland ikke nevnes direkte.

Les også: Russland trapper opp atomtrusler mot NATO-landene

Det har lenge vært et kjølig drag av kald krig over Østersjøen. Nå er det bekreftet at de nordiske landene inngår i NATOs etterretningsplaner mot Russland. For mange kan dette virke som et finsk brudd med en nøytralitet i forholdet til den mektige naboen i øst, Russland.

– Omfattende respons

Det faktum at Norge og NATO-landene knytter EU-landene, Sverige og Finland inn i et «spionsamarbeid» mot Russland, betyr ikke at Sverige og Finland oppgir sin nøytralitet. Moskva vil neppe se på sine naboer i Østersjø-området som nøytrale etter at det nå blir kjent at Norden slutter rekkene mot den «russiske faren».

– Utfordringene vi står overfor krever en omfattende respons og da er det avgjørende at vi alle jobber tettere sammen, sier Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bakgrunnen for denne historiske avgjørelsen er den urovekkende russiske aktiviteten i, over og rundt Østersjøen. Russiske jagerfly og ubåter har vært særdeles aktive i områdene rundt de nordiske landene.

Det som bekymrer NATO og myndighetene i de nordiske landene, er at Moskva ikke varsler når deres jagerfly befinner seg i luftrommet over de nordiske landene, og foretar livsfarlige manøvrer og flyr tett innpå sivile passasjerfly.

Les også: Nå skal Norge øve missil-forsvar

Sverige og Finland dras nå inn i NATOs overvåkning av Østersjøområdet. Militærøvelser og trening skal i tiden fremover samordnes mellom Norge/NATO og Sverige/Finland.

«Hybridkrig»

NATO vil på sin side holde de to Østersjøstatene informert om den såkalte hybride krigføringen som Russland bedriver.

«Hybridkrig» er et begrep som i NATO-miljøet brukes om den direkte støtten som Putin gir de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina.

KOMMENTAR:Hva hvis russerne kommer?

Den russiske presidentens stadige hentydninger og trusler om mulig bruk av atomvåpen, oppfattes i vestlige land og NATO som et gufs fra den kalde krigens dager.

– Dessverre er det slik at det fra russisk side har vært uttalt offentlig at det er noe de vurderer å gjøre. Vi ser at Russland i økende grad truer med bruk av atomvåpen i sin retorikk. Og selv om dette bare er retorikk, så er det ikke bra. Fordi de skaper mer uforutsigbarhet og større usikkerhet, sier Jens Stoltenberg til VG.

Ikke overrasket

En av Norges fremste eksperter på sikkerhetspolitikk, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Sverre Lodgaard, sier til VG at dette formaliserte samarbeidet mellom NATO-landene, ikke kommer overraskende.

– Dette springer direkte ut av Ukraina-krisen. Samtidig er det en politisk holdning fra den svenske og finske regjeringene. Regjeringen i Finland har lenge vært på glid, men problemet er at den finske befolkningen har vært imot en NATO-tilnærming, sier Lodgaard.

Han setter også NATO/Sverige/Finland-beslutningen under NATOs utenriksministermøte i Tyrkia i sammenheng med et nærmere nordisk samarbeid.

– Det har lenge vært i utvikling, sier NUPI-forskeren.

Her kan du lese mer om