ID-FOTO: Ayoub sitter på pappa Omer sitt fang, med en hvit skjerm bak seg, og blir tatt bilde av til ID-papirer fra Politiets utlendingsenhet.

ID-FOTO: Ayoub sitter på pappa Omer sitt fang, med en hvit skjerm bak seg, og blir tatt bilde av til ID-papirer fra Politiets utlendingsenhet. Foto: Helge Mikalsen

Får sjansen langs Norges nye flyktningrute

TIMISOARA (VG) Lille Ayoub ser forundret på fotografen fra norsk politi. Han har sluppet båtene langs «dødens rute» over Middelhavet, og får sjansen til å komme til Norge via en uventet omvei.

På en støvete gårdsplass bak et tykt piggtrådgjerde, står Omer Edries Ahmed Ibrahim (47) oppstilt med sin kone og fire sønner.

Armene er foldet på brystet, og med begge hender tviholder han på en krøllete, lysegul plastmappe.

– Denne mappen er den kjæreste eiendelen vi har. Vår familie har mistet alt vi har eid flere ganger. Mister jeg denne, så mister jeg også bevisene på at vi eksisterer, forklarer han.

Inne i mappen ligger kopier av foreldrenes ID-papirer, fødselsattestene til de fire guttene, og passbilder av barna, tatt mot en blå bakgrunn.

På bildet sitt stirrer minstemann, seks måneder gamle Ayoub, mot kamera med alvorlige øyne, slik han snart skal gjøre i sitt møte med fotografen fra norsk politi.

Han er for liten til å vite det, men familien har fått en mulighet de inntil nylig aldri kunne sett for seg. De er plukket ut til å bli bosatt som flyktninger i Norge.

– Vi vet ingenting om Norge. Bare at det er muligheten til et nytt liv for oss og våre barn, sier barnas mor Dhabaya (36).
les også

Flyktningkrisen avslører «skremmende holdninger»

FRA SUDAN: Familien Ibrahim fra Darfur. Foreldrene har vært på flukt siden 2004. De har vært innom Tsjad og Libya, før de ble flyttet til Romania, med mulighet for å komme til Norge. Fra venstre: Mor Dhabaya (36) med Ayoub (6 md.) på armen, eldstemann Abdalla (8), Yagoub (5), Yousef (2) og pappa Omer Edries (47). Foto: Helge Mikalsen

For å bli registrert som flyktninger til Norge har de kommet til et annet land de vet ingenting om, og som de aldri hadde sett for seg å reise til, nemlig Romania.

I løpet av 2019 skal Norge ta imot tre tusen såkalte kvoteflyktninger i samarbeid med FN. 450 av disse er flyktninger fra mange ulike nasjonaliteter, som hentes ut via Libya.

Men det nordafrikanske landet, som i flere år har vært kyniske menneskesmugleres utfartsåre mot Europa, er oppløst i borgerkrig. Det er for farlig for Norge å sende sine saksbehandlere dit, forklarer direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Frode Forfang.

– Hensynet til sikkerheten betyr at Libya, og andre nærliggende land som Niger, anses som for utrygge. Så derfor henter vi ut en kvote via Romania, sier Forfang til VG.

les også

EU åpner korridor for 10.000 flyktninger fra Libya

– Slektninger ble drept

I Romania driver FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) en transittleir i byen Timisoara, på et område leid av rumenske myndigheter. Avtalen er at ingen av flyktningene skal være i landet mer en maksimalt et halvt år, helst kun noen få måneder.

Behovet er stort, og med kun 200 plasser, må gjennomtrekket være stort. Flere land benytter leiren, og norske myndigheter får derfor kun én måned på seg til å klargjøre at flyktningene hentes til Norge.

– Vi ønsker ikke en situasjon der flyktninger flyttes fra Libya til Romania, men så ikke får komme til Norge likevel. Derfor har vi fått mest mulig informasjon via FN i forkant, men vi må selv verifisere at opplysningene er riktige, forklarer Forfang.

ALT MÅ SJEKKES: Familien Ibrahim går gjennom saksdokumentene som skal avgjøre om de får komme til Norge. Foto: Helge Mikalsen

Flyktningene må derfor gjennom tre intervjuer: Først med UDI, så med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og til slutt med Politiets utlendingsenhet (PU).

Omer får ros for den fulle mappen med dokumenter, som gås nøye gjennom. Av de voksne tas det fingeravtrykk, og hele familien avbildes én og én. Lille Ayoub får sitte på pappas fang, med en tynn hvit skjerm bak seg.

Pappa Omer har et tungsindig blikk, som stort sett er rettet stivt ned i gulvet. Glimtvis mykner han i et enormt glis, men livshistorien hans gir liten grunn til å smile.

– I oktober 2004 angrep Janjaweed-militsen landsbyen vår i Darfur, og brant den ned til grunnen. Mange slektninger ble drept, og resten av oss ble drevet på flukt. Vi gikk til fots, med det lille vi kunne bære med oss. Det var slik vår reise begynte.

Fra Darfur flyktet Omer videre via hovedstaden i Sudan, Khartoum, og så til Libya. Der fikk han jobb som jordbruksarbeider. Hans unge kone flyktet med resten av slekten til en leir i Tsjad. Deres førstefødte, babygutten Abdul, overlevde ikke. Det tok tre år før Dhabaya kom seg over grensen til Libya og ble gjenforent med mannen.

– I Libya var det trygt for oss svarte afrikanere under Gaddafi sitt regime, men etter at han ble drept, vendte militsene sitt raseri og hat mot oss. Trusler, vold og utpressing var hverdagen vår. De siste årene i Libya har vært verre enn man kan forestille seg, forteller Omer.

FRA ERITREA: Pappa Bashir Omar Mohamed flyktet fra Eritrea i 2008, og mamma Tenzil i 2015. De møttes som flyktninger i Sudan, og dro videre til Libya, der Talia (9 md.) ble født. Foto: Helge Mikalsen

Libya verre enn døden

En av de andre familiene som skal hentes til Norge forteller også en skrekkhistorie fra Libya. Bashir Omar Mohamed (28) og kona Tenzil Ali Abdallah (21) er begge på flukt fra Eritrea. Hjemlandet deres er blant verdens aller verste diktaturer, der både menn og kvinner tvinges til å avtjene militærtjeneste på ubegrenset tid.

De møttes som flyktninger i Sudan, og dro til Libya fast bestemt på å ta de livsfarlige smuglerbåtene over Middelhavet til Europa. Men Bashir ble kidnappet av menneskesmuglere som solgte ham til en militsgruppe, som igjen forsøkte å presse kona til å betale dem 5000 dollar. Hun hadde ikke pengene. Bashir ble torturert før han klarte å rømme.

KIDNAPPET: Menneskesmuglerne i Libya solgte Bashir til en milits som forsøkte å presse ham for 5.000 dollar. Kona Tenzil kunne ikke betale, og da ble mannen torturert. Foto: Helge Mikalsen

– Alt er bedre enn Libya, også døden. Så vi var klare til å møte vår skjebne på havet, selv om vi vet hvor mange som drukner. Da FN fortalte at vi skulle bli hentet ut med et fly, så kunne vi nesten ikke tro det, forteller Bashir.

– I Norge skal vi føle oss frie og trygge igjen. Vi skal ta utdannelse, arbeide og bli integrert, slik at vi kan gi vår datter en god oppvekst, forteller kona Tenzil, mens ni måneder gamle Talia smiler bredt på mammas fang.

SYKE BARN: Ghazal Mohamad Jamous med sønnen Mohamed (3), datteren Masa (1) og Yousef (8). Den eldste gutten har en arvelig blodsykdom, og det er stor fare for at også de minste vil bli syke. Foto: Helge Mikalsen

Mot Norge med syk sønn

I skyggen av et tre i gårdsplassen sitter Ghazal Mohamad Jamous (28) og venter med sine tre barn, mens mannen Ahmad (34) er inne til intervju hos UDI.

Hennes lille familie er også hentet ut fra Libya, der de har gjort et mislykket forsøk på å starte et nytt liv, etter at de flyktet fra den krigsherjede byen Homs i Syria i 2012. De første årene så livet lysere ut, men så fulgte krigen etter dem.

– De siste årene er livet blitt verre og verre i Libya, grunnet kampene. Siden sønnen vår er syk ble det til slutt ulevelig. Han trenger blodoverføringer hver måned, men i Libya hadde de ikke noen fungerende blodbank, så mannen min måtte gi ham blod, forteller hun.

– Vårt håp for livet i Norge handler om én ting: Helse til mine barn.

FRA SYRIA: Familien Jamous har vært på flukt siden november 2012. De flyktet fra Syria via Libanon og Egypt til Libya. Nå venter de i Romania på svar om de får komme til Norge. Fra venstre Yousef (8), mamma Ghazal (28), Mohamad (3), pappa Ahmad Khero (34) med datteren Masa (1). Foto: Helge Mikalsen

Den eldste gutten er diagnostisert med talassemi, en sykdom som gjør ham blodfattig. Han kan komme til å trenge en beinmargstransplantasjon, og siden sykdommen er arvelig, er det stor fare for at de to minste barna også vil bli syke.

Norske myndigheter er gjort kjent med sykdomsbildet på forhånd. Familien inngår i den lille kvoten på 60 personer med særskilte helsebehov som Norge hvert år henter som flyktninger.

les også

Advokat Geir Lippestad: – Norge etterlater flyktningene som trenger hjelp mest

– FN har informert oss og en plan er lagt for hvor familien skal bo og hvordan de skal ivaretas. Sønnen skal få behandling ved Radiumhospitalet i Oslo, mens foreldrene går på introduksjonskurset, forklarer fagdirektør i IMDi, Kofi Amankwah.

– Å gi helsetilbud til denne familien vil kunne bli kostbart. Men for kvoteflyktninger med særskilte helsebehov, teller vi ikke utgiftene. Det handler om at denne gutten skal få muligheten til å vokse opp.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder