«Den amerikanske talibanen» løslatt: – Han vil overvåkes tett

Han ble kjent som «Den amerikanske talibanen» og dømt til 20 års fengsel. Torsdag slapp han ut før tiden – under strenge vilkår.

Californieren John Walker Lindh ble tatt til fange av Nordalliansen i Afghanistan, hvor han kjempet for Taliban, sent i 2001. TV-bildene av den 20 år gamle skjeggete amerikaneren ble en internasjonal sensasjon, og han ble snart kjent som «Den amerikanske talibanen».

Lindh, som nå er blitt 38 år gammel, ble senere dømt til 20 års fengsel av en amerikansk domstol. Han slapp billig fra det i forhold til andre Taliban-soldater som endte opp på militærbasen Guantanamo Bay, skriver New York Times. Han inngikk nemlig et forlik om å erklære seg skyldig, og USA droppet dermed flere tiltalepunkter som kunne gitt ham livstid.

– Jeg var soldat for Taliban fra august til november forrige år. Mens jeg var soldat var jeg i besittelse av skytevåpen og eksplosiver, har Lindh uttalt.

Da han senere ble dømt, sa han at han angret på at han hadde blitt med i Taliban.

FANGEOPPRØR: John Walker Lindh føres bort av en soldater fra Nordalliansen etter fangeopprøret i Mazar-i -Sharif i januar 2002. En amerikansk CIA-agent ble drept i opprøret. Foto: Stringer . / Reuters

Flere strenge vilkår

Etter å ha sonet 17 år og fem måneder av straffen, ble Lindh løslatt før tiden. Ved 13-tiden norsk tid melder CNN at 38-åringen kunne spasere ut fra fengselet i Indiana som en fri mann.

Myndighetene har imidlertid satt flere vilkår han må forholde seg til de neste tre årene, mens han er på prøveløslatelse:

  • Han kan ikke gå på internett eller eie elektronisk utstyr som gjør det mulig å logge på uten først å ha fått tillatelse. Om han gjør det, skal utstyret overvåkes.
  • All kommunikasjon han har over nettet må foregå på engelsk.
  • Han må få psykisk helsehjelp og rådgivning.
  • Han får ikke lov til å besitte eller se på «ekstremistisk materiale».
  • Han får ikke lov til å inneha et pass eller å forlate USA. Mens han var i fengsel fikk Lindh irsk statsborgerskap gjennom farmoren, som er født i Irland, og han skal ha uttrykt ønske om å flytte hit.

– Han vil overvåkes tett, sier Michael Jensen, forsker ved USAs nasjonale senter for forskning på terrorisme og mulige svar på terrorisme (START) til VG.

– I tillegg til restriksjonene, vil han antakelig bli møtt med fiendtlighet i lokalsamfunnet han velger å flytte til. Stigmaet ved å være en «merket terrorist» gjør det også vanskelig å finne både jobb og bolig, sier Jensen.

VG+: Afghanistan-veteran om angsten: Slik er livet etter krigen

DØMT: John Walker Lindh sitter fengslet her, i Terre Haute i Indiana. Foto: Reuters

– Har uttrykt støtte til IS

Myndighetene har ikke gitt noen grunn for disse vilkårene, men Lindh har gått med på dem. Hverken han eller advokaten hans Bill Cummings har ønsket å svare på spørsmål fra AP og Reuters. Etterretningsrapporter fra de siste årene, publisert i Foreign Policy, beskriver imidlertid en mann som fortsatt vekker bekymring hos myndighetene.

Jensen minner om at internett ikke var en like viktig del av radikaliseringsprosessen for unge mennesker i 2003, da Lindh ble dømt, som den er i dag. Nå ønsker myndighetene å unngå at han blir en kilde til inspirasjon for andre.

– Lindh ser ikke ut til å ha mindre ekstreme synspunkter nå enn da han ble dømt. Noen vil også si at han er mer ekstrem nå enn da han ble tatt til fange i Afghanistan. Dette er basert på flere uttalelser han har kommet med i fengselet, hvor han har uttrykt støtte til voldelig Jihad og til IS, sier forskeren.

Lindh har sittet fengslet sammen med andre som er dømt for terrorrelatert virksomhet.

– Ut fra det jeg hører, er han fortsatt like radikal som da han ble fengslet, sier en annen forsker, Seamus Hughes, til New York Times. Han leder ekstremisme-programmet ved Washington University.

Se dokumentar på VG+: «The USA vs Bergdahl»

Flere hundre fanger

Både Jensen og Hughes mener det vil bli interessant å se hvordan amerikanske myndigheter vil forholde seg til de som i tiden fremover vil slippes fri fra fengsel etter å ha blitt fengslet i kjølvannet av 11. september-angrepene. Ifølge New York Times skal det dreie seg om flere hundre.

– USA har ikke noe nasjonal ordning for å avradikalisere folk. Lindh vil antakelig få noe psykisk helsehjelp, men det er lite sannsynlig at han vil få noe i nærheten av de tiltakene for avradikalisering som finnes i mange europeiske land, sier Michael Jensen til VG.

Under et VGTV-intervju i 2017 snakket Erna Solberg om arbeidet mot radikalisering i Norge:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder