Han skal utfordre Erdogan: − Veldig små sjanser
Opposisjonen i Tyrkia spriker fra ytre høyre til ytre venstre. Det eneste de er enige om er at de ønsker å fjerne Recep Tayyip Erdogan fra presidentpalasset.
Mannen som skal utfordre Erdogan er på ingen måte et friskt pust i tyrkisk politikk.
74-åringen Kemal Kiliçdaroglu har vært parlamentariker siden 2002, samme år som Erdogans parti AKP vant makten.
Han er omstridt og ikke veldig populær i Tyrkia. Allerede før han ble lansert, fikk hans kandidatur opposisjonen til å sprekke opp.
Seks partier var enige om å stille felles kandidat, men da Kilidaroglu ble pekt på, førte det til at nasjonalistpartiet IYI midlertidig brøt ut av alliansen. Mandag ettermiddag klarte de seks likevel å bli enige om et kompromiss.
Kilicdaroglu, som leder det største opposisjonspartiet CHP, får kandidaturet.
– Han er en lite karismatisk partipolitiker, som har godt grep i egne rekker, men liten appell for alle som stemmer på andre partier, sier professor i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen.
For eller mot Erdogan
Wigen mener opposisjonen spiller inn i hendene på Erdogan, ved å fremstå som lite samlet.
– En splittet opposisjon har veldig små sjanser. Når man har en kandidat som vekker liten begeistring, så er det fare for likegyldighet blant dem som egentlig ønsker en ny regjering. Kanskje de ikke går ut og stemmer.
Dermed blir valget i stor grad en avstemning for eller mot Erdogan.
– Men også de to foregående valgene handlet i stor grad om et for eller mot Erdogan, påpeker Wigen.
Erdogan kunngjorde i forrige uke at valget i Tyrkia vil holdes som planlagt den 14. mai. Befolkningen i landet er rystet etter det ødeleggende jordskjelvet, som har kostet minst 50.000 menneskeliv.
At opposisjonen har vært opptatt av intern kniving, har i en årrekke gjort det lettere for Erdogan påpeker Wigen.
Blant opposisjonen har nasjonalistene i IYI tydelig vist at partiet mener Kilicdaroglu egentlig er for svak til å beseire Erdogan.
Partiets egen leder, Meral Aksener, har riktignok ikke pekt på seg selv, men i stedet på to av stjernene i Kilicdaroglus eget parti, nemlig borgermesterne i Istanbul og Ankara.
Men de to borgermesterne har begge gått ut og støttet partileder Kilicdaroglu, og sier de vil overtale nasjonalistpartiet til å stå samlet med dem.
Et kompromiss er nå inngått som innebærer at de to ordførerne blir visepresidenter hvis Kilicdaroglu blir president. Dermed ligger det an til at nasjonalistene igjen vil støtte opposisjonens allianse.
Pro-kurdisk parti holdes utenfor
Nasjonalistene nekter samtidig å samarbeide med det kurdiskvennlige partiet HDP. Men også HDP har sagt at de vil støtte alliansen indirekte, ved å unnlate å stille med en egen kandidat.
– Radikale fra begge ytterkanter vil nok være misfornøyde med Kilicdaroglu, men et flertall innser at det må inngås kompromiss, forklarer den tyrkiske medieviteren Gürkan Özturan.
Erdogans verste fiende er den økonomiske krisen i Tyrkia, og at åpenbare brudd på byggeforskrifter har forverret jordskjelvets omfang, forklarte Özturan til VG i forrige uke.
– Misnøyen etter jordskjelvet burde hjelpe opposisjonen, dersom de samler seg om ett budskap. Men meningsmålinger kan tyde på at velgerne ikke endrer parti. Erdogan lover å bygge nye, jordskjelvsikre, hus innen ett år, mener Özturan.
Bekymring rundt valget
Ettersom flere millioner tyrkere har mistet sine hjem, og mange av dem er blitt flyttet på internt i Tyrkia, så har det vært frykt for valgsikkerheten ved å holde valg nå i vår.
– Erdogan er lite populær akkurat nå. Dersom han hadde utsatt valget, så hadde det sett lite demokratisk ut. Det er grunn til å frykte at valget uansett ikke blir helt fritt og rettferdig, men det er tross alt bra at det gjennomføres, sier Tyrkia-ekspert Wigen.
I 2017 ble grunnloven endret, slik at presidenten fikk mer makt. Nå vil opposisjonen endre grunnloven på nytt, slik at om deres kandidat vinner, så skal den utøvende makten føres tilbake til en statsminister utpekt av parlamentet.
Erdogan lover å «gjenreise Tyrkia»: – Raseriet er enormt
– Dersom opposisjonen faktisk vinner valget, og Kilicdaroglu blir president, blir det interessant å se om han faktisk vil endre systemet, sier Wigen.
Etter tyve år med Erdogan trenger Tyrkia store endringer, og for å få til det vil en president trenge makt. Dersom Kilicadroglu endrer systemet må han samtidig gi fra seg mye av makten, sier Wigen.
