Nagorno-Karabakh: Armenia og Aserbajdsjan anklager hverandre for ha brutt våpenhvilen

Armenia og Aserbajdsjan ble lørdag enige om å gjøre et nytt forsøk på våpenhvile i omstridte Nagorno-Karabakh. Kort tid etter at avtalen trådte i kraft, har partene anklaget hverandre for å bryte den.

– Armenia og Aserbajdsjan er enige om en humanitær våpenhvile fra og med midnatt den 18. oktober, skrev talsperson Anna A. Naghdalyan for det armenske utenriksdepartementet på Twitter lørdag kveld.

Det samme sto det i en melding fra aserbajdsjansk UD kort tid senere.

Men bare timer etter at den humanitære våpenhvilen trådte i kraft, hevder Armenia at Aserbajdsjan har brutt den.

Forsvarsdepartementet i den selvstyrte regionen Nagorno-Karabakh sier søndag at de har registrert 40 nye drepte av sine styrker. Det bringer dødstallet blant Nagorno-Karabakh-styrkene til 673 siden starten av krigshandlingene 27. september, ifølge departementet, melder Reuters.

Pressetalskvinnen til den armenske forsvarsministeren skriver på Twitter at aserbajdsjanerne begynte å kaste artillerigranater allerede fire minutter etter midnatt, da våpenhvilen trådte i kraft.

Aserbajdsjans forsvarsdepartement melder på sin side at det var armenske styrker som først brøt våpenhvilen. Ifølge departementet skal armenerne ha brukt granatkastere og åpnet artilleriild, skriver det aserbajdsjanske nyhetsbyrået APA.

Konflikten mellom Nagorno-Karabakh og Armenia på den ene siden og Aserbajdsjan på den andre, har eskalert siden den forrige våpenhvilen trådte i kraft forrige lørdag.

Nå rapporterer begge sider om flere sivile tap, og det har kommet meldinger om at både barneskoler og sykehus er blant bygningene som har blitt lagt i grus som følge av rakettangrep. Natt til lørdag ble også byen Gandsja, utenfor regionen, truffet av et rakettangrep.

– Forferdelig og uakseptabelt

– Den pågående konflikten i og utenfor Nagorno-Karabakh utsetter barn for en forferdelig og uakseptabel påkjenning. Utallige barn og familier har opplevd ekstreme psykologiske traumer og nød i flere uker, skriver FNs barnefond, Unicef, i en uttalelse lørdag.

Bakgrunn: Veien til Krig

– Unicef oppfordrer på det sterkeste til en umiddelbar gjennomføring av våpenhvilen som ble inngått som begge parter ble enige om.

Organisasjonen skriver videre at «barn, familier og sivile og de sivile fasilitetene de er avhengige av, må bli beskyttet i tråd med internasjonale menneskeretter og humanitær rett».

Den forrige våpenhvilen, som ble fremforhandlet av Russland, skulle blant annet gi de to partene mulighet til å utveksle fanger og drepte i konflikten. Den har imidlertid hatt liten effekt siden den trådte i kraft. Innen et døgn hadde gått, beskyldte begge parter hverandre for å bryte den.

– Titusener vil trenge hjelp

VG har lørdag snakket med Zara Amatuni, talsperson for den armenske delegasjonen i Den internasjonale Røde-Kors-komiteen (ICRC) i Jerevan i Armenia.

Hun sier at situasjonen er uoversiktlig, og at de ikke får gitt tilstrekkelig nødhjelp mens krigshandlingene fortsetter.

– Det er fremdeles vanskelig for ICRC å gi all den nødvendige hjelpen på grunn av de pågående krigshandlingene.

Hun anslår at veldig mange sivile vil ha behov for nødhjelp i tiden som kommer.

– Minst titusener av personer på begge sider vil trenge nødhjelp den neste måneden. De vil blant annet ha behov for mat, medisiner og medisinsk utstyr, kontanter og hjelp til å bygge opp igjen infrastruktur.

I tillegg påpeker Amatuni at ICRC vil fokusere på informasjonsarbeid rettet mot de sivile for å unngå skader og dødsfall som følge av udetonerte objekter fra artilleriangrep.

Bakgrunn: Finnes det en løsning på konflikten?

Selv om hun allerede nå anslår at mange vil trenge hjelp, sier hun også at ICRC for øyeblikket ikke har full oversikt over konsekvensene av krigshandlingene.

– Vi kan foreløpig ikke si noe om hvor alvorlig situasjonen er for sivilbefolkningen, slik vi kan når vi har muligheten til å dra inn i områdene selv. De pågående kamphandlingene gjør det vanskelig å vurdere omfanget av de humanitære behovene og konsekvensene.

Fordømmer angrep

Den internasjonal Røde-Kors-komiteen (ICRC) skrev i en pressemelding lørdag morgen at de fordømmer angrep som er i strid med folkeretten.

Organisasjonen skriver i en pressemelding at de reagerer på de store sivile ødeleggelsene som følge av bruk av eksplosive våpen i tettbygde strøk i Nagorno-Karabakh.

– Vi har sett tunge artilleriangrep mot store områder som har rammet sivilbefolkningen hardt. Denne typen våpen er ikke laget for bruk i tett befolkede områder, sier regionrådsgiver Morten Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver i Røde Kors i Norge.

Både Armensk Røde Kors og Aserbajdsjansk Røde Halvmåne gir førstehjelp, psykososial støtte, og distribuerer mat, hygieneartikler og annen førstehjelp til mennesker på flukt.

ICRC forbereder seg på å bistå i utveksling av krigsfanger og drepte soldater på begge sider, slik at de kan gjenforenes med sine familier. ICRC har også levert medisinsk utstyr til sykehus og likposer til rettsmedisinske institutter, heter det videre i pressemeldingen.

Ifølge Røde Kors er flere enn 4500 personer savnet etter kamphandlinger i Nagorno-Karabakh siden 1992. I snart 30 år har ICRC gjentatte ganger bistått partene i slike utvekslinger, som da konflikten eskalerte i april 2016, skriver de i pressemeldingen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) tar også kraftig avstand fra angrepet natt til lørdag.

– Norge er dypt bekymret over rapportene om sivile tap i og rundt konfliktsonen Nagorno-Karabakh. Vilkårlig beskytning av befolkede områder er uakseptabelt. Vi ber alle parter om å legge ned våpnene og øyeblikkelig gjenoppta forhandlingene, skrev hun på Twitter lørdag.