TIL EUROPA I GUMMIBÅT: Båtflyktninger, de aller fleste fra Syria, ankommer strendene på nordsiden av Lesvos, Hellas. Hver dag anslås det at det ankommer rundt 2.000 flyktninger til den greske ferieøya.
TIL EUROPA I GUMMIBÅT: Båtflyktninger, de aller fleste fra Syria, ankommer strendene på nordsiden av Lesvos, Hellas. Hver dag anslås det at det ankommer rundt 2.000 flyktninger til den greske ferieøya. Foto: Espen Rasmussen , VG

Fire forskere til VG: Slik bør flyktningkrisen løses

EUs ministre møtes til toppmøte mandag **Tyskland venter én million flyktninger

UTENRIKS

MÜNCHEN (VG) Stadig flere EU-land velger å innføre strengere grensekontroller i forkant av toppmøtet om flyktningkrisen i Europa.

Publisert: Oppdatert: 14.09.15 15:54

Et av de vanskelige temaene på møtet blir forslaget fra EU-sjefen Jean-Claude Juncker:

Han vil at EU-landene skal binde seg til en fordeling av til sammen 160.000 asylsøkere som allerede befinner seg i Europa.

Titusenvis av nye asylsøkere ankom i helgen Tyskland, der mottaksapparatet nå er i ferd med å bli sprengt i flere byer. Søndag gjeninnførte tyske myndigheter midlertidig grensekontroll på grensen til Østerrike som følge av den store tilstrømmingen av flyktninger til landet, og togforbindelsen fra Østerrrike til Tyskland ble stoppet.

Tyskland alene venter hele én million flyktninger i løpet av året.

– Vi vet ikke lenger hva vi skal stille opp med, sier borgermesteren i München, Dieter Reiter, til VG.

Til Norge kom det 790 asylsøkere i forrige uke, ifølge UDI.

Forslaget til EU-sjefen er et forsøk på å få kontroll på situasjonen, og skal diskuteres på ministernivå i EU mandag, og justisminister Anders Anundsen (Frp) skal føre ordet på vegne av Norge.

Les også: Varsler flere ureturnerbare velferdsflyktninger til Norge

– Bedre byrdefordeling

Leder for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Ulf Sverdrup, mener at det første som må gjøres er å løse den umiddelbare humanitære krisen blant de mange tusen flyktningene på vei nordover.

– Så må man se på de langsiktige politiske løsningene fordi tilstrømningen av flyktningene kommer til å pågå i lang tid. Vi må erkjenne at det er et felles europeisk problem som vi må løse sammen, sier Sverdrup til VG.

Han mener de konkrete løsningene må ha fire elementer i seg:

1) Styrket innsats for fred i Syria, det vil kunne demme opp flyktningestrømmen.

2) Bedre grensekontroll inn i Europa slik at vi har kontroll på hvem som kommer inn.

3) Integreringspolitikken må bli bedre.

4) Byrdefordelingen mellom de europeiske landene må bli bedre. En løsning kan være kvoteordningene som er foreslått, hvor land som ikke vil motta flyktninger må betale. Men jeg er veldig usikker på om EU har legitimitet til å kunne tvinge disse kvoteordningene igjennom, sier Ulf Sverdrup, og legger til at EU neppe finner noen løsning på dette allerede på mandag.

Les også: Hvorfor kan de ikke bare fly? Spørsmål og svar om flyktningkrisen

– Flyktningene må ha innflytelse

Marie Louise Seeberg ved Forskningsinstituttet NOVA mener den nåværende Dublin-avtalen må suspenderes.

– La flyktningene reise videre i Europa i samsvar med et kvotesystem og deres egne ønsker. Slutt med tvungen registrering i første ankomstland i Europa, sier Seeberg.

Hun tror Europa trenger et kvotesystem basert på økonomi og arbeidsmarked – og flyktningenes egne ønsker.

– Flyktningene må ha innflytelse på hvor de skal bygge sitt nye liv, det vil gjøre integreringen enklere.

Dessuten mener hun følgende vil bedre situasjonen:

1) Massiv hjelp til myndighetene i Ungarn, Hellas og Italia, så de kan ta imot flyktningene på en verdig måte.

2) Koble asylpolitikken til fri flyt av arbeidskraft i EU, og matche behov med kompetanse.

3) Skape trygge kanaler for et langt større antall kvoteflyktninger i samarbeid med UNHCR, og gjøre det mulig å søke om asyl fra land utenfor Europa, f.eks i Tyrkia, Libanon, Jordan og Afghanistan.

4) Øke støtten til UNHCR, spesielt til arbeidet i Tyrkia, Libanon og Jordan, så flyktningene ikke tvinges videre av ren nød.

VG-oversikt: Slik har Middelhavet blitt dødehavet

– Styrk yttergrensene

Janne Haaland Matlary, professor ved Universitetet i Oslo har liten tro på at medlemslandene vil godta kvoteordningen til EU-sjef Jean-Claude Juncker.

– De fleste medlemslandene ønsker ikke at en overnasjonal myndighet skal bestemme hvor mange flyktninger de skal ta inn i sitt land, sier Haaland Matlary.

Hun mener Dublin-konvensjonen må skrinlegges og at EU må tenke nytt for å kontrollere yttergrensene og hvem som kommer inn i Schengen-landene.

– Klarer vi ikke å kontrollere yttergrensene til Schengen kan samarbeidet og det frie flyten mellom landene være en saga blott – og det vil være svært uheldig for den økonomiske utviklingen, sier Matlary.

En styrking av yttergrensene vil kreve store ressurser. Matlary mener dessuten at registrering, mottaksapparat og asylmottak bør ligge i ytterkantene av Schengen og så bør flyktningene søke asyl fra disse.

Hun kaller situasjonen hvor flyktninger og migranter kan reise gjennom Europa, til det landet de ønsker, for «absurd».

– Flyktningene har ingen rett til å velge hvilket land de vil til, utfra hvor de får de beste vilkårene, men de har rett til å være et sted de ikke er livsfare, sier Matlary til VG.

Les også: Uke 37 - 790 asylsøkere til Norge

– Flyktningekvotene må økes

Seniorforsker Morten Bøås hos NUPI frykter situasjonen kan komme helt ut av kontroll dersom grensekontrollene i EU ikke gjenopprettes.

– Grensekontrollen må gjenopprettes slik at adgangen til Europa reguleres, men flyktningekvotene må økes. Flere må få tilgang til beskyttelse i Europa for å avlaste overbelastede mottakerland i nærområdene og det må komme på plass en avtale som regulerer kvoter mellom EU land, men også mellom alle rike land, Norge inkludert, sier Bøås til VG.

Han understreker at det også må på plass en kraftigere innsats i de store mottakerlandene og støtten må omfatte flyktninger så vel som den lokale vertsbefolkningen.

– EU bør stille seg i spissen, men det som trengs er en global dugnad hvor effektiv hjelp i nærområdene kombineres med en etisk byrdefordeling hvor den rike delen av verden også tar større kvoter av flyktninger. Alternativet er bare enda større og mer kaotiske strømmer av flyktninger til Europa, og det vil alle tape på, sier Bøås - og frykter økt radikalisering og konflikt dersom man ikke får bukt med flyktningstrømmene.

Tøffe diskusjoner

Det ligger an til tøffe diskusjoner under EU-toppmøtet og landene er langt fra enige om hva som bør gjøres.

Italia og Hellas klarer har store problemer med å ta imot alle flyktningene som kommer med båter i sør og ber innstendig om byrdefordeling. Tyskland og Sverige presser på for bindende kvoter i relokaliseringen, mens Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn ikke vil ha bindende kvoter og kjemper hardt for å beholde nasjonal kontroll.

Finland sier seg villig til å delta i dugnaden, men vil ikke ha noe system som gir bindende deltakelse i fremtiden. Danmark står utenfor EUs asylsamarbeid og sier nei til dugnaden. Det samme gjelder britene, mens irene velger å delta selv om de ikke må.

EU-PRESIDENT: Refser Europas behandling av flyktninger

Mottaksapparatet i Tyskland under stort press

Flere tyske delstater sier de har sprengt kapasitet, og før helgen hadde delstatsmyndighetene meldt inn ikke mer enn 1500 ledige plasser.

München alene mottok lørdag 12.200 asylsøkere, og søndag fortsatte tilstrømmingen.

Myndighetene sliter med å skaffe nok senger til flyktningene.

– München og Bayern kan ikke takle denne store utfordringen på egen hånd, sier en talsmann for immigrasjonsmyndighetene i byen.

Også presidenten for regjeringen i Oberbayern, som er ansvarlig for krisehåndteringen i München, har gjentatte ganger denne uken kommet med innstendige oppfordringer til de andre delstatene om å ta imot den andelen asylsøkere de er forpliktet til i henhold til myndighetenes fordelingsnøkkel.

– Burde også små land som Norge ta imot betydelig flere asylsøkere?

– Nå drar du meg ut på norsk glattis, men jeg kan si som så at Luxembourg har tatt imot flere hundre ekstra for å avlaste oss, sier president for regjeringen i Oberbayern og ansvarlig for krisehåndteringen i München, Christoph Hillenbrand til VG.

OVERSIKT: Slik reiser flyktningene til Europa

EUROPA 2015: Flyktningeleirer og nødhjelp

Voksende uro

Uroen er i ferd med å vokse i CSU, det konservative søsterpartiet til Merkels kristeligdemokratiske CDU i Bayern, som er et viktig medlem av regjeringskoalisjonen.

– Vi har mistet kontrollen, sier tidligere innenriksminister Hans-Peter Friedrich til avisen Passauer Neue Presse. Han advarer mot ødeleggende konsekvenser av flyktningstrømmen, og mener at beslutningen om å slippe titusener av flyktninger inn i Østerrike fra Ungarn var en politisk feil av store dimensjoner.

– Jeg er overbevist om at ingen andre land ville være så naive at de åpnet seg selv for fare slik, sier han og krever at flyktningene registreres før de kommet til Europa.

Han mener det snart må gjeninnføres grensekontroll innenfor Schengen-området.

Meningsmålingene viser imidlertid foreløpig at størstedelen av tyskerne støtter Merkels åpne flyktningpolitikk.

Her kan du lese mer om