FRIVILLIG: En stor andel av flyktningene som Trude Jacobsen tar imot på stranden på Lesbos er barn. Her holder hun en tre uker gammel baby med kolikk, som nettopp har overlevd ferden fra Syria over Middelhavet, i armene.
FRIVILLIG: En stor andel av flyktningene som Trude Jacobsen tar imot på stranden på Lesbos er barn. Her holder hun en tre uker gammel baby med kolikk, som nettopp har overlevd ferden fra Syria over Middelhavet, i armene. Foto:PRIVAT,

Fembarnsmor står bak monstermobilisering på Facebook: Trude (44) redder flyktninger i land på gresk øy

– Hvor er hjelpeorganisasjonene?

UTENRIKS

Røde Kors: Utfordringer med lokale myndigheter

En høygravid syrisk kvinne går i land på øya Lesbos etter en
strabasiøs ferd over Middelhavet. Vannet har gått, men ingen lege eller ambulanse vil hjelpe.

Publisert: Oppdatert: 01.09.15 13:50

– Neste gang jeg sjekket hvordan det gikk med kvinnen, var hun borte. Kanskje hadde hun lagt ut på den syv mil lange vandringen til stedet der flyktningene kan registrere seg.

– Det er ikke slik det skal være.

Ordene tilhører fembarnsmoren Trude Jacobsen fra Bærum i Akershus. Med 110 kilo klær og utstyr til flyktningene som desperat forsøker å krysse Middelhavet ankom 44-åringen Lesbos for fire dager siden.

Siden da er den syriske kvinnen bare en av utallige menneskeskjebner Jacobsen har fått stifte bekjentskap med.

ER DIN KOMMUNE BLANT DEM?Disse kommunene sier nei til flere flyktninger

Mistet datteren (3) i krigen

Da VG snakker med henne tirsdag morgen har hun så vidt rukket å hive i seg litt frokost, etter først å ha tatt imot nye overfylte båter ved stranden.

Les også: Grufullt funn på flyktningbåt: – Det så ut som en massakre

– Jeg snakket nettopp med en butikkeier fra Damaskus som gikk i land med kone og tre døtre. På flytende engelsk fortalte han at hans tre år gamle datter var blitt drept i krigen i Syria. Da rant tårene i strie strømmer, sier hun.

Fembarnsmoren forteller at de fleste som går i land jubler av full hals – endelig har de nådd Europa. Mange kysser bakken. Noen fisker opp mobiltelefonen – hvis den ikke er blitt borte eller ødelagt på veien – og tar en «selfie».

«Dråpen i havet»

Men hvordan havner en fembarnsmor fra Norge midt oppi den største flyktningstrømmen siden 2. verdenskrig?

Det hele startet med at 44-åringen, ifølge henne selv i sympati med den byrden det greske folk nå opplever, valgte å starte Facebook-gruppen «Dråpen i havet». Jacobsen har selv bodd i Hellas i åtte år.

Ved hjelp av gruppen skulle hun samle inn litt klær og utstyr fra familie og venner som hun kunne ta med seg når hun skulle sette kursen sørover. Men i skrivende stund, halvannen uke etter at den ble opprettet, teller gruppen nesten 5000 medlemmer.

KOMMENTAR: «Flyktninger, velkommen!»

– Dagen i dag var enda verre

Jacobsen legger jevnlig ut bilder og oppdateringer om det hun opplever.

«Jeg trodde gårsdagen var ille, men dagen i dag var enda verre. Over 30 båter med over 50 personer i hver kom inn bare på denne siden av øya. Har så mye jeg ville delt med dere, men orker ikke akkurat nå,» skrev hun ved midnatt mandag.

Les også: Slik har Middelhavet blitt Dødehavet

Men hun deler med VG tirsdag morgen.

– En av dem jeg tok imot i morges var en toåring med oppkast over hele seg. Moren besvimte da hun gikk i land. Vi delte ut vann og ga barna tørre klær, og så dyttet vi kvinner og barn inn i bilene for å kjøre dem til landsbyen fire kilometer unna.

Mennene får beskjed om at de må gå. Fra landsbyen er det ytterligere syv mil til stedet der flyktningene kan registrere seg.

Den veien må de gå – i stekende varme, uten vann, mange av dem uten sko og kun hvis de er heldige – med noen få flasker vann på deling.

Visste du det?Da nordmenn var båtflyktninger i Middelhavet

– Prekært å få inn mer hjelp

På grunn av den lange vandringen og de mange barna som kommer i land, har Trude særlig etterlyst bæreseler på Facebook-gruppen.

Tirsdag var det donert så mye at 44-åringen måtte be gruppemedlemmene om ikke å sende mer hjem til henne. Men stadig nye nordmenn melder seg som givere, og lokale innsamlingspunkter dukker opp over hele landet.

Jacobsen forteller at det er en håndfull frivillige fra ulike europeiske land som jobber i området – på eget initiativ. Huset til et engelsk par som bor på Lesbos brukes som depot for klær og utstyr. Mellom huset, stranden og landsbyen går bilene i skytteltrafikk.

– Men hvor er hjelpeorganisasjonene? Her vi er nå er det helt prekært å få inn mer hjelp. Det kom sikkert 2000 flyktninger bare i går, sier hun.

– Vi tar imot skadede hver eneste dag, og vi kjører rundt med kun et enkelt førstehjelpsskrin i bilen. Vi skulle så gjerne i det minste hatt et førstehjelpstelt her.

Lokale myndigheter skeptiske

Det skulle Thomas André Syvertsen, nød-delegat for Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen i Hellas, ønske at han kunne love, men så enkelt er det ikke.

– Vi ønsker helt klart å ha et bedre apparat på flere av de greske øyene, men hvis vi setter opp et telt i morgen så vil antagelig politiet komme og fjerne det, sier han til VG.

Han forteller at Røde Kors er i tett dialog med lokale myndigheter for å kunne yte mer hjelp, men foreløpig er det utfordringer med å skaffe tillatelser til dette. Ifølge Syvertsen er myndighetene bekymret for at bedre forhold for flyktningene vil bety at enda flere vil ta den livsfarlige reisen over Middelhavet.

– Folk vil komme uansett. Vi i Røde Kors er opptatt av at folk får en verdig mottagelse uansett hvor de kommer i land, og derfor jobber vi på spreng med dette, sier han.

Han understreker at Røde Kors er til stede på flere av de greske øyene, også på Lesbos, men at arbeidet foregår inne i de offisielle mottakssentrene og dermed er «usynlig» for andre enn flyktningene selv.

– Veldig komplisert

Også Flyktninghjelpen opplever de samme utfordringene med å få de nødvendige tillatelsen fra myndighetene i Hellas, et land som selv er i dyp økonomisk krise. Benedicte Giæver, direktør for organisasjonens beredskapsstyrke, NORCAP, forteller at de først og fremst jobber gjennom FNs høykommissær for flyktninger.

– Det er landets myndigheter som er ansvarlig for koordinering av hjelpetiltak. Høykommissæren er klar til å utvide responsen, men landets myndigheter må gi tillatelser til det. Det er veldig komplisert med den politiske situasjonen i Hellas, sier hun.

Giæver understreker at det er svært mange øyer som mottar flyktninger i Hellas hver eneste dag, og Flyktninghjelpen er til stede flere steder gjennom NORCAP-ekspertene som jobber for FNs Høykommissær for flyktninger. En representant er tirsdag på vei til Lesbos. I likhet med Syvertsen skulle Giæver ønske at de kunne gjort mer.

– Våre folk rapporterer om utrolig vanskelige arbeidsforhold. De opplever at de jobber i et vakuum og får ikke satt opp nødvendige strukturer, flyktningmottak og transittmottak. Men vi ber dem holde ut, sier hun.

Les også: Norske Glenn (41) kjørte sikksakk mellom druknede flyktningbarn

Her kan du lese mer om