WITH A LITTLE HELP FROM MY FRIENDS: Kaja Kallas er statsminister i Estland. Her er hun på vei inn til EUs toppmøte i Brussel torsdag.

Estlands Nato-krav: Frykter «total utslettelse» om Russland angriper

Estlands statsminister sier landet kan bli utslettet om Russland skulle angripe de baltiske landene. Nå ber de Nato forme en divisjon med 20.000–25.000 soldater i regionen, og tar kravet til Nato-toppmøtet i Madrid i neste uke.

  • Alf Bjarne Johnsen
Publisert:

Statsminister Kaja Kallas sier at Natos gjeldende forsvarsplan for de tre medlemslandene Estland, Latvia og Litauen åpner for muligheten at Russland vil kontrollere hele regionen etter en invasjon, før Nato-styrker kommer til unnsetning og vil frigjøre landene igjen innen 180 dager.

– Hvis man sammenligner størrelsen på de baltiske landene med Ukraina, vil det bety total utslettelse av våre land og vår kultur, sa Kallas til internasjonale medier onsdag.

LOVER STØTTE: Nato har lovet å forsvare hver kvadratcentimeter av Natolandenes territorium. Her statsminister Kaja Kallas med generalsekretær Jens Stoltenberg i Tapa-basen i Litauen 1. mars - en uke etter Russlands angrep på Ukraina.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har varslet at alliansens toppmøte i Madrid 28. til 30.juni vil vedta et forsterket forsvar for medlemslandene, som en følge av Russlands invasjon i Ukraina.

Ifølge Financial Times har de tre baltiske landene presset på internt i Nato for å få en flerdobling av Natos nærvær i regionen, i frykt for at de er neste land på Russlands liste etter Ukraina.

De har lagt på Natos bord et felles krav om en divisjon - mellom 20 000 og 25 000 soldater.

FORSVARER BALTIKUM: Rukla leir i Litauen hvor norske Nato-soldater og materiell er utplassert.

Snubletråd

Siden 2018 har Nato forsterket forsvaret av de tre landene med å utplassere internasjonale styrker der, om lag 1000 soldater i hvert land. De fremskutte bataljonsgruppene er blitt kalt for «snubletråder» for å avskrekke mulig russisk aggresjon, og kom på plass i årene etter at Russland annekterte Krim.

Norge deltar med et forsterket mekanisert infanterikompani fra Brigade Nord med om lag 200 soldater i Litauen. Etter forsterkninger de siste månedene skal det være rundt 1700 soldater i den internasjonale styrken der.

Men styrken som nå planlegges, er åpenbart ikke stor nok til å imøtekomme de tre landenes ønske.

Kallas karakteriserte Natos gjeldende forsvarsplan for landene som «først miste, og så frigjøre etterpå».

– Nå ser alle at dette snubletråd-konseptet ikke virker, sa den estiske statsministeren.

Hun viste til samtaler med de utenlandske soldatene som er stasjonert i Estland, som hadde fortalt henne at Estland ville bli visket ut av kartet under en tenkt russisk invasjon.

– De er ikke begeistret for tanken på at de kan dø, sa Kallas.

Les også

Jens Stoltenberg før toppmøtet: Slik skal Nato svare Putin

NÅDENDAL/HARPSUND (VG) Flere soldater i øst. Flere forhåndslagre. Militære avdelinger på høyere beredskap.

– Betydelig styrking

En talsperson for Nato ville ikke kommentere uttalelsen direkte overfor Financial Times, men sa at Nato er klar til å forsvare alle allierte land, og at toppmøtet vil styrke Natos forsvar og evne til avskrekking.

I et intervju med VG i forrige uke, beskrev Stoltenberg hvordan Natos felles forsvar skal styrkes:

– I samtalene jeg har hatt, er det enighet om en betydelig styrking. Det jeg kan si, er at det dels handler om flere styrker i øst, men også mer forhåndslagring av utstyr og ammunisjon slik at man raskt kan sende inn soldater. Vi vil også ha soldater på forhøyet beredskap, styrker som kan komme raskt til unnsetning, sa han.

Tysk brigade

Tyskland, som leder bataljonsstridsgruppen i Litauen der Norge deltar, har sagt at de vil sette opp en brigade der.

Store deler av denne styrken vil til daglig være stasjonert i Tyskland . Men de vil være trent og øremerket til å kunne komme Litauen raskt til unnsetning. Storbritannia har antydet et bidrag i omtrent samme størrelse i Estland.

Kallas sier at hun erkjenner at så store styrker ikke kan stasjoneres permanent i regionen, og at hun derfor har akseptert et kompromiss om at de skal kunne lande i Estland på noen timers varsel.

Publisert:

Mer om

Nato

Estland

Latvia

Litauen

Russland

Flere artikler

  1. Nato trapper opp mot Putin: - Må ha store styrker stående i lang tid

  2. Diskuterer nye Nato-bidrag i Øst-Europa: Norge skal bidra videre

  3. Baltikum utålmodig med Tyskland: - Er det slik man behandler vennlige land?

  4. Stoltenberg: Varsler kraftig oppskalert Nato-styrke

  5. Pluss content

    Dobbelt så lang NATO-grense for Russland: – Putin har skapt det selv

Fra andre aviser

  1. «Nato får en extreme makeover»

    Bergens Tidende
  2. Litauen stanser russisk varetransport. Det får Kreml til å rase.

    Aftenposten
  3. «Identitetskrisen er over. Nato finner formen.»

    Bergens Tidende
  4. Finlands president og statsminister sier ja til Nato-medlemskap

    Bergens Tidende
  5. Kan det bli noe orden på et felles nordisk forsvar? Det kan fort bli med praten.

    Aftenposten
  6. Nato tar tre grep for et tryggere Europa

    Aftenposten

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no