VITNET I RETTEN: Abraham Koryski (92) fra Israel er en av de overlevende fra konsentrasjonsleiren Stutthof som har vitnet i rettssaken mot tiltalte Bruno Dey (93). Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / POOL

Stutthof-prosessen: Vitne (92) fortalte om tvunget fadermord, hundebitt og elektrosjokk

Abraham Koryski var bare 16 år da han ble internert i konsentrasjonsleiren Stutthof i 1944. Han avga denne uken et rystende vitnemål om nazistenes sadistiske drapsmetoder og umenneskelige forhold for fangene.

Rettssaken mot den 93 år gamle, tidligere SS-vakten Bruno Dey fortsatte denne uken i tingretten i Hamburg. Mandag vitnet en tidligere jødisk fange fra konsentrasjonsleiren Stutthof mot den tidligere SS-mannen, som blant annet er tiltalt for delaktighet i 5230 drap.

Det 92 år gamle vitnet Abraham Koryski, som etter krigen bosatte seg i Israel, fortalte om alvorlig mishandling av fanger i leiren.

– Vi ble stadig banket opp, hele tiden, også under arbeidet, fortalte han i retten ifølge Süddeutsche Zeitung.

Han fortalte om at de i åtte dager ikke fikk mat eller vann. Brakken var overfylt, og fangene måtte sove stående. Overalt var det liklukt.

I en annen episode, midtvinters, ble fangene tvunget til å løpe nakne ute i 20 minusgrader. Så måtte alle ta en kald dusj, og fortsette å løpe.

– Mange overlevde det ikke, fortalte han, ifølge Bild Zeitung.

I perioden 1944–1945, på samme tid som Bruno Dey tjenestegjorde som vakt, opplevde vitnet flere ganger hvordan SS stelte til sadistiske «show».

– De ville vise oss, at vi var dyr, fortalte 92-åringen.

les også

Jakten på Tysklands siste naziforbrytere

Pluss content

INNHENTET AV FORTIDEN: Bruno Dey (93) trilles inn i rettslokalet med rullestol. Han er tiltalt for å ha vært delaktig i 5230 drap, i kraft av å ha vært SS-vakt og dermed forhindret fangene fra å rømme fra sin grusomme skjebne. Påtalemyndigheten karakteriserer ham som «et lite tannhjul i nazistenes drapsmaskineri». Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / AFP

Fortalte om grufulle hendelser

En gang ble en sønn tvunget til å slå i hjel sin egen far foran de oppstilte fangene, ifølge 92-åringen.

En SS-offiser skal ha knust en stol, og truet med å skyte en av fangene dersom ikke faren slo sønnen i hjel, eller sønnen slo faren i hjel. Dette hadde endt med at faren lot seg slå i hjel av sønnen, som etterpå selv skal ha blitt skutt.

92-åringen vendte seg med tydelig, beveget stemme mot tilhørerne i rettssalen:

– Jeg spør dere alle her: Hva kan man tro på, når mennesker kan gjøre slikt mot andre mennesker?

Dommer Anne Meier-Göring svarte:

– Det er et spørsmål, som vi ikke kan svare på.

I 1944 var Koryski 16 år gammel, og var blitt brakt til Stutthof-leiren, som ligger utenfor Gdansk i dagens Polen, fra Litauen.

les også

Han kjørte ned piggtrådgjerdet i Auschwitz med stridsvogn

Pluss content

DOMMER: Anne Meier-Göring leder rettssaken mot 93 år gamle Bruno Dey. Foto: Daniel Bockwoldt / EPA

Brennende knokler

Han fortalte i retten at han også hadde en onkel og en tante som ble internert i Stutthof. En dag hadde onkelen forsøkt å kaste en hvitløk over gjerdet til tanten i kvinneleiren. Da hun forsøkte å strekke seg etter den, kom hun borti det strømførende gjerdet og døde av elektrosjokket. Onkelen skal deretter ha hengt seg.

Ikke bare SS-offiserer og vaktmannskapene skal ha begått grusomme forbrytelser mot fangene. På en oppstilling skal en av kapoene, altså en fange som hadde fått visse fullmakter av nazistene, ha sendt hunden sin på en av fangene, og bitt vedkommende til døde.

Vitnet måtte flere ganger være med på å rengjøre krematoriet. Knoklene til de forbrente likene måtte de laste opp på en vogn og tømme i en massegrav. Restene fra ovnene var fortsatt svært varme.

– Det fantes fortsatt brennende knokler, uttalte han i retten.

EN STERK MANN: Abraham Koryski (i midten) overlevde konsentrasjonsleiren Stutthof, og er nå medsaksøker i rettssaken mot den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93). Her er han sammen med sin bistandsadvokat Christine Siegrot (t.h.) og familiemedlemmer i retten i Hamburg. Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / AFP

– Ønsker ikke hevn

I begynnelsen av 1945 ble Koryski sendt ut på dødsmarsjen sammen med tusener av andre fanger mot vest, inntil han ble befridd av soldater fra Den røde armé.

På dommerens spørsmål om hvorfor han har bestemt seg for å vitne i retten, sa han at han hadde gruet seg til akkurat det spørsmålet. Han sa at han ikke kan svare på det, men at det ikke dreier seg om hevn.

– Jeg har ikke kommet på grunn av hevn. Jeg ønsker at hele verden hører hva som skjedde med dette folket.

– Min hevn er at jeg greide å overleve, uttalte Koryski i retten.

les også

Auschwitz-overlevende i retten: «Jeg har tilgitt nazistene»

STO HER: I dette vakttårnet ved inngangen til konsentrasjonsleiren Stutthof skal Bruno Dey (93) ha stått vakt i flere måneder i perioden august 1944 til april 1945. Foto: Czarek Sokolowski / AP

Over 5000 drap

93 år gamle Bruno Dey er tiltalt for delaktighet i 5230 drap. Som vakt i konsentrasjonsleiren mellom 9. august 1944 og 26. april 1945 «støttet han de ondskapsfulle og grusomme drapene, spesielt på jødiske fanger», heter det i tiltalen, som VG har fått tilgang til.

Påtalemyndigheten argumenterer med at den tiltaltes oppgaver besto i å forhindre flukt, opprør og befrielse av fangene, og at han derfor har gjort seg skyldig i delaktighet til drapene.

les også

Norsk Stutthof-fange (97) avgir vitnemål i rettssak mot tidligere SS-vakt (93)

Hva skulle jeg gjort?

I forrige uke forklarte den tiltalte 93-åringen seg, og meddelte igjen at han ikke erkjenner straffskyld.

– Hvorfor skulle jeg ha skyld i dette? Det spør jeg meg selv igjen og igjen. Hva skulle jeg ha gjort? uttalte Bruno Dey.

Han argumenterer med at som en enslig person kunne han ikke gjort noe for å hjelpe fangene.

– Jeg syntes synd på disse menneskene, men jeg kunne ikke hjelpe dem, uttalte Dey.

Han ble satt inn i tjeneste som SS-vakt i konsentrasjonsleiren Stutthof bare 19 dager før han fylte 18 år. Derfor finner rettssaken mot ham sted i en ungdomsdomstol.

les også

– Norske vakter jobbet i Hitlers konsentrasjonsleirer

Hvorfor så sent?

Rettssaken mot Bruno Dey kom i gang først 74 år etter at de straffbare handlingene ble begått i konsentrasjonsleiren Stutthof. Bakgrunnen for dette er en endring i rettshåndhevelsen når det gjelder naziforbrytere, ifølge NDR.

I 2011 ble John Demjanjuk, en tidligere vakt i utryddelsesleiren Sobibor, dømt for medvirkning til over 28.000 drap – uten at det kunne bevises at han personlig hadde deltatt i konkrete drap. Siden dette, har tysk politi og påtalemyndighet også etterforsket og straffeforfulgt tidligere vaktmannskaper fra andre konsentrasjons- og utryddelsesleirer, selv når man ikke kunne stille vedkommende til personlig ansvar for konkrete enkeltdrap.

Bakgrunnen for dette er at vaktmannskapene gjennom sin tjeneste i leirene understøttet draps- og utryddelsesaksjonene.

Statsadvokaten i Hamburg argumenterer med at Bruno Dey var «et lite tannhjul i drapsmaskineriet», og dermed bidro til nazi-ledelsens «endelige løsning på jødespørsmålet» ved sin tjeneste i konsentrasjonsleiren Stutthof.

OVERLEVDE: Esther Bejarano (94) kom fra Auschwitz med livet i behold. I dag er hun bosatt i Hamburg. Foto: CHRISTIAN CHARISIUS / POOL

Ønsker dom

– Jeg forventer at denne mannen blir dømt, sier Auschwitz-overlevende Esther Bejarano (94), som har kommet til domstolen for å overvære rettssaken.

– Mannen må dømmes, fordi han var der. En hvert som var til stede der, var innforstått med, at menneskene ble drept der, sier hun.

– I vår nåværende politiske situasjon er det avgjørende viktig at denne rettssaken blir ført videre, selv om den tiltalte ikke lenger kan gå i fengsel på grunn av alderen sin, mener hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder