Ekspert om Kashmir-konflikten: – Største inngripen noensinne

Indias maktgrep i Kashmir kan føre til økt spenning og styrke rekrutteringen til militante grupperinger, tror ekspert.

I Pakistan er sinnene i kok etter at den indiske regjeringen mandag besluttet å fjerne den indiske delen av Kashmirs særstatus i grunnloven.

Tirsdag kveld kommer det ubekreftede meldinger om at Pakistans første respons vil være å stenge sitt luftrom for flygninger fra India, og nedgradere Indias diplomatiske status.

Men det kan bare være begynnelsen på opptrappingen, frykter eksperter.

Kashmir er et fjellområde som ligger mellom India, Pakistan og Kina. Både internt i India, men også mellom særlig India og Pakistan, har det i flere tiår vært voldsom konflikt om hvem som skal kontrollere området.

Les mer om bakgrunnen til situasjonen i Kashmir i VGs leder

Frem til nå har India gitt den indiske delen av Kashmir en særstatus med egne rettigheter og en stor grad av selvstyre. Men mandag snudde det brått.

Tusenvis av soldater patruljerer nå i gatene i Kashmir, som allerede er en av verdens mest militariserte soner, av frykt for at regjeringens beslutning skal vekke for store protester i gatene, skriver BBC.

Klikk for å aktivere kartet

Hindunasjonalistisk regjeringsparti

– Dette er den største konstitusjonelle inngripen i Kashmir noensinne, sier Kenneth Bo Nielsen, India-ekspert og førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo.

En endring av grunnlovsparagrafen har vært del av regjeringspartiets offisielle politikk i lang tid, men også noe man ikke har villet presse frem – fordi man visste at det var risikofylt, forteller Nielsen.

– Regjeringspartiet er et hindunasjonalistisk parti som ser på Kashmir som en naturlig del av India, som ikke trenger særbehandling, sier Nielsen og fortsetter:

– Men så er det også en undertekst her: Det er en muslimsk majoritet i Kashmir, og et hindureligiøst parti vil stusse over hvorfor disse skal ha særbehandling.

Nielsen legger til at regjeringen har argumentert med at særstatusen til Kashmir har bidratt til lite konstruktivt: Området har i flere tiår vært preget av vold, opprør, islamistiske grupperinger og dårlig økonomisk vekst.

Kashmir har en befolkning på omkring 13 millioner, ifølge FN-sambandet.

Den indiske regjeringens argument at grunnlovsendringen nå vil gjøre det enklere å integrere Kashmir med resten av India.

Mehbooba Mufti, som er tidligere leder for delstaten Jammur og Kasmir, skrev på Twitter mandag at regjeringens endring av grunnloven vil «gjøre India til en okkupasjonsmakt i Jammu og Kashmir».

– Dette markerer den mørkeste dagen i Indias demokrati, skriver Mehbooba Mufti.

– Siste dråpen i begeret

Grunnlovsparagrafen hatt stor symbolsk verdi for folket i Kashmir, den har gitt en garanti for Kashmirs selvstendighet, forteller Nielsen fra UiO.

Derfor er det også veldig alvorlig at paragrafen nå fjernes.

– Dette kan være siste dråpen i begeret for en del folk i Kashmir, som vil se på dette som veldig alvorlig. Man kan ikke utelukke at dette vil øke rekruttering til militante grupperinger i Kashmir, sier Nielsen.

– Tenk deg at vi utvanner folks rettigheter i Finnmark uten å ha en dialog med dem som bor der, legger han til for å sette det på spissen.

Det er også dette som ifølge forskeren er den store bekymringen, måten den politiske beslutningen ble håndtert på:

– Man har gjort det mest omfattende inngrepet i Kashmir noensinne, uten noen form for parlamentarisk debatt. Og tilsynelatende uten å ha hatt dialog med sentrale aktører i Kashmir.

– Kan føre til militær spenning

Mandag gikk Pakistans regjering ut og fordømte grunnlovsendringen i India.

– Pakistan vil bruke alle muligheter til å bestride disse ulovlighetene, opplyste det pakistanske utenriksdepartementet i en uttalelse, skriver NTB.

Pakistans statsminister Imran Khan har også varslet at landet kan gå til krig mot India etter endringen, skriver The Independent.

– Pakistan anerkjenner langt på vei ikke Indias krav på Kashmir, og motsetter seg prinsipielt all politikk som søker tettere integrasjon mellom Kashmir og India, forklarer Nielsen.

Han sier det ikke er tvil om at grunnlovsendringer forverrer konflikten mellom India og Pakistan – to land som sitter på atomvåpen – og at man ikke skal utelukke at endringen kan føre til militær spenning.

– Vi skal ikke mer enn seks måneder tilbake da indisk luftvåpen bombet mål i Pakistan. Da hadde Pakistan nokså diplomatiske reaksjoner: De fordømte angrepet, men gjorde ikke noe for å eskalere det, sier Nielsen og fortsetter:

– Så dette utløser nok ingen atomkrig, men vi har sett – og kanskje særlig fra indisk side – en økende vilje å bruke militærmakt.