STERKE INNTRYKK: En skolejente går forbi et veggmaleri som viser hvordan IS henrettet sine fanger. Bildet er tatt i Mosul i Irak i april 2018, nær ett år etter at IS ble beseiret.

STERKE INNTRYKK: En skolejente går forbi et veggmaleri som viser hvordan IS henrettet sine fanger. Bildet er tatt i Mosul i Irak i april 2018, nær ett år etter at IS ble beseiret. Foto: Ari Jalal / X03715

Norske Aasmund jobber i ungdomsfengsel i Irak: – Mange ble truet til å delta i IS

IS gikk bevisst etter ungdommer med svak motstandskraft da de skulle rekruttere. Men etter tre år med besøk i fengsler i Irak, har norske Aasmund Løk fortsatt ikke møtt noen som ikke kan rehabiliteres.

Siden 2016 har nordmannen jobbet som Child Protection Specialist i syv ulike ungdomsfengsler i Irak og Kurdistan (KRG) med tenåringer mellom 13–17 år, og gjennomført en kartlegging for FNs barnefond UNICEF. Han har også jobbet med gutter fra minoriteten jesidier, som ble bortført og truet av IS til å slåss.

– Jeg vet at det finnes mange fordommer mot disse ungdommene. Om at de er trent opp til krig, og til å hate Vesten. Men det er ikke snakk om hjernevaskede terrorister, dette er først og fremst barn, sier Løk til VG på telefon fra Bagdad.

– De er individer, og har hatt helt ulike opplevelser i sin kontakt med IS. Fellestrekket er at det har vært ungdom som av ulike grunner har hatt liten evne til å kontre den ideologien IS representerte, forteller Løk.

Rapport avslører: Beskylder kurdiske styrker for tortur av barn

I IRAK: Norske Aasmund Løk på jobb for UNICEF i Irak. Foto: Privat

IS gikk bevisst etter personer som hadde dårlig skolegang, var fattige og slet med å brødfø familien, og tilbød dem betaling. Et annet trekk var at familier der fedre hadde mistet livet i krigshandlingene, ble oppsøkt for å finne nye rekrutter.

– Rekrutteringen har variert fra tilbud om arbeid, forsøk på indoktrinering, til rene trusler. En gutt jeg har jobbet med ble truet med at moren og broren ville bli drept, om han ikke lot seg verve som selvmordsbomber. Han ble arrestert før han utførte noen udåd.

– I et annet tilfelle ble moren truet med en voldtekt som skulle filmes og legges ut på nettet, dersom hun ikke ga fra seg en av sønnene til IS.

Les også: Hevder Chile vil hente ut Skråmos barn

Målet med kartleggingen er å finne fremgangsmåter for å hjelpe ungdommene og for å danne et inntrykk av hva ungdommene har opplevd, og utvikle metoder som fører til mindre stigmatisering.

I Irak er den kriminelle lavalderen så lav som ni år, mens den er elleve år i Kurdistan. De fleste Løk har møtt har vært mellom 15–17.

Også mange voksne IS-medlemmer i fangenskap har forklart at de ble presset med i terrorhæren, som du kan se i videointervjuet under:

– Noe av det verste jeg ser er at disse barna omtales som «tikkende bomber», eller «IS-barn». De er barn, og de skal ikke stemples med navnet på en terrorgruppe som vi utelukkende har negative assosiasjoner til, sier Løk.

Han har oppdaget at fordommene har vært store i systemet. Flere ganger er han blitt advart med ord som «du kan ikke sitte og prate med denne guttungen, han er livsfarlig». Men så har det vist seg å være en normal gutt, med vanlige drømmer for fremtiden.

Les reportasjen: Besteforeldrene fortviler: «Ikke straff våre barnebarn for foreldrenes feil»

OVERFYLTE CELLER: Etter IS-bastionen Mosul ble tatt tilbake av irakiske tropper sommeren 2017, ble omtrent alle menn pågrepet, også unge gutter og tenåringer. Mange ble satt på overfylte celler som denne. Foto: Bram Janssen / TT NYHETSBYRÅN

– Holdningene gjør det vanskelig, men etter tre år har jeg fortsatt ikke møtt noen som ikke kan rehabiliteres. Alle kan hjelpes til å bearbeide inntrykkene de har vært gjennom. Og systemet er også mindre stigmatiserende enn da jeg først begynte, sier Løk.

VG på innsiden av kampen om Mosul: Frontlinjen, snikskyttere og sultende spedbarn

Tenåringene som Løk har jobbet med er i hovedsak gutter, men også noen jenter. De har hatt svært ulike opplevelser. Noen har vært gjennom noen få uker med religiøs trening og våpenopplæring under IS, andre har vært gjennom flere år med indoktrinering, og noen har hatt opplevelser fra frontlinjen.

– Jeg har ikke observert dyptstikkende holdninger som støtter IS sin ideologi. Under samtalene mine har jeg ikke sett den stereotypen man får inntrykk av i mediene. Tvert imot har jeg sett en vilje til å endre seg og reflektere over egne opplevelser.

Slik svarer Erna Solberg om IS-kvinnenes barn: – Det finnes ingen enkle løsninger

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder