23 ÅR IGJEN: Diana Leiberg Andersen har allerede lagt bak seg 30 år i arbeidslivet, likevel må hun jobbe i 23 år til før hun når den danske pensjonsalderen. Foto: Harald Henden

Dansk valg: Slakteren Diana (45) må jobbe i 53 år før hun kan pensjonere seg

BRØRUP (VG) Diana Leiberg Andersen (45) har allerede jobbet 30 år som slakter, men må likevel holde på i 23 år til for å få pensjon. Det tror hun ikke kroppen tåler. De danske sliterne er blitt et brennhet tema i den danske valgkampen.

Hver morgen klokken 03.30 piper vekkerklokken til Diana Leiberg Andersen (45). Hun står opp, koker seg en kopp kaffe og lufter hunden, før hun setter seg i bilen og kjører i en time til jobb.

Når klokken bikker 05.30 er trebarnsmoren i full gang på jobb på et stort industrislakteri i Brørup, i Midtjylland.

7000 levende griser transporteres inn på slakteriet hver dag – når arbeidsdagen er slutt, sendes de i deler til Tyskland, hvor det foredles til koteletter og svinestek.

På samlebåndet, passerer 816 griser i timen.

les også

Arbeiderpartiet i Danmark: – Dansk asylpolitikk har moralsk brutt sammen

Det er et hardt arbeid og tunge løft. Når arbeidsdagen er slutt verker både rygg og skuldre, men hun elsker jobben og kollegene. Hun har vært slakter siden hun droppet ut av skolen som 15-åring.

Den siste tiden har hun likevel bekymret seg for fremtiden. Ifølge de danske pensjonsreglene må hun jobbe til hun blir 68 år gammel.

Diana har allerede lagt bak seg 30 år i arbeidslivet, hun tror ikke kroppen klarer 53 år på slakteri.

– Noen dager må jeg ta smertestillende før jeg går på jobb. Jeg har 23 år igjen til pensjonsalder, men det er ikke mulig å holde på så lenge, sier hun til VG.

Situasjonen til Diana og andre nedslitte arbeidere har blitt et brennhett tema i den danske valgkampen.

PENSJON AVGJØR VALGET: For slakteren Diana er partienes pensjonspolitikk avgjørende for hva hun skal stemme 5. juni. Foto: Harald Henden

Verdens høyeste pensjonsalder

For å få råd til de stigende danske velferdsutgiftene, vedtok det danske Folketinget en velferdsavtale i 2006.

Avtalen går ut på å heve den danske pensjonsalderen i takt med forventet levealder.

Folketinget skal hvert femte år vedta om pensjonsalderen skal heves med ett år av gangen. I 2015 gikk flertallet inn for å heve pensjonsalderen til 68 år.

les også

Valget i Danmark: De grønne «for grønne» - mister halvparten av velgerne

Hvis Folketinget fortsetter å øke pensjonsalderen i tråd med avtalen, skal personer født i 1971, gå av med pensjon når de er 70 år. Er man født 20 år etter, i 1991, må en stå i det danske arbeidslivet til en er 74 år.

Det vil være verdens høyeste pensjonsalder.

Den politiske hodepinen, er de danske «nedslitte»:

Det er de klassiske arbeiderne som har startet tidlig i yrkeslivet, som står i harde fysiske jobber. De er ikke syke nok for uførepensjon, men har likevel store problemer med å stå i arbeid frem til pensjonsalder.

– Min far på 75 år var også slakter. Han gikk av med pensjon da han var 65 år og er sliten i dag. Han sier til meg hele tiden: «Du kan ikke holde på til du blir 68, Diana. Dette må de gjøre om på». Og det tror jeg de må, sier Diana til VG.

Da velferdsavtalen ble inngått, hadde danskene en etterlønnsordning, hvor de over 60 om hadde stått lenge i jobb, kunne gi seg, og få en etterlønn opptil fem år før de gikk av med ordinær pensjon.

Men siden 2011 har ordningen har blitt så innskjerpet og uthulet, at den ikke lenger ses på som et reelt alternativ for danske arbeidere. Det eneste alternativet de har nå, er å holde ut.

les også

Danske populister mister fotfeste – over 63.000 velgere returnerer til det danske arbeiderpartiet

– Jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre. Jeg har ingen utdannelse, det eneste jeg har papirer på, er at jeg er slakter. Jeg har huslån og tre barn, jeg har heller ikke råd til å etterutdanne meg, sier 45-åringen.

TRE ÅR MER PENSJON: Det foreslår Socialdemokratiet for noen, samtidig som de kommer til å heve pensjonsalderen neste år. Foto: Johan Nilsson/TT / TT NYHETSBYRÅN

Politisk tsunami

Det danske arbeiderpartiet, Socialdemokratiet, fyrte opp pensjonsdebatten i Danmark da de i januar foreslo at personer som har stått over 40 år i arbeidslivet, skal få rett til å få gå av med pensjon tre år før alle andre.

Samme uke kunne meningsmålingene vise et lite løft til Socialdemokratiet, og en liten dupp til Dansk Folkeparti, som har «stjålet» sosialdemokratiske arbeidervelgere fra Socialdemokratiet.

les også

Dansk TV-drittsekk «flytter» til Norge

Ifølge politisk kommentator Søs Marie Serup utløste Frederiksen en politisk tsunami med pensjonsforslaget: Hun berørte alle dansker som sitter hjemme rundt frokostbordet og grubler på hvor lenge de kan stå i arbeid, men hun skapte også forventninger hun ikke kan innfri, hevder Serup i avisen Berlingske.

For det første vil Socialdemokratiet være med på å heve pensjonsalderen til 69 år fra 2035 til neste år, hvis de sitter ved makten. For det andre mangler de flertall for forslaget.

les også

Rasisme-tiltalte Rasmus Paludan kan få plass i Folketinget

Socialdemokratiets samarbeidspartier på venstrefløy, Enhetslisten og Sosialistisk Folkeparti (SF), krever full stans i aldersøkningen og vil skrote hele velferdsavtalen.

På motsatt side inngikk regjeringspartiene, Dansk Folkeparti og det Radikale Venstre en annen avtale i mai, hvor partiene forpliktet seg til å ikke inngå nye avtaler om en differensiert pensjon, som Socialdemokratiet foreslår, skriver den danske nettavisen Altinget.

Dansk Folkeparti har i valgkampen slått seg på brystet og sagt at deres avtale om seniorpensjon løser utfordringene med de nedslitte.

Men seniorpensjonen skal bare gis til dem som fyller visse kriterier som at man ikke kan jobbe mer enn 15 timer i uken og at man har jobbet mer enn 20 år. Og den vil kun hjelpe 150 personer årlig.

Den danske avisen Politiken skrev på lederplass at regjeringen og Dansk Folkepartis pensjonsavtale ligner «panikk ved stengetid», og at det kun er politisk taktikk for å kunne svare på forslaget fra Socialdemokratiet.

«Regjeringens hasteavtale er flydd inn med ambulansefly i et siste desperat forsøk på å redde Lars Løkke Rasmussen selv fra å gå av med pensjon som regjeringssjef», het det i lederen.

HANDLER OM MENNESKER: Ove Wehlast er leder i fagforeningen Fødevareforbundet NNF, som organiserer rundt 20.000 bakere og slaktere. Foto: Fødevareforbundet NNF

– Det handler om folks liv

Ole Wehlast, leder av fagforeningen Fødevareforbundet NNF som organiserer rundt 20.000 bakere og slaktere, sier Dansk Folkeparti har mistet troverdigheten blant hans medlemmer.

– Mange av våre medlemmer har stemt på Dansk Folkeparti, men det vil de ikke gjøre lenger. At de har vært med på dårlige pensjonsavtaler, koster dem velgere. Vi ser at det nå er en stor oppslutning rundt Socialdemokratiet, som har hatt liten støtte hos lønnsmottagerne i flere år, sier han.

Dansk Folkeparti, som ble det nest største parti i Danmark i 2015, ser ut til å ha mistet grepet om velgerne og ligger an til å bli halvert etter valget.

Wehlast sier han aldri har opplevd et så stort engasjement fra medlemmene som det er om pensjon ved årets valg.

les også

Historisk feilsteg av danske sosialdemokrater

– Dette er en sak som betyr noe for folk. Det handler om deres liv. Våre medlemmer har gjerne jobbet ti år eller mer enn akademikerne som kommer inn på arbeidsmarkedet når de er 30 år, men likevel skal de pensjoneres på samme dag. Det går ikke. Politikerne sett på sine regneark og telt pengene som skal inn i statskassen, men ikke sett på menneskene som skal arbeide mer, sier Wehlast til VG.

Pensjon avgjør Dianas stemme

VG møter Diana på arbeidsplassen hennes i Brørup.

Hun gir klart uttrykk for at hun har lite til overs for politikeren på Christiansborg. Hun tror ikke de hadde noen forståelse for hvordan arbeidslivet er for de danske sliterne.

– De kan sikkert jobbe bak et skrivebord til de blir 68 år. De har aldri hatt hardt arbeid. De vet ikke hva det vil si at kroppen er nedslitt, sier hun.

Hun ønsker seg et godt liv som pensjonist, med god helse og masse tid til barnebarn, som hun håper å få mange av.

– Det er ingen som takker meg for at jeg jobbet til jeg ble 68 år når jeg ligger syk i en seng med brukket rygg. Jeg vil ikke at mine barn skal pleie meg når jeg blir pensjonist.

Hun sier til VG at hun har bestemt seg for hva hun skal stemme, men det vil hun holde for seg selv.

– Før var det andre ting som var viktig, men nå er pensjon det viktigste for meg. Politikerne må komme i gang og gjøre noe nå, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder