Det er en uke siden våpenhvilen. VG er der da Hamas holder sin «seiersparade».
De jubler over det de kaller en triumf.
Et annet sted på Gaza-stripen holder Omar rundt tommelen til pappa. Mamma og fire brødre er drept.

Jubel og død i Gaza

GAZA (VG) De som bor her kaller det for et fengsel. Når krigen rammer, er alle stengt inne.

  • Erlend Ofte Arntsen
  • Thomas Nilsson (foto)
Publisert:

Det var krigens femte dag, den 15. mai, men for folket i Gaza var det merkelig nok også en festdag.

Mamma Maha al-Hadidi tok med seg de fem festkledde sønnene for å feire avslutningen av fastemåneden ramadan hos barnas onkel.

Senere på kvelden ringte Maha hjem til mannen Muhammed al-Hadidi for å fortelle at barna hadde det så gøy at de gjerne ville overnatte.

– Det var fint, tenkte jeg. De skulle komme hjem dagen etterpå, forteller Muhammed til VG.

Rundt klokken 01.30 våknet Muhammed, som jobber som bilvasker, av et enormt drønn. Ute i gaten sa naboer at onkelens hus var truffet.

Muhammed klarte å ikke å tro på det. Men han løp. Da han kom frem begynte han å krafse i ruinene. Han fant sin eldste sønn, Sohaib (13), med store hodeskader.

– Da kollapset jeg, sier han.

Muhammed trodde han var helt alene igjen, men på sykehuset fikk han den mirakuløse nyheten om at yngstemann Omar (6 md.) hadde overlevd.

Muhammed visste ikke om han skulle bli glad eller fortsatt være sint fordi han hadde mistet resten av familien.

Nå sitter den lille gutten på pappas fang. Han vender seg mot brystet hans, hodet leter litt.


Men mamma er borte for alltid.

De fire sønnene i al-Hadidi familien er blant de 66 barna som ble drept i det siste krigsutbruddet mellom Hamas på Gaza-stripen og Israel.

Totalt mistet 248 mennesker livet her i Gaza. 13 ble drept i Israel, ett av dem barn.

Israel hevder de kun angriper militære mål, med kirurgisk presisjon.
Men også i denne Gaza-krigen har uskyldige barn blitt drept.

Overraskelsen var stor da det viste seg at Hamas denne gangen klarte å skyte raketter helt opp til Tel Aviv, syv mil fra Gaza-grensen.

I Gaza virker ingen overrasket over de små fjellene av krigens avfallsprodukter: Knust betong, sengetøy, armeringsjern og barneleker.

Som etter krigen i 2014 må betongen og jernet nærmest rituelt resirkuleres til bruk i nye bygninger.

Det er materialer Israel ikke tillater import av gjennom blokaden. Frykten er at det kan brukes til å bygge smuglertunneler fra Egypt.

For Israel betyr tunneler det samme som økt militær kapasitet for Hamas.

Hyllestsangene til Hamas gjaller ut av høyttalerne.

Det er kun mulig å se øynene til de tynne, militærkledte krigerne. På hodet har de det grønne båndet.



Innbyggerne i Gaza-byen Khan Younis er ute i gatene for å hedre sine helter, ansett av verden utenfor som en militant, islamistisk terrororganisasjon.

Hamas styrer alt i Gaza. Med jernhånd, ifølge Amnesty.

– Hamas er en palestinsk masse-, grasrot- og motstandsbevegelse som deltar i den væpnede palestinske motstandskampen, i politiske valg, og er en leverandør av sosiale tjenester, sier Erik Skare, postdoktor ved Science Po i Paris og forfatter av boken A History of Palestinian Islamic Jihad.

Barn som vokser opp i Hamas-familier feirer krigens utfall med å løfte våpen.
Hamas vil fortelle verden at de har en skremmende militær kapasitet.
De er klare til å angripe Israel igjen.


Mens Hamas har begynt å slite med populariteten på Gaza, blir de stadig mer populære utenfor. På Vestbredden var de forventet å gjøre et så godt valg, at det skal ha vært årsaken til at president Mahmoud Abbas (85) avlyste det nå i april.

– De palestinske selvstyremyndighetene er historisk upopulære på grunn av inkompetanse, korrupsjon og sikkerhetssamarbeidet med den israelske okkupasjonen, sier Skare.

Israelernes største frykt er at Hamas en dag ikke bare skal skyte raketter fra Gaza i vest, men også fra Vestbredden i øst.

For sportsjournalist og fembarnsfar Ala Shamali (35) er det andre gang han må stå og se på et hjem som er ødelagt av krig.

Han sitter på ruinene av familiens leilighet i Gaza City.
Han virker nummen av fortvilelse.

I 2014 bodde familien i en bygd nærmere grensen i øst mot Israel. Da krigen brøt ut, ble huset ødelagt av israelske tanks, forteller han.

Denne gangen fikk han tre minutter på seg til å få kona og de fem barna ut av leiligheten. Israelske myndigheter hadde kontaktet noen i bygningen for å få ut beboerne.

Det var søndag 16. mai. Klokken var rundt 10:00 på formiddagen.

Shamali bar de minste barna selv. Da de var 500 meter unna så han eksplosjonen som sendte bygningen rasende ned mot bakken.

VG har gitt det israelske forsvaret bygningens koordinater, men ikke mottatt noe svar på hvorfor den ble bombet.

– Jeg kjøpte denne leiligheten for å ha et trygt sted for barna mine, men det er ikke noe trygt sted i Gaza i slike situasjoner, sier han.

Den eldste datteren hans, 12 år gammel, spurte han senere:

«Hvorfor kan vi ikke dra fra dette landet? Hvorfor kan vi ikke finne et annet land?»

Pappaen visste ikke hva han skulle svare.

Det Shamali ikke klarer å fortelle datteren, er at ingen som blir født her har noen særlig mulighet til noen gang å reise ut.

Dette er et landområde litt større enn Trondheim, med over to millioner innbyggere – omgitt av mur og gitter i nord og øst mot Israel.


I sør mot Egypt er også grensen for alle praktiske formål stengt.

I vest ligger havet, for mennesker over hele verden en påminnelse om det uendelige, om frihet. Her er det nok en grense, håndhevet av den israelske marinen.

Etter krigen er Gaza-fiskerne tillat å dra ut inntil 18 kilometer.

Sham Batigi er 21 år og har gjennomlevd fire kriger.

Nå maler hun det palestinske flagget på en murvegg midt i Gaza City.

– Fremtiden? spør hun gjennom øredøvende, kontemporær Midtøsten-pop.

– Fremtiden er for oss, for det palestinske folket. Etter hver krig må vi lære å bygge opp igjen landet vårt, sier Batigi.

Nå skal livet fortsette.

Batigi vil at verden skal vite at Gaza er under angrep, et okkupert land.

– Hele barndommen min var jeg under angrep, sier hun.

Batigi har aldri sett verden utenfor, men hun har propalestinske, jødiske venner i Brooklyn i New York, forteller hun.

– Vårt problem er ikke med det jødiske folket, problemet er okkupasjonen, sier hun.

Gazas historie er broket, men etter Oslo-avtalen i 1994 skulle dette gradvis bli palestinernes eget, selvstyrte land.

I 2005 forlot den siste israelske soldaten Gaza. Bosetninger pakket sammen. Okkupasjonen var over, ifølge FN.

Året etter vant Hamas et politisk valg. Deretter tok de totalt kontroll gjennom et blodig slag med den palestinske motparten Fatah.

Gjennom 2000-tallet hadde Israel blitt rammet av hyppige selvmordsangrep, blant annet fra Hamas.

Israel svarte med å praksis stenge ned hele Gaza i 2008 gjennom en blokade som palestinerne opplever dypt ydmykende.

Men det er ikke bare Gaza-palestinerne som aldri slipper ut gjennom blokaden. Ingen israelere kan reise inn hit heller.

Palestinere og israelere lever i to helt forskjellige verdener, atskilt fra hverandre.

Over 90 prosent lever uten rent vann i kranen i Gaza, ifølge FN.
Tobarnsfaren Mahmoud Ahmed (35) er én av dem.

Vannkildene er forurenset av kloakk og sjø.

Ikke bare er vannet til familien Ahmed salt, det rasjoneres til hans hus i det fattige Beach Camp-området kun fem timer annenhver dag.

Rent vann må kjøpes. Av en månedslønn på rundt 2500 kroner går rundt fem prosent til dette.

Så fort de har vann i springen forsøker de å pumpe det opp til en vanntank på taket. Men for å gjøre det trenger de elektrisitet. Det har de kun tre timer hver 16. time.

Lamper og skrøpelig internett-tilkobling holdes i live gjennom kjøp av aggregatstrøm syv ganger så dyr som den vanlige, eller små batterier som må lades.

Kjøleskap er det bare å glemme. Kjøtt må spises samme dag som det kjøpes.

– Dagliglivet her er hardt, sier han.

Han har aldri vært utenfor Gaza, og har lite håp om at barna noen gang vil kunne forlate Gaza.

– Gaza er et stort fengsel, sier Ahmed.

Men hadde han kunnet dra ut på ferie eller jobb, ville han ha returnert.

– Jeg kan ikke leve utenfor Gaza.

Selv i lille Gaza eksisterer det store kontraster.

Et lite stykke unna lutfattige Beach Camp ligger fasjonable Commodore Hotel. Her henger det klokker som viser tiden til verdens storbyer, utenkelige reisemål for palestinere flest.

Under krigen skal hjemmet til Yayha Sinwar, Hamas sin øverste leder i Gaza, ha blitt truffet av israelsk bombardement.

Nå går han uskadet gjennom alt som kan røre seg av journalister i Gaza flankert av sikkerhetsvakter, til lyden av en buldrende Hamas-sang.

Han forteller pressen i talen sin at han verdsetter fri, upartisk journalistikk. Når han etterpå skal ta imot spørsmål, må alle TV-kameraer ut.

– Jeg har kamerafobi. Å håndtere mediene er min mest utfordrende oppgave, sier han.

Hvor står Hamas i dag på staten Israels rett til å eksistere?

– Vi har aldri og vil aldri anerkjenne Israel. Jeg understreker det med hundre millioner røde linjer, svarer Sinwar.

Han sier samtidig at Hamas er «pragmatiske og realistiske», at de ønsker å bevare enhet i den palestinske opposisjonen og utøve «fleksibilitet» for å gjøre livet til palestinerne bedre.

Ifølge postdoktor Erik Skare er det i Hamas forskjell på å anerkjenne legitimiteten til Israel og den realitet at Israel eksisterer. Nettopp av denne grunn er det «rom for politisk utvikling» hos dem.

– Det har vært kontroversielt innad i bevegelsen, men ulike Hamas-erklæringer impliserer en mulig anerkjennelse av Israel og en tostatsløsning. Likevel, mange i Hamas vil mene at denne anerkjennelsen må være sluttresultatet av forhandlinger og ikke en forutsetning for å starte dem, sier han.

For to år siden ordnet Muhammed al-Hadidi palestinske pass til hele familien.

Det koster en liten formue og du må stå på venteliste i måneder og år for å bli saksbehandlet for en passering gjennom den egyptiske grensen.

Men Muhammed hadde lovet å ta med familien på en ferie, så de kunne se verden. Kanskje Egypt, kanskje Tyrkia.

Drømmen er like død som hans kone og fire sønner.

– De sier krigen er over, men for meg starter den nå, sier han mens han bysser Omar.

Han vil ha svar på hvorfor bygningen familien var i ble truffet.

– Var det fordi de hadde nye klær til å feire Eid med? Var det fordi de hadde med seg leker?

VG har gitt det israelske forsvaret de eksakte koordinatene til bygningen al-Hadidis familie ble drept i, men ikke mottatt noen kommentar.

Israel hevder på generell basis at de kun angriper militære mål.

Mens bombene landet på Gaza og tok livet til 66 barn, kom nye barn til verden.

Mohammed al-Deif Adham al-Safadi ble født 20. mai.

Han er oppkalt etter lederen av den militære vingen til Hamas. Knapt noen vet hvordan al-Deif ser ut. Hamas-toppen har vært i skjul i over to tiår.

Israelerne skal ha forsøkt å drepe ham en rekke ganger. I 2014 ble hans kone og nyfødte barn drept, ifølge Hamas.

Muhammed al-Deif, babyen, ble født på den FN-drevne skolen på Gaza, hvor familien hadde søkt tilflukt.

Al-Deifs mamma hadde ikke noe bad å gå til etter fødselen, og guttungen hadde ingen klær.

Hvorfor ble babyen oppkalt etter mannen som fører krigen mot Israel?

– Han forsvarer folket på Gaza. Navnet hans må spres, sier bestemor Hiyam al-Safadi.

Foto: Thomas Nilsson / VG

I Gaza: Erlend Ofte Arntsen og Thomas Nilsson (foto)

Publisert:

Mer om

Israel/Palestina

Rik artikkel

Flere artikler

  1. Israelsk kommentator til VG: – Israelerne er blitt hjernevasket

  2. AUF: – Listhaug og Frp er på feil side i Palestina-spørsmålet

  3. Gaza-krigen: – Bakkeinvasjon vil bli blodbad

  4. Gaza-krigen: Bytter barn for å hindre at alle dør

  5. Vokter over sønnen mens bombene eksploderer: – Jeg har aldri følt på en slik redsel

Fra andre aviser

  1. Israel bomber byer for å drepe ham. De kaller ham «katten med ni liv»

    Aftenposten
  2. Hjelpeorganisasjoner: Palestinernes lidelser er ikke over

    Bergens Tidende
  3. Debatt: – Norge svikter palestinerne

    Bergens Tidende
  4. Hver fjerde drepte på Gaza er et barn. Finnes det ikke lover mot sånt?

    Aftenposten
  5. Konflikten har rast i 100 år. Disse kartene forklarer historien bak.

    Aftenposten
  6. Mange drept i nye israelske luftangrep mot Gazastripen søndag

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no