Slik tjener Norge på missilsalg til Saudi-Arabia – tross forbud

I desember ble 109 mennesker drept i flyangrep i Jemen. Når Saudi-Arabia bomber det krigsherjede landet, er flere av flyene bevæpnet med missiler delvis laget på Raufoss på Toten.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Den 26. desember, like før nyttår, traff bombefly fra den Saudi-ledede koalisjonen et åpent marked i Attazziah, utenfor Taiz sør i Jemen. 54 mennesker ble drept og 32 ble skadet. Åtte av de drepte var, ifølge FN, barn.

Den samme dagen, lenger vest, ved havnebyen Hodeida drepte flyangrep 14 mennesker.

De døde er alle nye ofre i en krig som beskrives som «verdens verste humanitære katastrofe».

I samme tidsperiode, fire dager før markedsangrepet, den 22. desember, ble det delt et bilde på Twitter. Twitter-brukeren skrev at bildet viste kampflyet Typhoon på vei tilbake fra oppdrag i operasjonen “Restoring Hope”. “Resorting Hope” er navnet på de svært omstridte Saudi-ledede krigshandlingene i Jemen.

Under flyet som var avbildet, hang et gjenkjennelig missil. Det er delvis laget i Norge.

I BRUK: Et av bildene av Saudi-Arabias Eurofighter Typhoon som er publisert på nettet. Missilet som er ringet rundt er identifisert som en IRIS-T. Bildet, skal ifølge Twitter-brukeren, være tatt under et Jemen-oppdrag. VG har sett en rekke andre bilder av missilet og flyet, brukt i Jemen-sammenheng. Foto: Skjermdump

Den siste uken har VG, gjennom samtaler med en rekke internasjonale eksperter på luftkrig, og etter en gjennomgang av titalls bilder og videoer, kartlagt hvordan en vare produsert på Nammos våpenfabrikk på Raufoss, ender opp hos den mest aggressive parten i Jemen-krigen.

Det skjer, til tross for at norske myndigheter har lagt ned forbud mot salg av våpen til diktaturet.

– Det har ikke vært, og er ikke, åpnet for salg av våpen og ammunisjon til Saudi-Arabia, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding senest den 2. januar i år.

Så hvordan ender norske varer likevel opp i krigen?

OVERLEVDE SAUDI-BOMBING: Burhaina Muhammed Mansour, sitter på en sykehusseng, etter at hun overlevde et Saudi-ledet bombeangrep som drepte åtte av hennes familiemedlemmer i Jemens hovedstad Sanaa, den 25. august i fjor. Foto: KHALED ABDULLAH

Fra Raufoss, til Tyskland, til Saudi-Arabia

Missilet IRIS-T ble i 2005 utviklet i et samarbeid mellom seks europeiske land, Norge, Tyskland, Hellas, Italia, Spania og Sverige, og ble opprinnelig kun brukt av disse landene.

Med årene ble den svært religiøst konservative staten Saudi-Arabia en storkunde av IRIS-T

På Raufoss i Oppland, på våpenfabrikken til det statseide norske selskapet Nammo, lages rakettmotorene missilet trenger for å kunne fyre av og treffe sine mål.

– Ja, disse rakettmotorene produseres på Raufoss, alle sammen, sier Frank Møller i Nammo til VG.

Rakettmotorene sendes så videre til våpenselskapet Diehl i Tyskland, der delene fra de ulike landene settes sammen. Derfra selges missilet til Saudi-Arabia.

VG har stilt en rekke spørsmål til selskapet Diehl, men de ønsker ikke å svare.

SAMARBEID: Delene til IRIS-T lages i flere land og settes sammen i Tyskland, før det selges videre. Foto: NAMMO

Saudi-Arabia leder en koalisjon av arabiske land som siden 2015 har kjempet mot Houti-opprørerne i Jemen. Koalisjonen beskyldes for grove krigsforbrytelser i landet. Bombefly fra Saudi-Arabia har truffet skoler, sykehus, markedsplasser, hjem og begravelser. FN hevder at så mange som 5000 sivile kan være drept av i disse flyangrepene. Til sammen i krigen er minst 10.000 mennesker drept.

«Bevæpnet med IRIS-T hver gang»

Østerrikeren Tom Cooper er en internasjonal luftkrig-analytiker og forfatter av flere titalls bøker om temaet. Han publiserer snart en ny bok om angrepskrigen som nå pågår fra luften over Jemen.

Til VG sier han:

  • Saudi-Arabia bestilte 1400 IRIS-T i 2009 og mottok 200 flere i 2012. (Diehl opplyser på sine sider at Saudi-Arabia fortsatt er aktiv kunde)
  • Krigsflyet Eurofighter Typhoon, som bruker missilet, er avgjørende for Saudi-Arabia i Jemen-krigen. Flytypen er ett av to landet bruker mest aktivt.
  • Typhoon har vært aktive i Jemen-krigen fra begynnelsen, og hver gang de er på vingene, er de bevæpnet med IRIS-T-missiler.
  • Cooper sier han sitter på omfattende dokumentasjon av IRIS-T i bruk over Jemen, og VG har fått tilgang på deler av denne dokumentasjonen, blant annet bildebevis.

VG har også intervjuet Thomas Newdick, redaktør av et av verdens ledende magasiner om luftforsvar: «AirForces Monthly». Han har skrevet om luftkrig for en rekke internasjonale aviser. Han bekrefter også Saudi-Arabias bruk av IRIS-T, og sier at Twitter-bildet fra desember viser missilet i bruk.

TRENING: I en propaganda-video publisert i 2016, filmet fra flybasen King Fahad i Taif i Saudi-Arabia, er IRIS-T-missilet tydelig i flere klipp. Foto: Skjermdump

Oppgradering endrer bruksområde

Missilet er i utgangspunktet et luft-til-luft-missil, men i 2016 ble det i Norge utviklet teknologi som gjorde IRIS-T-missilet enda kraftigere, og potensielt farligere: Ny teknologi har gjort at missilet nå også kan treffe mål på bakken:

I en artikkel i Teknisk ukeblad fra 2016, sier sjefen for kampflyseksjonen i det norske luftforsvaret, at missilet under tester «viste stor grad av treffsikkerhet og fikk det de kaller en direkte treff.» Han sier videre at oppgraderingen gir «Luftforsvaret en kapasitet som på en god måte komplementerer dem de allerede har mot mål på bakken eller på sjøen».

Tross dette vet VG ikke om Saudi-Arabia har oppgradert bruken av missilet. Vi har ikke informasjon om at IRIS-T-missilet er fyrt av i Jemen-konflikten, og vi kan ikke dokumentere at det har truffet militære mål eller mennesker.

Norges eksportlovverk hindrer norske statseide våpenselskaper som Kongsberg-gruppen og Nammo å selge våpen og ammunisjon (såkalt A-materiell) til Saudi-Arabia.

LETER ETTER OVERLEVENDE: Jemenitter leter etter overlevende etter at et Saudi-ledet bombeangrep traff gamlebyen i Sanaa, i juni 2015 Foto: MOHAMMED HUWAIS / AFP

Dette forbudet har ikke Tyskland hatt og i 2016 alene solgte Tyskland våpen til Saudi-Arabia for 530 millioner euro.

Salget kan imidlertid nå stoppe opp. Fredag kveld, etter at arbeidet med denne artikkelen var ferdiggjort, ble det klart at våpensalget fra Tyskland til land som deltar i Jemen-krigen stanses umiddelbart. Avgjørelsen kom som følge av tyske regjeringsforhandlinger.

Slik svarer Nammo

– Vi lager rakettmotoren etter missilprodusentens spesifikasjoner, og de eier både designet og rettighetene til det samlede missilet. Dette defineres da ikke som norsk teknologi, sier Sissel Solum, konserndirektør for samsvar og etterlevelse, i Nammo, til VG.

– Det blir en helt umulig situasjon å forholde seg til hvis all underleverandører skal ha myndighet til å bestemme hvor sluttproduktet kan selges, sier hun videre og legger til:

– Vi gjør kontinuerlig egne risikovurderinger i forhold til de markeder vi kan selge til i tillegg til å nøye følge våre nasjonale myndigheters lover og regler for eksportkontroll. 

Flere varer tilknyttet Norge i Jemen

VG har det siste året skrevet flere omfattende artikler om norsk våpeneksport til landene som deltar i Jemen-krigen. Fokuset har særlig vært på De forente arabiske emirater, som Norge har solgt A-materiell til mens de har angrepet Jemen.

I desember skrev VG om hvordan Norge ser ut til å tjene på krigen: Etter at Jemen-krigen startet, ble militæreksporten fra Norge til de krigende landene femdoblet: I 2016 solgte Norge krigsmateriell til landene som deltar i krigen for 319 millioner kroner. I 2014, før krigen startet, var eksporten på kun 56 millioner.

Noen dager senere, den 19. desember, bestemte utenriksdepartementet seg for å stanse våpensalget til Emiratene, på grunn av krigshandlingene i Jemen.

En udatert propagandavideo fra Saudi-Arabias luftstyrker, publisert på Youtube, der Typhoon-flyet med IRIS-T-missilet kommer til syne, viser også bombing av en bygning. Foto: Skjermdump

I en serie nye artikler i januar har VG vist hvordan norsk-tilknyttede varer, solgt via andre land, likevel har endt opp i Jemen:

Først dukket en såkalt undervannsdrone fra Kongsberg-gruppen opp langs Jemens kyst. Funnet ble definert som «et spionfartøy fra fienden» av Houti-opprørerne.

Så dukket et gjenkjennelig væpnet kjøretøy opp i krigssonen, styrt av Emiratene. Kjøretøyet var eksportert av det finske selskapet Patria, som Kongsberg-gruppen eier 49,9 prosent av.

Likevel er det bombeflyene fra Saudi-Arabia som har ført til aller mest lidelse hos den jemenittiske sivilbefolkningen. Nå viser det seg altså at rakettmotorer fra Raufoss brukes på angrepsflyene som fortsetter å bombe Jemen.

Dette til tross: Fordi salgene gjøres av et tredjeland, kan Norges regjering fortsette å si det de har sagt hele det siste året:

«Vi har ikke informasjon om at forsvarsmateriell fra Norge er brukt i Jemen.»

TRUFFET: Et barn får behandling for brannskader etter en Saudi-ledet bombeangrep i Sanaa i 2015. Foto: MOHAMMED HUWAIS / AFP

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder