LØPER FOR LIVET: Sivile rømmer fra luftangrep i byen Jisreen i Øst-Ghouta 8. februar.
LØPER FOR LIVET: Sivile rømmer fra luftangrep i byen Jisreen i Øst-Ghouta 8. februar. Foto: ABDULMONAM EASSA / AFP

Dette bør du vite om krigen i Øst-Ghouta

UTENRIKS

ISTANBUL/OSLO (VG) Sulten herjer, bombene regner og dødstallene stiger. 400.000 mennesker er fanget i et levende mareritt utenfor Damaskus.

Publisert: Oppdatert: 23.04.18 09:58

Katastrofen i Øst-Ghouta ryster hele verden. Den siste måneden har kampene mellom president Bashar al-Assads regjeringshær og opprørsgruppene som kontrollerer området eskalert. Tusenvis av familier er tvunget under jorden. Ingen steder er trygge lenger. Nødhjelpen slipper ikke til. Hver dag stiger dødstallene. Selv ikke en avtale om våpenhvile fremforhandlet av FN ser ut til å hjelpe.

Her er det viktigste du bør vite om konflikten i Øst-Ghouta:

Hva er Øst-Ghouta?

Øst-Ghouta er en forstad til Damaskus, hovedstaden i Syria. Før krigen brøt ut i Syria i 2011, bodde det om lag to millioner mennesker der. Området var opprinnelig kjent som en grønn oase langs Barada-elven der det ble dyrket grønnsaker, frukt og korn. Med årene har jordbruk viket plass for storbyer som Douma, og med krigen har ressursene forvitret. I dag er rundt 400.000 mennesker bosatt i Øst-Ghouta. De lever under umenneskelige forhold.

Hvorfor er det hissig krig akkurat her?

Øst-Ghouta har vært kontrollert av ulike opprørsgrupper siden 2013, og har like lenge vært omringet av Assads regjeringshær, som får støtte fra Iran, Russland og den libanesiske gruppen Hizbollah.

Øst-Ghouta er strategisk viktig fordi området ligger rett ved Damaskus, og er et av få gjenværende områder av betydelig størrelse som regjeringen ikke har klart å gjenerobre.

18. februar gikk regjeringshæren til angrep på Øst-Ghouta med ny styrke i et forsøk på å ta kontroll over området og drive ut opprørerne, som ifølge Assad er terrorister.

Hvem kontrollerer Øst-Ghouta?

Øst-Ghouta er kontrollert av ulike opprørsgrupper som er i krig med regjeringshæren, men også til en viss grad mot hverandre. Man antar at rundt 20.000 opprørskrigere holder stand i Øst-Ghouta.

  • I nord og øst av enklaven dominerer Jaish al-Islam.
  • I sørvest råder Failaq al-Rahman grunnen. Gruppen er tilknyttet Den frie syriske hær (FSA), som også skal ha bånd til Det muslimske brorskap.
  • Jihadist-gruppen Hayat Tahrir al-Sham, som er en etterlevning av al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten, er også til stede i Øst-Ghouta, men har langt større slagkraft i Idlib-provinsen.

– Vi er ingen terrororganisasjon, Assads folk lyver. Helt siden starten har vi kjempet for rettferdighet og kjempet mot terrororganisasjoner som al-Qaida, al-Nusra og IS, sier Hamza Beiraqdar, brigader og talsmann for Jaish al-Islam i et intervju med VG.

Hva betyr det at området er «beleiret» av regjeringen?

Øst-Ghouta blir omtalt som en enklave som er beleiret av Assads hærstyrker. En enklave er et område som er fullstendig omringet og som skiller seg politisk fra det som finnes rundt. Øst-Ghouta er kontrollert av opprørsgrupper, mens alt som grenser til forstaden er styrt av regimet, altså Assads regjering.

En beleiring er en militæraksjon der et område avskjæres fra omverdenen og angripes eller tvinges til overgivelse. I Syria-krigen har vi sett denne krigsmetoden flere ganger, for eksempel i Aleppo. Utsulting av sivilbefolkningen er vanlig konsekvens, selv om det er i strid med Folkeretten.

Hvorfor kan ingen hjelpe?

Over 600 mennesker er blitt drept i de siste ukenes luft- og artilleriangrep. Siden området er beleiret, slipper ikke helsehjelp eller matleveringer inn i området, og tusenvis av mennesker risikerer å sulte i hjel. Sivilbefolkningen har minimalt med bevegelsesfrihet, og smuglertunnelene er for lengst avslørt.

I helgen krevde FNs sikkerhetsråd at det ble innført en 30 dager lang våpenhvile i Syria. Men denne har ikke trådt i kraft. I stedet har Assad-regimet og samarbeidspartneren Russland innført en femtimers «humanitær pause» hver dag.

Fem timer er ikke nok, ifølge de humanitære organisasjonene. De rekker ikke bringe inn nødhjelp og evakuere sivile på en trygg måte på så kort tid.

– Det føles litt som å stå maktesløs og se på at noe skjer. Forholdene i Øst-Ghouta er helt forferdelige, sier Carl Morten Ødegaard, Syria-ansvarlig i Røde Kors, på telefon fra Damaskus til VG.

– FN og Syrisk røde halvmåne har bedt myndighetene innstendig om å vise tilbakeholdenhet slik at vi får tilgang. Vi står klar for å yte, fortsetter han.

Hva vil skje med Øst-Ghouta?

Da VG var i Syria i januar, møtte vi en offiser i den syriske hæren. Han ønsker ikke å bli navngitt, men sier følgende til VG på telefon fra Damaskus da vi spør ham om Øst-Ghoutas skjebne:

Regjeringen vil vinne over terroristene. Det vil skje veldig snart. Til slutt blir terroristene så svake at vi går inn på bakken og dreper dem, sier offiseren.

Brigader Beiraqdar i Jaish al-Islam motstrider dette:

– Vi har kjempet mot det kriminelle styret til Assad-regimet i seks år nå, og vi kan derfor ikke legge ned våpnene før regimet, alle deres ledere og institusjoner har falt. Vi gir oss ikke før Syria igjen er trygt og sikkert, sier han.

Ifølge Knut S. Vikør, professor og Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Bergen, er det to mulige utfall av konflikten:

  1. Enten tvinges opprørerne til å kapitulere, og opprørerne og de sivile som ønsker det flyttes til Idlib-provinsen, som fortsatt er kontrollert av opprørsgrupper. Dette utfallet så vi i Homs og Aleppo.
  2. Eller så svekker regimet motparten så mye som mulig fra luften før de sender inn soldater på bakken. Dette så vi i Mosul i Irak.

– Det siste scenarioet vil føre til store tap blant syriske, russiske og iranske soldater. Vi vet ikke hvor mange opprørere som er inne i Ghouta og hvor mye våpen de har, sier Vikør til VG.