Den svenske økonomen Tino Sanandaji har skrevet en ny bok om en tikkende bombe under den svenske økonomien, som han mener truer svensk velferd vel så mye som innvandringen.
Den svenske økonomen Tino Sanandaji har skrevet en ny bok om en tikkende bombe under den svenske økonomien, som han mener truer svensk velferd vel så mye som innvandringen. Foto: Alf Bjarne Johnsen

Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige

UTENRIKS

STOCKHOLM (VG) Svenske politikere dekker over en fattigdomsbombe som truer svensk velferd og økonomi, advarer den profilerte svenske økonomen Tino Sanandaji.

Publisert: Oppdatert: 01.09.18 15:07

Kjendisøkonomen, med iransk bakgrunn, har i mange år vært en knallhard kritiker av svensk innvandringspolitikk.

Men foran valget neste søndag, drar Sanandaji nå opp en annen bombe under det svenske velferdssamfunnet, som han mener er mye mer alvorlig og fundamental:

** Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.

** Samtidig har «vanlige folk» knapt fått noen økning i disponibel inntekt de siste 30 årene. Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA under Ronald Reagan 80-tallet, hevder han.

** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.

Tap av tillit

– Innvandringsdebatten har dekket over de fundamentale problemene i økonomien. Så hvorfor mister Socialdemokraterna tilliten i arbeiderklassen? Jo, fordi velgerne ikke kjenner igjen beskrivelsen av svensk økonomi i sin private økonomi, sier Sanandaji til VG.

Over en kaffe i Stockholmsbydelen Östermalm, hvor boligprisene er skyhøye og velstanden lett å få øye på, forteller Sanandaji til VG om underliggende problemer som har enda mer sprengkraft enn regningene for migrasjonsbølgen:

– Både Socialdemokraterna (S) og Moderaterna (M) sier at økonomien går som en Tesla, at batteriene er fulladet og at vi har sterkest vekst i Europa. Men måler du i vekst pr. innbygger, ligger Sverige på bunnen, sier han.

Forskjellene øker

De økte forskjellene mellom fattig og rik i Sverige, understøttes av en norsk rapport om økonomiene i Norden, fra blant annet økonomi-professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo:

«Økningen i ulikheter er spesielt høy i Sverige, og lavest i Norge og Danmark». skriver de.

Grunnen er, ifølge Moene, ikke at de fattigere er blitt så mye fattigere, men at resten av befolkningen er blitt så mye rikere.

Ute med bok

– Folk merker de økte forskjellene på kroppen, sier den svenske økonomen, som på ettersommeren har gitt ut boken «Ti tusen milliarder: gjeldsfesten og de fortrengte baksmellene».

– Det er en ekstrem økning i fattigdom blant pensjonister. 45 prosent av kvinnene som nå går i pensjon, faller under fattigdomsgrensen, selv om de har jobbet gjennom et langt liv på lave inntekter, legger han til.

I den andre enden beskriver han en lånefinansiert boligboble som har drevet formuene i været.

– Det eneste landet som har bobler i nærheten av de svenske, er Norge, men dere har oljen som buffer, sier han.

De siste ukene har imidlertid Socialdemokraternes tidligere statsminister Göran Persson og eks-finansminister Anders Borg fra Moderaterna, advart mot de negative trendene i økonomien.

Får støtte

Ulf Kristersson, Moderaternas statsministerkandidat og valgets hovedutfordrer, avviser at han ikke er opptatt av ulikheter:

– Vi var jo kanskje det landet i verden med minst ulikheter. Nå øker forskjellene, dels fordi kapitalinntektene har økt, men også fordi veldig mange mennesker har kommet til vårt land, og som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, sier Kristersson til VG.

Og han legger til:

– Når flere hundre tusen ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, sier det seg selv at deres mulighet til å ta del i velstanden er veldig liten.

Skjebnespørsmål

– Hva vil dere gjøre med det?

– Om vi lykkes med integrasjonen, kommer til å avgjøre Sveriges skjebne i mange år framover, om vi blir et rikt land der folk fra mange land kan leve side om side og forsørge seg selv, eller om vi får en permanent underklasse på bidrag resten av liver. Det er et skjebnespørsmål for Sverige, sier Moderat-lederen.

Mer enn innvandring

Men Tino Sanandaji sier at innvandringen bare er en liten del av utfordringen:

– Ulikhetsgapet begynte å vokse seg betydelig, lenge før migrasjonsbølgen i 2015.

– Høykonjunkturen er i ferd med å gå over, uten at Sverige har fått ned arbeidsledigheten nevneverdig. Regjeringens egne tall viser at veksten vil avta. Det absurde er at heller ikke opposisjonen ikke tar tak i dette. De vil heller snakke om innvandring nå, etter å ha vært uvillig til å snakke om innvandring i flere år. Du er den første journalisten som spør meg om dette, og du er norsk, sier Sanandaji.

PS: I en tidligere utgave av denne artikkelen sto det at gapet mellom fattig og rik i Sverige er større enn i USA, men referansen var at gapet var større under Ronald Reagans presidentperiode på 80-tallet. USAs ulikheter er nå enda større enn Sveriges.

Her kan du lese mer om