1 av 8SEIERSRUS: Kroatiske fotball-fans fyller gatene i hovedstaden Zagreb lørdag kveld. Landet slo Russland i straffeparkkonkurransen, og er videre til semifinale.REUTERS

VM-euforien er midlertidig – ungdommen forlater Kroatia i hopetall

UTENRIKS

ZAGREB (VG) Under fotball-VM har de kunnet feire i gatene, men unge kroater forlater hjemlandet i flokk. – En daglig bekymring, sier Kroatias statsminister Andrej Plenkovic til VG.

Publisert:

Titusenvis strømmet ut i Zagrebs gater for å hylle Kroatias VM-tropp da den kom hjem med sølv i bagasjen. Men edelt metall og strålende innsats på fotballbanen er ikke nok til at folk lar være å pakke kofferten. De er lei av lave lønninger og høy arbeidsledighet.

Som tvillingsøstrene Hana og Anja Grgić (29).

Gjensynsgleden er stor når de møtes i Zagreb. Endelig kan spise lunsj sammen og dele historier om alt som har skjedd de siste månedene.

Hana er bare hjemme på en kort ferie i Kroatias hovedstad, fordi hun i likhet med så mange av sine unge landsmenn, har forlatt hjemlandet for et annet EU-land med flere muligheter.

– Det er lett å merke at det ikke finnes fremtidsutsikter her. Folk drar av økonomiske grunner, arbeidsledigheten er kjempehøy og lønnene veldig lave. Vi har venner med lange, flotte mastergrader, som likevel er fornøyd med å jobbe i klesbutikk i Irland, fordi lønnen de får der er langt bedre enn hjemme, uansett, sier Hana Grgic til VG i Zagreb.

– Og ikke har jeg følelsen av at det går fremover, heller. Jeg vil faktisk si det går bakover, skyter tvillingsøsteren Anja inn.

Blir enda verre

Kroatia er inne på listen over de fem landene i verden som opplever det raskest synkende befolkningstallet. Og det forventes ikke å bli bedre, heller. Frem til 2050 spås befolkningen å skrumpe inn ytterligere med hele 17 prosent, viser tall fra FN.

Situasjonen oppleves så ille at The Dubrovnik Times sin kommentator på lederplass nylig skrev: «Kan den siste som forlater Kroatia skru av lyset?».

En kort spasertur fra vegetarrestauranten der tvillingene spiser lunsj, har VG et møte med Kroatias statsminister Andrej Plenkovic, som innrømmer at folkeflukten er det han kaller «en daglig bekymring» for regjeringen.

– Dessverre står vi overfor en trend der stadig flere benytter seg av mulighetene som EUs fire friheter gir. Vi som regjering jobber aktivt med å skape gode forhold for at de unge skal bli, ved å initiere at jobber skapes, at utdanningstilbudet er godt og at lønningene er konkurransedyktige, sier statsministeren til VG i Zagreb.

Store områder uten jobber

Nå er det nesten halvannet år siden Hana flyttet til Berlin, hvor hun trives godt med jobb og kjæreste.

Tyskland er det mest populære landet for kroater å flytte til. Hele 56,1 prosent av dem som drar, bosetter seg der, viser tall fra det statlige kroatiske statistikkbyrået. Østerrike og Irland er andre populære destinasjoner. Nå vurderer også Anja å reise fra hjemlandet.

Søstrene kommer fra den østlige delen av Kroatia, hvor jobbmarkedet er magert, og de sier at alle de kjenner har flyttet derfra.

– Jobbmarkedet er også preget av store geografiske forskjeller. Her i Zagreb er det mulig å få jobb, og ved kysten, innenfor turisme, men i store områder av landet finnes det ikke arbeid, sier Anja til VG.

Norge vil bidra

Nettopp turismen er blitt en helt sentral inntektskilde for Kroatia, en vekst som også nordmenn har bidratt godt til de siste årene. Men for dem som søker arbeid, som vennene til Anja og Hana, er det en klar ulempe at sektoren er så sesongpreget.

Nylig besøkte statsminister Erna Solberg Zagreb for å undertegne en avtale om norske EØS-midler, 103,4 millioner euro, som skal løfte Kroatia i perioden 2014–2021.

Fokuset i avtalen er på bærekraftig og fremtidsrettet «grønn» og «blå» energi. Solbergs besøk sammenfalt med byggestart av et norskstøttet bioenergianlegg i utkantstrøket Zakanje. Her ønsker Norge å skape 30 arbeidsplasser, i landet som sårt trenger jobber for å holde på ungdommen.

Solberg: – Kan snu

Solberg sier til VG at hun godt kan forstå sin kroatiske statsministerkollegas bekymring når de unge drar i hopetall, men poengterer at det finnes gode eksempler på at trenden ikke er umulig å snu.

– Hvis vi for eksempel ser på Polen, så har jo de fått en økonomisk utvikling i eget land som gjør at polakker nå reiser tilbake til Polen. I en periode vil det at folk reiser ut bety at de henter kunnskap og erfaring, frem til de starter noe nytt i hjemlandet senere. Så det er ikke bare negativt. Men det er klart, det krever også at det er en politikk som skaper markedsøkonomi og utvikling i egne land, sier statsminister Solberg til VG.

Denne fremtidsrettede politikken ser ikke tvillingene i Zagreb. De mener det tar «evig lang tid før man ser endringer». Å skape nye generasjoner her i hjemlandet, frister ikke Hana og Anja.

– Vil du ha barn så må du tenke at denne situasjonen også vil påvirke barna dine. Lovene vi har, utdanningssystemet vi har, mangelen på helsehjelp og sysselsetting, det er ikke bra. Dette er ikke et sted å bli værende, sier 29-åringen Hana.