«BORN FREE»: Calen Reeve (20), Lorenzo Anthony (20), Dustin Van Heerden (23), Nathaniel Andrew (22) og Ashraf Shuman (23) har vokst opp etter apartheid. Men denne generasjonen har over dobbelt så høy arbeidsledighet som resten av befolkningen.

Generasjonen etter apartheid takker Mandela

SOWETO (VG) De kalles «born frees» og vokste opp etter apartheid. Men Sør-Afrikas unge møter nye skillelinjer.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

«Riverlea Informal Extension» er et av Johannesburgs aller fattigste områder, i utkanten av mer kjente, men langt bedre stilte Soweto. De fleste som bor her er såkalte «coloured», med en blandet etnisk bakgrunn gjennom flere generasjoner, og registrert som egen rase under Sør-Afrikas apartheidregime.

Men for vennegjengen VG møter er den tiden knapt et minne.

De tilhører generasjonen som kalles «born frees», de som ble født etter eller like før raseskilleregimet ble erstattet av frie valg i 1994.

VG MENER: Den mest beundrede leder i sin tid

- Vi ble født frie, og takket være Nelson Mandela har livet vært lettere for oss enn det var for generasjonene før oss, sier Calen Reeve (20).

- Jeg jobber på en rik skole og lærer hvite barn å spille cricket, som er den aller hviteste sporten. Det ville vært helt utenkelig under apartheid, utdyper kompisen Dustin van Heerden (23).

Minnerikt møte

De har alle enorm respekt for Mandela, selv om de ikke er blant de heldige som har fått billetter til dagens avskjedsseremoni i «Soccer City» stadion, som ruver i horisonten.

LES KOMMENTAREN: Farvel, Madiba

- Men jeg er den mest heldige av oss, for jeg har møtt Mandela, forteller Nathaniel Andrew (22).

RESPEKT FOR MANDELA: Lorenzo Anthony (20), Dustin Van Heerden (23), Ashraf Shuman (23), Nathaniel Andrew (22) og Calen Reeve (20).

- Bestemoren min var en av lederne i lokallaget til ANC, og da jeg var omtrent seks år kom han til huset vårt. Han var allerede en gammel mann, men jeg husker ham som en ruvende skikkelse. Han tok meg i hånden, og jeg nektet å vaske meg i en uke etterpå, sier han.

Den nåværende presidenten, Jacob Zuma, har de ingenting til overs for. Han er gjennomkorrupt, mener de.

- Zuma og resten av dagens lederskap har sviktet Mandelas ettermæle. De tenker bare på seg selv, sier Ashraf Shuman.

- Uten hat

«Born free»-generasjonen utgjør omtrent 40 prosent av den sørafrikanske befolkningen på 47 millioner.

Hos dem er fremtidstroen mye høyere enn landsgjennomsnittet, viser målingen «Reconciliation Barometer 2012». Den samme målingen viser også at denne generasjonen er langt mer tilbøyelige til å ha venner på tvers av raseskillene enn resten av befolkningen.

LES OGSÅ: Soweto gråt og danset for Mandela

- Vi ser ikke på hudfarge. Vi har ikke vokst opp med det hatet, sier Lorenzo Anthony (20).

Men det er en sannhet med modifikasjoner. Det er ingen tilfeldighet at alle i vennegjengen er «coloured». Og de påpeker raskt at Riverlea ikke har opplevd den samme veksten som de sorte områdene i Soweto.

- Faktum er at det er lettere for dem som er helt sorte å få de gode jobbene, enn det er for oss som er brune, sier Nathaniel.
Et annet faktum er at det hvite mindretallet fortsatt sitter på det meste av velstanden i landet, og et tredje faktum er at alle i «born free»-generasjonen sliter tungt på arbeidsmarkedet - ledigheten er over dobbelt så høy blant dem som landsgjennomsnittet.

- Det er den høye arbeidsledigheten som gjør at vi er her og selger suvenirer på gaten, sier Gabriel Mkhatshwa (21), fra Soweto.

Store drømmer

VG treffer han og vennene Milton Gwebu (18) og Nkanyiso Kgomo (17) på den andre siden av byen, i den rike bydelen Houghton. Her var Nelson Mandelas siste bolig i Johannesburg, og hit valfarter tusenvis av mennesker for å legge ned blomster. Det har gitt guttene en mulighet til å bli gateselgere av plakater, flagg og andre «Madiba»-effekter.

SELGER MANDELA-EFFEKTER: Milton Gwebu (18), Nkanyiso Kgomo (17) og Gabriel Mkhatshwa (21), fra Soweto selger suvenirer nær huset til Mandela i den rike bydelen Houghton.


- Når vi ser de store husene her, og vi ser den rikdommen Mandela og andre frigjøringshelter oppnådde, så inspirerer det oss. Vi vil kjempe for det samme, ikke med våpen, men gjennom å starte egne bedrifter, sier Milton.

VG PROTOKOLL: Send din siste hilsen

- En dag skal jeg bli en rik forretningsmann, flytte fra Soweto og kjøpe et digert hus her, legger Nkanyiso til.

I dette området møter VG også vennegjengen Josh Constance (20), Mila Jardine (16) og Khanya Peacock (19).

HELDIGE: Khanya Peacock (19), Mila Jardine (16) og Josh Constance (20) hyller Mandela, men selv om foreldrene deres var aktive i ANC, mener de partiet har skuffet de unge. Foto: Helge Mikalsen

Josh er «coloured», Mila halvt indisk og Khanya hvit, og alle tre er åpne på at de tilhører den privilegerte overklassen.

- Jeg vet veldig godt at mange lever i en helt annen verden. Min bestemor vokste opp i et fattig slumstrøk, og hun bor der fortsatt, sier Mila.

- Jeg forstår godt sinnet og skuffelsen unge fattige føler. Det finnes fortsatt mange skillelinjer. Jeg merket det ikke så godt under oppveksten, men etter at jeg begynte på universitetet har jeg sett at hvite er sammen med hvite, sorte med sorte, og blandete med andre blandete. Jeg tror fordommene går i alle retninger, sier Josh.

- Faren min var aktiv i ANC, men partiet har nok skuffet oss unge. Kanskje de hadde hatt godt av å tape et valg for å våkne litt, legger Khanya til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder