TØRKE OG HETE: Slik så det ut under en El Niño-episode i 2010, da måtte denne bonden i Nicaragua dra langt etter vann til dyrene sine. Foto: Reuters
TØRKE OG HETE: Slik så det ut under en El Niño-episode i 2010, da måtte denne bonden i Nicaragua dra langt etter vann til dyrene sine. Foto: Reuters

Forsker: Global varmebølge er på vei

«Det ser veldig kraftig ut, det som kommer»

UTENRIKS

Stadig flere tegn peker på at vi har en verdensomspennende varmebølge på vei - som følge av klimasvingninger i Stillehavet.

Publisert: Oppdatert: 25.04.14 08:48

Dette klimafenomenet - gjerne kalt «El Niño» - opptrer tradisjonelt om lag hvert syvende år. Noen ganger oftere, og noen ganger langt sjeldnere.

Nå har vi ikke opplevd noen kraftig utgave av fenomenet siden det hittil varmeste året på kloden - 1998.

Mot varmerekord

- Det ser veldig kraftig ut det som kommer. Det er all grunn til å tro at 2015 vil bli tidenes varmeste år hvis dette slår til. Stadig flere klimamodeller peker nå på at vi går mot en «El Niño». Mange analyser viser at vi kan få en sterk utgave, sier klimaforsker og direktør ved Bjerknes-senteret for klimaforskning, Tore Furevik.

SE OGSÅ: Den globale oppvarmingen på 26 sekunder

- Uansett vil vi i så fall gå mot et svært varmt 2014 på verdensbasis, og hvis «El Niño» blir sterk, kan vi få et 2015 som setter ny varmerekord globalt, fortsetter Furevik.

Belte av varmt vann

Et mange tusen kilometer langt belte av varmt havvann i Stillehavet beveger seg nå raskt mot øst, og styrker prognosene om vi har en «El Niño» i vente.

LES OGSÅ: Nordmenn slipper billig

- Fenomenet består i utgangspunktet av at den faste passatvinden fra øst mot vest i Stillehavet blir sterkt redusert. Noen ganger hender det også at den snur. Dette gjør at varmt overflatevann over enorme havområder, varmt vann som er dyttet vestover av vinden, sakte siger tilbake østover igjen.

Årsaken til at dette værfenomenet kommer i kraftige bølger, er at det varme havet gir en dobbelt effekt: Det gir stigende luft og lavtrykk øst i Stillehavet - og dermed enda mer vind som blåser «feil» vei - altså østover i stedet for som vanlig vestover.

Dette fenomenet ble først påvist av den norske meteorologen og havforskeren Jack Bjerknes.

Global effekt

I en rekke internasjonale medier får også fenomenet stor oppmerksomhet, men hvorfor er store deler av verden opptatt av at vi har en «El Niño» på gang?

- For å forstå dette, må vi skjønne hvor stort Stillehavet er. Bare langs Ekvator rekker Stillehavet nesten halvveis rundt jorden, forklarer Furevik.

- En «El Niño» vil blant annet gi tørke i Australia, Indonesia og på Filippinene, men svært mye nedbør og skred på kysten av Peru og Chile. Vi kan også få tørke i Afrika og deler av Sør-Amerika. Monsunen i India kan bli svekket. Videre vil det gi svært mye mer vann totalt i atmosfæren, som vil påvirke vindretninger og været i både Nord-Atlanteren og i Det indiske hav. Det er imidlertid påvist at antallet orkaner i Atlanterhavet gjerne reduseres som følge av «El Niño».

Ikke varmere på 15 år

- Hva med Norge?

- Nord-Europa er av de områdene som er minst rammet. Det er teorier om at de kalde vintrene vi hadde for eksempel under 2. verdenskrig, hadde en «El Niño»-sammenheng, men det er ikke påvist sikkert, sier Furevik.

Også i 2003 fryktet norske meteorologer at fenoment forårsaket værforandringer i Norge.

Det som likevel anses som sikkert, er at verden kan oppleve et kraftig hopp i global temperatur:

- I 10-15 år har vi nå opplevd en utflating av global oppvarming. Dette faller sammen med at den ordinære passatvinden i Stillehavet har vært uvanlig sterk. Dette gir en storstilt nedkjølende effekt - hvor havet tar opp varmen fra atmosfæren som en slags gigantisk airconditon. Med en El Niño slår dette kjøleapparatet av - og vi kan oppleve et temperaturhopp, sier Furevik.

Her kan du lese mer om