VENTER VED GRENSEN: Flyktninger venter ved den gresk-makedonske grensen nær Gevgelija på tirsdag.
VENTER VED GRENSEN: Flyktninger venter ved den gresk-makedonske grensen nær Gevgelija på tirsdag. Foto: Nikolay Doychinov , Afp

Disse syv flyktning-flokene må Europa løse

Dette er de vanskeligste spørsmålene for Europas toppledere, som samles i Brussel for å diskutere flyktningkrisen i kveld.

Publisert:Oppdatert: 23.09.15 kl. 16:53

Tirsdag ettermiddag møttes EUs innenriks- og justisministre til nok et hastemøte i Brussel i Belgia om flyktningkrisen. Resultatet ble at man tvinger gjennom en relokalisering av 120.000 flyktninger.

Men avtalen har på ingen måte løst utfordringene på sikt. Onsdag møtes EUs statsledere, til det som korrekt nok omtales som et «krisemøte».

– Hvis vi ikke klarer å takle denne krisen, tror jeg EU vil kollapse, sier en høytstående EU-kilde til nyhetsbyrået Reuters.

Bakgrunn: Derfor har Europas flyktning-system kollapset

Eller som migrasjonsforsker Jørgen Carling fra Fredsforskningsinstituttet PRIO sier det: – EU står nå overfor veldig mange alternativer som alle sammen er veldig vanskelige.

– En kan tenke seg et scenario der Slovakia blir pålagt å ta imot et gitt antall flyktninger. Men hva skjer dersom Slovakia egentlig ikke vil ha dem, og flyktningene tar seg videre til Tyskland på egen hånd? sier Carling.

Strid om kvotesystem

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen er oppgitt over et EU-kaos han betegner som «flaut».

– Det kan ikke være slik at enkelte nye EU-land kan velge å nyte godt av støtte, handel og frihet, mens de ikke gidder å ta sin del av forpliktelsene, sier Nesse.

– Det vi ser er ikke Europa verdig. Flyktningene opplever et kappløp mot tiden for å komme til neste grense. Denne krisen ble varslet for seks måneder siden, men Europa reagerer med for lite, for sent, fortsetter han.

Les også: VGs dokumentar om flukten til Europa

Problemene Flyktninghjelpen ser er at flyktningene har store utfordringer knyttet til helse, rent vann og sanitet.

– Men usikkerheten de opplever er det verste. De har kjempet seg til Europa, men de har ikke nådd målet. I tillegg vet vi at en lang prosess gjenstår når de omsider kommer seg til at land der de får søke asyl, sier Nesse.

Ubesvarte spørsmål

Landene i Øst-Europa som er påtvunget EUs asyldugnad raser mot måten det ble banket gjennom på. Derfor er ingenting avgjort før toppmøtet. Dette er uklart:

• Kan man bruke tvang?

Det er stor motstand mot det som kalles QMV (Qualified majority voting) i EU-kretser, der en flertallsavgjørelse kan tvinges gjennom. Reaksjonene varierer: Slovakia har varslet at landet vil gå rettens vei for å motsette seg den planlagte «relokaliseringen». Både Tsjekkia og Romania er sterkt imot, men indikerer at de trolig føyer seg etter EUs vilje.

• Hvor mange flyktninger kan EU ta imot?

Tall kommer til å stå i fokus på EU-møtene. Uvesentlig, mener de fleste eksperter. Den ene årsaken er at Europa må håndtere relativt få flyktninger sammenlignet med andre kontinenter. Den andre er at å vedta tallgrenser ikke vil endre noe på situasjonen – asylsøkerne vil fortsette å komme. Kriteriene EU nå legger opp til er at hvert land skal ta imot flyktninger basert på antallet asylsøkere landet har fra før, egen befolkning, og økonomiske ressurser.

• Hvor skal flyktningene dra?

I EU-kommisjonens oversikt over fordeling av de første 66.000 asylsøkerne, skal Romania ta imot 2.475, Tsjekkia 1.591, Ungarn 1.294 og Slovakia 802 asylsøkere. Men dette er bare foreløpige tall: EU har fra før vedtatt å fordele 40.000 asylsøkere gjennom frivillige bidrag, så den samlede dugnaden blir på 160.000. Store land, med god økonomi, som Tyskland og Frankrike, skal ta flest. Norge vil bidra på frivillig basis – uten å ville tallfeste hvor mange som får søke asyl her.

• Stengte grenser

I møtet med den overveldende mengden flyktninger har mange av EU-landene valgt enkleste løsninger: Enten busse flyktningene tilbake dit de kom fra, eller aller helst i den retningen de vil. Etter hvert som flyktningstrømmen har flyttet seg har land etter land svart med å stenge i utgangspunktet åpne EU-grenser. Det blir regnet som en trussel mot selve grunntanken i EU, og er en floke EU-toppene må løse for å unngå at Schengen-samarbeidet – eller i verste fall hele EU – kollapser.

• Hvordan skal flyktningene registreres?

I løpet av våren har mottaksapparatene enkelte steder i Hellas og Italia brutt fullstendig sammen. Nå kreves et felles EU-system for registrering av flyktninger og asylsøkere. En varig endring av den såkalte Dublin-avtalen, som sier at en asylsøknad skal behandles i det første landet en flyktning registreres, vil bli diskutert.

• Menneskesmuglerne

Flere EU-land tar til orde for å sette hardt mot hardt mot menneskesmuglere som frakter flyktningene over Middelhavet og gjennom Europa. De mest drastiske forslagene går ut på spesialstyrkeoperasjoner i Libya, mer moderate tar til orde for flere marineskip og hardere fokus på bakmenn. Andre mener dette er feil vei å gå, og at det tar fokus bort fra løsninger som hjelper flyktningene. Så lenge kranglingen fortsetter og grensene er stengt, fortsetter smuglernes lukrative virksomhet å vokse.

• Hjelp «der de er»

Til tross for den enorme økningen av flyktninger som har kommet til Europa i 2015, er fortsatt ni av ti syrere på flukt i Syrias naboland. Situasjonen er den samme for Irak, Afghanistan og Somalia. Det er også her det er enklest å hjelpe: EU-landene kan rett og slett betale seg ut av en del problemer ved å øke bistandsbudsjett og tilskudd til hjelpeorganisasjoner.

Publisert:Oppdatert: 23.09.15 kl. 16:53