TAUS PROTEST: Jurister i Hongkong marsjerte til justisdepartementet i byen for å markere støtte til rettsstaten. Juristene var kledd i svart og var stille under marsjen.

TAUS PROTEST: Jurister i Hongkong marsjerte til justisdepartementet i byen for å markere støtte til rettsstaten. Juristene var kledd i svart og var stille under marsjen. Foto: THOMAS PETER / NTB scanpix

Ekspert om Hongkong-demonstrasjoner: - Kina mener Vesten står bak

– I Kina blir demonstrasjonene sett på som noe Vesten står bak, sier asiaforsker Stein Tønnesson.

Onsdag marsjerte advokater og andre som jobber i Hongkongs juridiske sektor til byens justisdepartement. Demonstrantene var tause, gikk i svarte klær og flere av dem bar svarte masker.

– Vi er her for å beskytte rettsstaten. Det viktigste med rettsstaten er at vi alle er like for loven, sa Martin Lee, jurist og tidligere medlem av Hongkongs lovgivende forsamling, ifølge TV-kanalen al-Jazeera.

les også

Millioner i interneringsleirer: Marvina vet ikke om moren lever

Pluss content

Konflikten i Hongkong viser ingen tegn til å avta, noe som bekymrer kommunistregimet i Beijing. Zhang Xiaoming, Kinas øverste representant i Hongkong, kaller situasjonen den mest alvorlige siden Kina tok over administrasjonen av Hongkong i 1997.

– Krisen i Hongkong har vart i 60 dager, og den blir verre og verre, uttalte Zhang.

Han refererte til at det er 60 dager siden 6. juni, sist Hongkongs jurister gjennomførte en «taus protest». De ville stoppe et lovforslaget som ville åpnet for at mistenkte forbrytere kunne bli utlevert fra Hongkong til Fastlands-Kina.

Flere krav

9. juli sa Hongkongs leder Carrie Lam at hun har stoppet arbeidet med å få loven vedtatt, men denne seieren har ikke stoppet demonstrantene. Hver dag gjennom sommeren har innbyggere i Hongkong tatt til gatene.

Demonstrantene har ingen sentral ledelse eller noe enhetlig program, men flere av dem går lenger i sine krav enn bare å stoppe det kontroversielle lovforslaget. Flere krever at Lam trekker seg som leder.

Stein Tønnesson, asiaforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, ble overrasket over at demonstrasjonene fortsatte etter at lovforslaget ble lagt på is.

LEDER: Hongkongs leder Carrie Lam på vei til en pressekonferanse 5. august. Foto: Kim Kyung Hoon / NTB scanpix

– Det hadde jeg ikke ventet. Jeg hadde tenkt meg at demonstrantene hadde innkassert en seier, og at demonstrasjonene hadde roet seg, sier han.

At innbyggerne fortsatte å ta til gatene, skyldes ifølge forskeren at aktivistene har større mål enn bare å stoppe én enkelt lov.

– De vil forsvare Hongkongs autonomi, som lenge er blitt undergravd av Fastlands-Kina, sier Tønnesson.

To utfall

Tønnesson ser for seg to mulige retninger utviklingen kan ta fremover.

– Det første scenarioet er at bevegelsen fortsetter, og ledelsen i Kina er klok og griper ikke inn mot demonstrasjonene med militære midler. Det vil være kaotisk en stund, men etter en tid vil demonstrasjonene avta, sier han.

Stein Tønnesson Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Den andre muligheten er at Kina går inn med militære midler.

– Det vil utvide krisen, og det vil utløse en internasjonal krise, som vil komme midt i en konflikt om handel mellom Kina og USA, sier forskeren.

Dersom Kina forsøker å stoppe demonstrantene med militære midler, er det ifølge Tønnesson stor sannsynlighet for at liv går tapt.

– Det vil føre til internasjonal motstand mot Kina, noe som vil ytterligere forverre forholdet mellom Kina og Vesten. I tillegg vil det svekke Kinas posisjon i en del asiatiske land, og det vil skape frykt i Taiwan, sier han.

– Norge bør advare

Et voldelig utfall av konflikten er ikke utelukket. Tirsdag advarte talsmannen for Kinas kontor for Hongkong og Macau demonstrantene mot å «forveksle Kinas tilbakeholdenhet med svakhet».

Politiet i Hongkong har arrestert 44 demonstranter, mistenkt for «opptøyer». Forbrytelsen har en strafferamme på ti år.

– Vi vil gjøre det klart at den lille gruppen skruppelløse og voldelige kriminelle og de svarte hendene bak dem: De som leker med ilden, blir brent, sa talsmannen Yang Guang.

FRITT HONGKONG: En demonstrant malte slagord på en vegg i Hongkong lørdag 3. august. Foto: Vincent Thian / TT NYHETSBYRÅN

Mange har oppfattet «de svarte hendene» som en antydning om at utenlandske krefter er involvert i urolighetene. Kinas mistenksomhet gjør at Tønnesson advarer Norge og andre vestlige land mot å uttrykke uforbeholden støtte til demonstrantene.

– I Beijing blir demonstrasjonene sett på som noe Vesten står bak. Å gjøre ting som styrker den oppfatningen er ikke lurt, sier han.

les også

Hongkongs leder Carrie Lam: Utleveringsloven er død

Forskeren mener derimot at Norge bør advare Kina mot å gripe inn.

– Norge bør advare, ikke nødvendigvis gjennom offentlige uttalelser, men diplomatisk forklare hvilke konsekvenser det vil få for Kina, dersom landet bryter ytterligere avtalen med Storbritannia, sier han

Før Hongkong ble tilbakeført til Kina i 1997, inngikk Storbritannia og Kina en avtale om at Hongkongs økonomiske og administrative systemer skulle bevares i 50 år, altså frem til 2047. Dette kalles «ett land, to systemer»-prinsippet.

– Det er ikke i Vestens interesse å få en fundamental konflikt med Kina. Det er spesielt viktig når USA har en president som er såpass uforutsigbar, sier Tønnesson.

Rettelse: I den opprinnelige saken sto det at Martin Lee er medlem av Hongkongs lovgivende forsamling. Det er rettet til at han er tidligere medlem av Hongkongs lovgivende forsamling. Dette ble rettet 28.08.2019 klokken 09.33.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder