SAMLET: En uke etter terrorangrepene møtte muslimer fram for å be i al-Noor-moskeen igjen. Foto: AP / NTB scanpix

28-åring siktet for terror i Christchurch

Australieren som anklages for å ha skutt og drept 51 muslimer i to moskeer i Christchurch, er nå formelt siktet for terrorisme, opplyser New Zealand-politiet.

NTB-AFP-DPA

28 år gamle Brenton Tarrant siktes for deltakelse i en terrorhandling. I tillegg er han siktet for 51 tilfeller av drap og 40 drapsforsøk under angrepet 15. mars mot moskeene al-Noor og Linwood.

– Siktelsen anfører at terrorhandlingen ble utført i Christchurch, heter det i en uttalelse fra politiet tirsdag.

Det er første gang at landets terrorlovverk, som ble innført i 2002, er tatt i bruk. Det har aldri blitt brukt i en rettssal i landet. Beslutningen om å sikte ham for terror er tatt etter rådføring med aktorer og offentlig oppnevnte rettseksperter, opplyste politiet.

Politiet møtte over 200 pårørende og overlevende tirsdag for å forklare siktelsen.

– Politiet er forpliktet til å gi all nødvendig støtte i det som kommer til å bli en utfordrende og følelsesmessig vanskelig rettslig prosess for ofrenes familier og overlevende etter angrepet, heter det i uttalelsen.

les også

Erna Solberg på toppmøte i Paris: Slik skal terror-spredning på nett stoppes

Psykiatrisk vurdering

28. april deltok Tarrant på et rettsmøte i en domstol i Christchurch, via video fra landets eneste høysikkerhetsfengsel i Auckland.

Han ble da beordret til å gjennomgå en psykiatrisk vurdering for å fastslå om han er skikket til å bli stilt for retten.

14. juni blir det holdt nytt rettsmøte. Selve rettssaken mot Tarrant ventes å starte først neste år. 28-åringen har tidligere uttalt at han ikke vil benytte seg av noen advokat, men at han vil forsvare seg selv i retten.

Tarrant beskrives som høyreekstremist. Han strømmet massakren direkte på internett via Facebooks strømmetjeneste. På internett var det også publisert et såkalt manifest med støtte til terrordømte Anders Behring Breivik.

Facebook-tiltak

Facebook innførte nylig begrensninger på direktesendinger for å forhindre at tjenesten misbrukes i terroraksjoner.

– I kjølvannet av de grufulle terrorangrepene på New Zealand har vi vurdert hva mer vi kan gjøre for å forhindre at våre tjenester brukes til å forårsake skade eller spre hat, skrev Facebook i en pressemelding.

Facebook Live vil bli sperret umiddelbart ved alvorlige regelbrudd, for eksempel hvis en bruker lenker til en uttalelse fra en terrorgruppe uten at dette settes i kontekst. Sperringen vil være tidsbegrenset.

les også

Pågrepet for terror-planlegging mot nasjonalister

Facebook varsler samtidig økte investeringer i utvikling av teknologi som kan brukes til å analysere bilder og video.

De nye reglene kom samme dag som en rekke land og store nettjenester, som Facebook, Instagram, WhatsApp, Google, YouTube, Twitter og Wikipedia, var samlet i Paris for å undertegne et felles opprop mot spredning av terrorinnhold på nettet.

Statsminister Erna Solberg (H) undertegnet erklæringen på vegne av Norge.

les også

Hevder Sri Lanka-terror var hevn for moskéangrep

Strengere våpenlov

New Zealand innførte strengere våpenlov som følge av Christchurch-terroren. Med 119 mot én stemme i nasjonalforsamlingen 10. april ble de fleste hel- og halvautomatiske våpen forbudt. I tillegg forbys såkalte «bump stocks» som gjør at halvautomatiske våpen i praksis fungerer som helautomatiske.

Før avstemningen talte statsminister Jacinda Ardern til nasjonalforsamlingen om skadene ofrene fikk i moskéangrepene 15. mars.

– I nesten hvert av tilfellene fikk ofrene flere skuddskader. De vil slite med skadene resten av livet. Jeg kan ikke begripe hvordan våpnene som forårsaket så mye ødeleggelse og så mange drap, ble anskaffet på lovlig vis i landet vårt, sa hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder