BILLIGERE LUKSUS: Turistene sto mandag i kø utenfor Louis Vuitton-butikken i Istanbul. Luksusvarene er blitt billigere på grunn av det kraftige valutafallet, demonstrert ved plakaten til venstre.
BILLIGERE LUKSUS: Turistene sto mandag i kø utenfor Louis Vuitton-butikken i Istanbul. Luksusvarene er blitt billigere på grunn av det kraftige valutafallet, demonstrert ved plakaten til venstre. Foto: YASIN AKGUL / AFP

Valutakrisen i Tyrkia: Turister i kø for å kjøpe luksusvarer

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Den tyrkiske liraen er nær kollaps. Her er fem ting du bør vite om krisen.

Publisert: Oppdatert: 16.08.18 09:41

De siste dagene har det vært lange køer utenfor luksusbutikkene i Istanbul. Utenfor det franske motehuset Louis Vuittons filial i byens mest fasjonable strøk Nisantasi ser VG arabiske kvinner som håper på å få kloa i en designerveske på ufrivillig salg.

Men noens kjøpeglede er andres sorg. Siden årsskiftet har den tyrkiske valutaen lira mistet hele 40 prosent av sin verdi. Tyrkia har nå en inflasjon på 16 prosent og et driftsunderskudd på nær seks prosent av BNP.

1 av 4SHOPPING: Kvinnelig turister, mange av dem gulfarabere, har stått i kø utenfor luksusforretningene i Istanbul denne uken. YASIN AKGUL / AFP

1. Hvorfor er det valutakrise i Tyrkia?

Krisen i Tyrkia handler om mislykket finanspolitikk, terrorangrep og urolighet, og et bittert forhold til USA.

Kursfallet startet etter det mislykkede kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan sommeren 2016, som skremte mange internasjonale selskaper og investorer ut av Tyrkia. Da Erdogan i vår truet med å sette renten ned i stedet for opp, som er anbefalt medisin for en synkende valuta, bredte nervøsiteten om seg og liraen stupte for alvor.

Det kraftigste kursfallet siden 2001 var det imidlertid USAs president Donald Trump som utløste, da han fredag varslet en dobling av tollen på tyrkisk stål og aluminium.

– Dette er en selvpåført krise på økonomisk og politisk plan. Erdogan tenker bare på økonomisk vekst, i stedet for å behandle gjeld og inflasjon. Striden med USA har fremskyndet krisen, sier Wolfango Piccoli, professor i internasjonale studier og visepresident i det New York-baserte konsulentselskapet Teneo.

– Vi kan kritisere tyrkiske myndigheter for en uansvarlig finanspolitikk. Driftsunderskuddet er blitt dekket av euro- og dollar-lån, forbrukerøkonomien er blitt kraftig stimulert og vi kjøper alt utenfra, sier tyrkiske Selva Tor, doktorgradsstipendiat i statsvitenskap og ekspert på finansiell sikkerhet.

2. Hva er konsekvensene for Tyrkia?

Tyrkernes sparepenger mister verdi, og flere strømmer til vekslingskontorene for å veksle dem inn i dollar og euro – stikk i strid med Erdogans anmodninger.

– Situasjonen er foreløpig uavklart. Dette er en valutakrise, men tiden vil vise om det utvikler seg til en full økonomisk krise. I verste konsekvens kan bedrifter gå konkurs, sier Piccoli.

3. Hva betyr lira-krisen for den globale økonomien?

Flere frykter at situasjonen i Tyrkia vil ramme verdensmarkedet. Ringvirkningene kan allerede merkes, også for nordmenn. Den norske kronen har tapt seg mot dollaren, noe som gjør en USA-tur dyrere enn før. NHO er bekymret for at norsk handel med Tyrkia kan rammes.

Ekspertene VG snakker med avdramatiserer imidlertid smitteeffekten.

– Jeg tror ikke Tyrkia vil skape en dominoeffekt i det globale markedet. Men spanske, italienske og franske banker som har store aksjer i private tyrkiske banker, taper verdi på aksjene sine, sier Selva Tor.

– Krisen i Tyrkia vil ha null innflytelse på det globale markedet. Den tyrkiske økonomien utgjør én prosent av global BNP, og det er usannsynlig at Tyrkia vil påvirke fremvoksende markeder, sier Piccoli.

4. Hva gjør tyrkiske myndigheter?

Tyrkias nyutnevnte finansminister Berat Albayrak, som også er Erdogans svigersønn, har annonsert en ny økonomisk plan, som ifølge ham skal sikre både stabilitet og vekst.

– Sentralbanken tar nå i bruk alle mulige verktøy, regjeringen har omsider tatt grep og lansert en ny økonomisk modell. Vi ser at den tyrkiske liraen styrker seg gradvis mot dollaren. Jeg tror vi kommer oss gjennom dette, sier Selva Tor.

Piccoli er ikke like imponert over Tyrkias krisehåndtering.

– Dette er bare forebyggende. Myndighetene må la sentralbanken heve renten vesentlig, stramme inn finanspolitikken, og utnevne økonomer til sentrale stillinger. Det kan også hende at Tyrkia må gå til Det internasjonale pengefondet, sier han.

5. Hva er USAs rolle?

Erdogan har implisert at USA står bak valutakrisen med sine sanksjoner mot Tyrkia, noe USA nekter for.

Den siste tiden har de to NATO-allierte viklet seg inn i en handelskrig der de spiller et like for like-spill.

Kjernen i konflikten er at Tyrkia nekter å løslate den terrortiltalte amerikanske pastoren Andrew Brunson, og at USA nekter å utlevere den kuppanklagede imamen Fethullah Gülen fra Pennsylvania.

Først innførte USA sanksjoner mot to tyrkiske ministre, og Tyrkia svarte med samme mynt. Dernest doblet USA altså tollen på tyrkisk stål og aluminium.

Erdogan svarte med å boikotte all forbrukerelektronikk produsert i USA, blant annet iPhone. Tyrkia har dessuten doblet tollen på en rekke amerikanske varer, blant annet biler, tobakk og alkohol, melder Al Jazeera.

– Dette er blitt en personlig feide. Det er ingen tvil om at Trump vil vinne til slutt. Spørsmålet er hvor lenge Erdogan er villig til å kjempe og stå imot det amerikanske presset, mener Piccoli.

PSST! Erdogan ble gjenvalgt til president i juni, og mange mener at han fremskyndte valget for å sikre seier før den økonomiske krisen var et faktum.

Her kan du lese mer om