På innsiden av en amerikansk base Taliban erobret: − En stor symbolverdi

QALAT (VG) Da USA og Vesten trakk seg ut av Afghanistan, etterlot de våpen og utstyr for minst 70 milliarder kroner. Taliban tok med VG på en guidet tur for å vise det frem.

– Det var som en drøm. Jeg var overlykkelig.

Taliban-kommandanten Zaibiullah (25) er tydelig stolt etter at de tok over den amerikanskbygde militærbasen.

Han møter VG inne i det som engang var hjertet til FOB Lagman i Qalat i sørlige Afghanistan.

Fra dette rommet styrte amerikanerne noen av operasjonene sine.

Før var det fullt av amerikansk radioutstyr.

Nå er det Taliban-soldater som er der, etter at de overtok basen fra afghanske sikkerhetsstyrker 8. august i fjor.

– De bare la ned våpnene sine og forlot basen, forteller han.

I ukene som ledet opp til den dramatiske kollapsen av det afghanske sikkerhetssystemet, erobret Taliban stadig nye områder, provins etter provins.

I midten av august rullet Taliban inn til Kabul og fikk makt over hele landet, samtidig som Vesten på dramatisk vis evakuerte sine soldater og personell.

Samtidig dokumenterte VG hvordan tusenvis av sivile fra landet.

I en rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet kommer det frem at Pentagon etterlot militært utstyr for omkring 70 milliarder kroner da de forlot landet.

Det inkluderte fly, missiler, artilleri, militære kjøretøy og kommunikasjonsutstyr, viser rapporten.

– Vi var så glade da vi erobret en så stor base, for vi fikk masse våpen og kjøretøy.

– Vi feiret med å resitere koranen, og dagen etter spiste vi poteter og ris, forteller Taliban-kommandanten Mufta Navid til VG.

Så ønsker de å ta med VG rundt på basen.

Taliban-soldatene tar på seg militæruniformene som de afghanske sikkerhetsstyrkene brukte før, tar på seg skuddsikre hjelmer og klatrer opp i de amerikanskproduserte militærbilene.

Det hvite Taliban-flagget vaier i det kolonnen av kjøretøy legger ut på en guidet tur.

Ønsker å bli martyr

Nå er det 5700 Taliban-soldater som har flyttet inn på basen. Den har store boligblokker, en flystripe, sykehus, moske, fotballbane og et verksted.

I flere år forsøkte Taliban-soldatene å angripe basen mens de amerikanske soldatene bodde der.

– Det var vanskelig å angripe dem, så vi pleide å angripe dem om natten fordi de ikke kunne se oss. Men så kom helikoptre og skjøt. Det var mange mujahediner som ble drept her, forteller Taliban-kommandanten Zaibiullah.

– Det er også mange mujahediner som ønsket å ofre seg selv, å bli martyrer. De er nå triste fordi de ikke fikk gjort det. Samtidig er vi glade for at vi har fått et islamsk styre, forteller han.

Kortesjen går forbi noen av de hundrevis av kjøretøyene som står etterlatt etter amerikanerne.

Ifølge rapporten fra det amerikanske forsvarsdepartementet så ble 40.000 militære kjøretøy som amerikanerne ga til afghanske sikkerhetsstyrker, etterlatt da de trakk seg ut av landet.

Blant dem var 12.000 Humvees, disse store pansrede firehjulstrekkerne som amerikanske styrker ofte kjørte i.

Også 300.000 våpen ble etterlatt og er trolig nå i hendene til Taliban, ifølge rapporten.

Men mange av bilene som er på basen VG kjøres rundt på, er i dårlig stand.

Rapportene fra det amerikanske forsvarsdepartementet understreker også at selv om utstyr for 70 milliarder kroner ble etterlatt, er det uvisst hvor mye av det som er i fungerende stand.

Skryter av våpen

– Det har selvfølgelig en stor symbolverdi for Taliban å kunne briefe med «fienden sine våpen». Taliban ser ut til å opprettholde en nokså stor hær, og da trenger de utrustning. Både for å gi jobber til sine soldater og ha en beredskap til å møte angrep fra IS-K, sier Afghanistan-forsker Arne Strand ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen

Det har også vært en strøm av våpen som er blitt smuglet ut av Afghanistan etter at Taliban tok til makten.

Det fryktes at våpen etterlatt av vestlige styrker vil være med på å hjelpe andre væpnede opprør i nabolandene, kommer det frem i en artikkel i Foreign Policy.

– Det har alltid vært et marked for «lette våpen» i denne regionen, om det er i Syria, Pakistanske Taliban eller forskjellige private firma. Her har våpen gått inn og ut av Afghanistan siden 1980-tallet, forteller Strand.

Også det norske Forsvaret etterlot noe utstyr da de trakk seg ut av Afghanistan. Samtidig understreker talsperson Jonny Karlsen ved Forsvarets operative hovedkvarter at det ikke ble etterlatt våpen eller kampkjøretøy.

– Det som ble etterlatt var for eksempel forbruksmateriell, samt basemateriell som containere, kontorutstyr og senger. I tillegg var det materiell som var planlagt donert til CRU-222, som for eksempel kjøretøy, herunder pansrede Toyota Landcruisere uten våpenplattformer eller radiosystemer.

– Har dere noen oversikt over om noe av dette utstyret er havnet i hendene til Taliban?

– Det er jo nærliggende å tro at noe utstyr har havnet hos Taliban. Situasjonen på bakken da vi trakk oss ut var veldig uoversiktlig. Hva som ble brukt av andre nasjoner og eventuelt destruert av andre allierte i ettertid, vet vi ikke. Derfor har vi ikke oversikt over hva eventuelt Taliban besitter av norsk utstyr.

Tidligere i høst kunne VG dokumentere at Taliban nå har tatt over en norskbygd base hvor Forsvaret trente opp afghanske spesialstyrker.

Tilbake til hovedkvarteret på Lagman-basen byr Taliban-soldatene på lunsj.

Safranris, sauekjøtt, brød og energidrikken «HIT» står på menyen.

Etter at Vesten trakk seg ut av landet, har Taliban fortsatt å befeste sin makt i landet.

De har innført stadig flere av sine sharialover, som blant annet innskrenker kvinners mulighet til å jobbe og få seg en utdanning.

De siste ukene har Taliban strammet grepet ytterligere for kvinner. De nektes høyere utdanning, og Taliban forbyr kvinner nå å jobbe for bistandsorganisasjoner.

– I 20 år forsøkte Vesten å få et demokrati her, hvor også kvinner kan jobbe. Hva tenker du om det?

– Vestlige land ønsket ikke at våre kvinner skulle gå med hijab, og ønsket at det skulle være mer fritt. Det var ikke i tråd med sharia. Vi tillater kvinnene å dra til basaren, men ifølge sharia må de være tildekket, sier Taliban-kommandanten Mawlawi Naveed.

– Men i Kabul demonstrerer kvinner for retten til å jobbe og ikke gå med hijab.

– Jeg tror at litt etter litt så kommer de til å følge reglene våre.