KRITISK; Abid Raja (V) mener at det må stilles krav til Fredsprisvinnerne, også etter at tildelingen har funnet sted.

KRITISK; Abid Raja (V) mener at det må stilles krav til Fredsprisvinnerne, også etter at tildelingen har funnet sted. Foto: VG/AP

Abid Raja: Suu Kyi bør fratas Nobels fredspris

Over 120.000 mennesker er på flukt fra brutal vold i Myanmar. Likevel: Nobelkomiteen mener Rajas forslag er uaktuelt.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Hun leder en stat som slakter, dreper og forfølger folk på bakgrunn av etnisitet og religion. Derfor oppfordrer jeg Nobelkomiteen til å tilbakekalle Fredsprisen som er tildelt landets leder Aung San Suu Kyi, sier Abid Raja til VG.

Slått, voldtatt og drept: Dette må du vite om rohingyaene.

Bare siden 25. august har over 120.000 mennesker, som tilhører den muslimske minoriteten rohingyane, flyktet over grensen fra Myanmar til Bangladesh.

Mange av dem som kommer over grensen, har gått i flere dager. De forteller at slektningene deres er drept og at landsbyene deres er brent til grunne av Myanmars hær.

– Dette er de siste stegene i et folkemord, sa en Rohingya-aktivist til VG tirsdag.

Bakgrunn: Desperate samtaler med familien i Myanmar: – De brenner våre hus, og de brenner mennesker

Ikonet som fordømmes

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er nå de facto leder i Myanmar, landet der hun i så mange år var politisk fange.

Rohingya-folket demonstrerer: Stopp folkemordet.

Suu Kyi har hatt ikonstatus i hjemlandet Myanmar – og i store deler av verden. I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris for sitt langvarige arbeid for demokrati.

Abid Raja har ledet en internasjonal delegasjon av parlamentarikere som i fjor reiste til Myanmar. Gruppen ble nektet adgang til regionen der Rohingya-minoriteten gjennom en årrekke har blitt utsatt for forfølgelse.

Suu Kyis fordømmes nå fra mange hold for håndtering av den brutale volden i regionen. Selv nekter hun for at det foregår etnisk rensing av den muslimske minoriteten.

Avviser FNs påstander: Suu Kyi benekter etnisk rensing i Myanmar

Raja er opprørt over Suu Kyis håndtering av overgrepene.

– Skal ikke Fredsprisen tildeles for noe en person har gjort, ikke hva personen eventuelt gjør i fremtiden?

– Jeg har beundret Suu Kyis arbeid for demokrati, men disse overgrepene skjer under hennes ledelse, og hun har gjort forsvinnende lite for å stoppe dem. Suu Kyi er ingen hvem som helst. Hun har vært høyt elsket av vesten.

BESØKTE MYANMAR: Abid Raja og en delegasjon av parlamentarikere fra mange land, besøkte Myanmar i fjor. Foto: Privat

Testamentet åpner ikke for tilbaketrekking

Talsperson for Nobelkomiteen, Olav Njølstad, mener Rajas oppfordring om å trekke prisen tilbake er uaktuell:

– Hverken Alfred Nobels testamente eller Nobelstiftelsen statutter åpner for at en nobelpris – det være seg i fysikk, kjemi, medisin, litteratur eller fred – kan trekkes tilbake. Problemstillingen er derfor uaktuell av formelle årsaker.

Norsk hjelpearbeider: Rohingyaene utsettes for folkemord.

Han sier videre at Den Norske Nobelkomité ikke har tradisjon for å kommentere tidligere fredsprisvinnerens handlinger og virke etter at de mottok prisen.

– Det er kun prisvinnernes innsats frem til pristildelingen Nobelkomiteen har i oppdrag å vurdere, sier han.

OVER GRENSEN: En eldre mann bæres over en risåker etter å ha krysset grensen over til Bangladesh. Foto: Bernat Armangue AP

Vil sende signal

Raja mener at Nobelkomiteen ikke kan forholde seg likegyldige til det som nå skjer:

– Det ville ha vært et sterkt og klart signal å kalle tilbake prisen. Det å få fredsprisen må også innebære en forpliktelse – man kan ikke først motta den for så å ikke ville stanse et påstartet folkemord. I mangel av at Nobelkomiteen våger, vil jeg håpe det norske folk kan være med meg i å utfordre henne til å selv sende fredsprisen i retur.

Myndighetene i det buddhistdominerte Myanmar mener den muslimske minoriteten er ulovlige innvandrere fra Bangladesh. FN mener på sin side at rohingyaene er en av verdens mest forfulgte minoriteter.

HYLLET: Aung San Suu Kyi sammen med Thorbjørn Jagland og Kaci Kullmann Five under Nobel-foredraget i 2012. Foto: Markus Schreiber AP

Brende: Suu Kyi har særlig ansvar

Også utenriksminister Børge Brende gikk tirsdag ut mot Myanmar og Aung San Suu Kyi:

– Vi er svært bekymret over eskaleringen av volden og forverringen av den humanitære situasjonen for den muslimske minoriteten rohingya i delstaten Rakhine i Myanmar. Alle grupper må vise tilbakeholdenhet. Det tillegger landets øverste ledelse med Aung San Suu Kyi et særlig ansvar for å beskytte sivile mot overgrep, stoppe volden og gi nødlidende tilgang til humanitær bistand, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding fra UD.

Burmakomiteen: Liten militant rohyngia-gruppe saboterer politisk løsning

Bondevik: Rajas utspill er overilt

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, reagerer også på overgrepene.

Det første jeg vil si er at de forferdelige overgrepene som nå foregår mot rohingyane er uakseptable. Suu Kyi burde vært langt tydelige i å ta avstand fra dette, sier tidligere Kjell Magne Bondevik til VG.

Bondevik synes likevel av Abid Rajas utspill er overilt.

-Vi må huske at det har vært en sterkt positiv utvikling i resten av landet de siste årene når det kommer til demokrati.

Bondevik møtte Suu Kyi i Myanmar i oktober i fjor, og han tok opp forfølgelsen. Hun sa da at hun hadde satt i gang flere tiltak for å blant annet registrere flere rohingyar som statsborgere. Dessuten satte hun ned en internasjonal kommisjon ledet av Kofi Annan, som nå har kommet med sine anbefalinger som skal drøftes i Parlamentet.

– Men hvorfor er Suu Kyi så svak i fordømmelsen av overgrepene?

-Uten at jeg unnskylder Suu Kyi, er maktforholdene i landet fortsatt kompliserte. Hun har ikke kontroll over militæret. Hun er nok forsiktig i uttalelse på grunn av denne maktbalansen.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder