Derfor sitter flyktningene fast i Hellas

Flyktninghjelpen: – Uverdig at Norge har sviktet løftene

THESSALONIKI (VG) I snart ett år har syriske flyktninger ventet i kummerlige forhold på å bli overført fra Hellas. Norge er blant landene som svikter, mener Flyktninghjelpen.

Anas al-Salloum (30) vil trolig få asyl dersom han får saken sin overført fra Hellas. Som syrisk flyktning fra krigsherjede Aleppo er han blant dem Europa har sagt at skal få beskyttelse.

Men like fullt har han ventet i Hellas siden februar. Siden juni har han bodd i en nedlagt tobakksfabrikk, i industriområdet Oraiokastro i utkanten av Thessaloniki.

I leiren er det ikke tilstrekkelig strøm, ingen oppvarming og ikke varmt vann. Flere er blitt skadet i branner og ulykker. Forholdene er så dårlige at leiren anses som «uegnet for mennesker» av de samme organisasjonene som står for driften.

– Jeg har søkt om å få asylsaken min overført, og jeg er registrert av greske myndigheter for relokalisering. Men nå har jeg ikke hørt noe på flere måneder, forteller han VG oppgitt.

– Hellas er et bra land, men alle vet at økonomien er veldig dårlig. Jeg vil til et land hvor jeg kan finne en jobb. Man blir deprimert av å vente her, fortsetter han.

MATLAGING PÅ BÅLET: Haiat (32) er lei av at strømmen kommer og går midt i matlagingen, og har fyrt opp bål utenfor leiren for å lage falafel. Foto: Helge Mikalsen

Skulle hjelpe Hellas og Italia

I vår kom EU-landene til enighet om et overføringsprogram, som skulle avlaste Italia og Hellas, de to landene som mottok flest flyktninger.

160.000 flyktninger og asylsøkere fra Italia og Hellas skulle innen høsten 2017 relokaliseres til resten av Europa, for å få søke asyl i andre land. Norge skulle bidra ved å ta 750 personer i 2016, og 750 nye asylsøkere i 2017.

Tall VG får fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at Norge så langt har tatt imot 100 personer: 20 asylsøkere fra Hellas og 80 fra Italia.

– Det er uverdig at Norge svikter disse menneskene, særlig når vi vet hvor mange asylplasser som er betalt for, men som står tomme. Dette er personer som i all hovedsak er fra Syria eller Eritrea, og som trolig vil få asyl, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, har de siste dagene besøkt Hellas, og mener flyktningleirene her er noe av det verste organisasjonen har sett.

– Relokaliseringen har stoppet opp, og det betyr at mennesker med et reelt beskyttelsesbehov plasseres i kalde varehaller uten strøm og oppvarming. Norge kan ikke være bekjent av dette, sier Helland til VG.

FLYKTET I RULLESTOL: Kurdiske Khaled er fra Qamishli i Syria, og håper han kan relokaliseres til et annet land for å få asylsøknaden sin vurdert der. Foto: Helge Mikalsen

Tar lang tid

UDI forklarer at de så langt har akseptert å behandle 420 søkere fra Hellas og Italia, og har 670 plasser tilgjengelige, men at antallet vil øke.

– Å få i gang EUs relokaliseringsprogram har tatt tid. Å gjøre pre-vurdering av asylsøkerne er en krevende oppgave for italienske og greske myndigheter, skriver presserådgiver Kristian Nicolai Stakset-Gundersen i UDI i et svar til VG.

– Vi skulle gjerne kommet i gang tidligere, men det er naturlig at også norske myndigheter vil sikre at vi har best mulig grunnlag til vurderinger innenfor relokaliseringsordningen, fortsetter han.

Rolf Hegli, leder i registreringsavdelingen i Politiets utlendingsenhet (PU), sier de bruker to uker på å sikkerhetsklarere navnene de får fra Italia og Hellas. Han legger til at en overføring på 60 asylsøkere fra Hellas er utsatt fra desember til januar grunnet jul.

Nye tall fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser at 5.875 asylsøkere er relokalisert fra Hellas til andre europeiske land så langt, i forhold til målet på totalt 66.400 personer.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Flyktningene sier fra hva de mener om den lange behandlingstiden før de kan få sakene sine overført til andre land enn Hellas. Foto: Helge Mikalsen

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder