AVTALEBRUDDET: Dette russiske missilsystemet, SSC-8 eller 9M729, er årsaken til at USA sa opp avtalen som forbyr mellomdistanse kjernevåpen i Europa. Bildet er tatt på en utstilling utenfor Moskva i januar i år. Foto: Maxim Shemetov / Reuters

Putin ruster opp: Denne atomraketten truer Europa

BRUSSEL (VG) I dag starter NATO-landene diskusjonen om hvordan alliansen skal svare på en ny generasjon russiske atomraketter, som ifølge norsk etterretning kan nå mål på 2000 kilometers rekkevidde.

– De er mobile og lett å gjemme, og de kan nå store deler av Europa. De reduserer varslingstiden og dermed også terskelen for at de kan bli brukt i en konflikt, sier sier NATO-sjef Jens Stoltenberg foran forsvarsministermøtet som starter i Brussel onsdag.

les også

Stoltenberg: Unngå forverring med Russland er jobb nummer en

– Alle atomvåpen er farlige, men atomvåpen med kort varslingstid er om mulig enda farligere, legger han til.

64 missiler

Den tyske avisen Frankfurter Allgemeine siterte i helgen etterretningskilder på at fire russiske bataljoner har SSC-8 missiler. Hver av dem har fire kjøretøyer med fire missiler på hver, altså tilsammen minst 64 missiler.

FØRSTE NATO-MØTE: Fungerende forsvarsminister i USA, Patrick Shanahan, tok imot Jens Stoltenberg i Washington 28. januar. Onsdag møter Shanahan sine NATO-kolleger for første gang. Foto: Alex Brandon / AP

Stoltenberg ville ikke kommentere dette antallet, men bekrefter overfor VG at det er flere avdelinger som nå er oppsatt med disse missilene:

– Jeg vil ikke bekrefte et spesifikt tall. Vi er alltid varsomme med etterretningsinformasjon. Men det er flere bataljoner som er satt opp med de nye SSC-8 mellomdistansevåpnene, sier Stoltenberg.

2000 kilometer

I talen som den norske etterretnings-sjefen Morten Haga Lunde holdt i Oslo Militære Samfund mandag, fremgikk det at SSC-8 missilet kan ha en rekkevidde på omlag 2000 kilometer.

les også

Russland svarer USA: Trekker seg fra atomavtale

– Problemene med INF-avtalen er kun én av flere utfordringer
internasjonal rustningskontroll står overfor i årene fremover. Det siste
tiåret har nye typer militære kapasiteter og fremveksten av nye
stormakter endret den militære og sikkerhetspolitiske balansen, sa Lunde.

Russland sier selv at missilet bare er testet opp til 480 kilometers rettevidde, og hevder dermed at de ikke er i brudd med INF-avtalen.

Flere missiler

Ifølge NATO-sjefen har Russland selv opplyst at de har mer på gang av våpen som kan bære kjernevåpen:

– Russland har selv de siste dagene annonsert at de ønsker å utvikle enda flere systemer som er brudd med avtalen. Blant annet det sjøbaserte missilet Kalibr som de ønsker å utvikle til et landbasert missil, sier han.

les også

E-tjenesten: Slik svarte Putin på NATOs storøvelse i Norge

NATO må svare

USAs nye forsvarsminister Patrick Shanahan er også til stede i Brussel, hvor NATO har startet et stort internt arbeid for å vurdere mulige mottiltak mot russisk utplassering av missiler i strid med INF-avtalen.

Etter at USA formelt sa opp avtalen for to uker siden, går det nå seks måneder før den er utløpt.

les også

USA bryter ut av atomavtalen - fare for opprustning

Defensivt svar

Men både Stoltenberg og USAs ambassadør til NATO, Kay Bailey Hutchison, presiserte i Brussel tirsdag at svaret vil være «defensive» tiltak.

Det skal være full intern enighet i alliansen om å fortsette å jobbe langs to spor i forhold til Russland: Både dialog og avskrekking.

– NATO kommer til å være ansvarlige, defensive og samordnet. Vi har ingen intensjon om å utplassere nye kjernefysiske mellomdistanseraketter på europeisk jord. Vi trenger ikke å speile det Russland gjør. Det vi trenger er troverdig avskrekking, sier Stoltenberg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder