Libya: Norske fly bombet Gaddafi’s hovedkvarter
I ly av nattemørket ødela norske F16-fly en kommandosentral inne på området hvor Libyas diktator Muammar al-Gaddafi hadde sitt hovedkvarter under Libya-krigen i 2011.
Noen opprørere har beskrevet Bab al-Azizyah som Gaddafis Pentagon. Andre har beskrevet det som delvis monument, delvis fort og delvis palass. Det alle imidlertid er enig om er at dette var den libyske diktatoren Muammars Gaddafis hovedkvarter.
Nå viser det seg at norske fly bombet bygningskomplekset til Gaddafi under krigen i 2011. Angrepet skjedde til tross for den norske regjeringens klare uttalelse om at deres mål med bombing i Libya var å beskyttelse av sivile - ikke regimeskifte.
Libya-rapporten som eks-utenriksminister Jan Petersen la fram torsdag, beskriver hvordan norsk E-tjeneste var med og sikret at det så langt som mulig ikke gikk sivile liv under bombingen av Gaddafi-basen, som fant sted i mai 2011.
Rapporten nevner ikke at dette var mål som lå fysisk inne i diktatorens hovedkvarter.
Men utvalget har publisert et bilde fra luften av bombemålet, navngitt som Bab al Azizyah. Dette var Gaddafi’s hovedkvarter i utkanten av hovedstanden Tripoli, fram til opprørerne tok kontroll over palasset 23. august 2011.
I tillegg til bygninger markerer bildet forsvaret har publisert spinnehjul for barn, et tivolihjul, telt og en bunker.
– Kun militære mål
På VGs spørsmål til utvalgsleder Jan Petersen på pressekonferansen torsdag, om Norge bombet Gaddafis palass, svarte han at ifølge deres undersøkelser bombet Norge utelukkende militære mål, og at det var innenfor retningslinjene for den norske flyoperasjonen.
Men utvalgets sekretær, Andreas Wangberg, bekrefter overfor VG at dette beskriver ett av de norske bombemålene:
– Det er viktig å si at til tross for at vi bombet dette målet, så var det ikke Gaddafi og Libyas ledelse vi gikk etter. Dette var en militær kommandosentral og var derfor et mål, sier Wangberg.
Innenfor rammene
Etter pressekonferansen spurte VG om Petersen kunne bekrefte at dette var Gaddafi’s hovedkvarter:
– Hvis dette var en kommandosentral, så var det definitivt innenfor rammene. Er det et militært mål, så er det et militært mål, sa Petersen.
– Men bombet de norske flyene Gaddafis palass, eller ikke?
– Jeg liker ikke spørsmålet ditt. Vi bombet militære mål, svarte Petersen.
«Nøkkelnode»
I rapporten beskrives målet for dette angrepet i mai 2011, som «en nøkkelnode for regimetilknyttede styrker i Tripoli, og fungerte som en av flere kommandolokasjoner for det libyske lederskapet».
Det var flere VIP-bygninger på området, men de ble ikke truffet, presiserer rapporten.
Men utvalget konkluderer med at ødeleggelsen av ledelsesbygget «svekket regimets evne til å utføre kommando og kontroll ved at et alternativt anlegg ble ødelagt. Dette svekket den overordnede militære effektiviteten.»
Fulgt av E-tjenesten
Den norske militære etterretningstjenesten fikk i oppdrag å holde basen under oppsikt over noe tid for å unngå sivile skader. De observerte at det ble rigget opp et slags tivoli eller lekeapparater inne på området.
Det ble besluttet at våpnene skulle treffe et stykke unna tivoli-området, og man bombet et mål i nærheten først, for å skremme vekk sivile.
«Direkte overført video fra droner og bemannede fly indikerte at det ikke var sivile i målområdet da angrepet ble gjennomført», heter det i rapporten.
Ikke humanitære brudd
Libya-utvalget har også undersøkt rapporter om sivile dødsfall som ble forårsaket av NATOs bombing av mål i Libya i den tiden bombeaksjonen fant sted.
De har blant annet ettergått en rapport Human Rights Watch, som pekte på flere NATO-angrep med store sivile tap. Organisasjonens daværende Europa-sjef Jan Egeland gikk i 2012 ut og krevde at Norge og de andre involverte NATO-landene gransket sivile tap.
Rapporten sier at halvparten tapene av tilsammen 72 sivile liv, skjedde under et angrep 8.august 2011, «vel en uke etter at Norge ikke lenger hadde fly i aksjon over Libya».
«Det er derfor lite sannsynlig at Norge er ansvarlig for følgeskader forårsaket i angrep som har vært gjenstand for internasjonale undersøkelser», skriver utvalget.