RIKSRETT: Vil Kongressen gå til riksrett mot Donald Trump i 2019?

RIKSRETT: Vil Kongressen gå til riksrett mot Donald Trump i 2019? Foto: SAUL LOEB / AFP

Brexit, riksrett og løsrivelse: Dette skjer i verden i 2019

Klarer svenske politikere å danne regjering før det utlyses nyvalg? Blir Donald Trump stilt for riksrett? Dette er noen av de viktigste utenrikspolitiske spørsmålene i 2019.

2018 var et år fylt med store utenrikspolitiske begivenheter. I Storbritannia forbereder politikerne og befolkningen seg på et liv utenfor EU (eller lar være å forberede seg, avhengig av hvem du spør).

Etterforskning av Donald Trumps mulige forbindelser til Russland under presidentvalgkampen har pågått gjennom hele året. Flere personer i presidentens krets er arrestert som følge av etterforskningen.

Selv vårt trygge, trauste naboland Sverige er kastet ut i politisk kaos. Ingen av de politiske koalisjonene har klart å danne regjering etter valget i september. Og på tampen av 2018 startet demonstrasjoner som krever president Emmanuel Macrons avgang i Frankrike.

Her er noen av de store verdensbegivenhetene som kommer til å prege 2019.

AVTALE: Statsminister Theresa May har forhandlet frem en avtale med EU om utmeldelse. Parlamentet skal stemme over avtalen innen 21. januar. Foto: PETER NICHOLLS / X03508

Brexit

29. mars skal det skje. Storbritannia skiller seg fra Den europeiske union. Men hvordan vil det skje, og hva vil det egentlig innebære? Det vet ingen, foreløpig.

Statsminister Theresa May har forhandlet frem en avtale om utmeldelse med EU, men den er ennå ikke godkjent av det britiske parlamentet. May insisterer på at valget står mellom å melde seg ut med en avtale og å melde seg ut uten en avtale. Å bli værende i EU er ikke et alternativ, fastholder hun.

Andre politikere har tatt til orde for å holde en ny folkeavstemning. Dette vil i så fall åpne for at Storbritannia kan bli værende i EU. Parlamentet skal stemme over brexit-avtalen i uke tre i januar. Om den ikke godkjennes, må de britiske politikerne avgjøre om de skal melde seg ut av EU uten en avtale, bli værende eller la folket få en mulighet til å si sin mening.

SKYLDIG: Michael Flynn har innrømmet å ha løyet til FBI. Foto: JOSHUA ROBERTS / X01909

Riksrett

Etterforskningen av mulige forbindelser mellom Donald Trumps valgkamp og Russland har preget overskriftene gjennom hele 2018.

Flere personer tilknyttet valgkampen er siktet eller dømt som resultat av etterforskningen. Blant dem er Trumps tidligere valgkampsjef Paul Manafort, valgkampmedarbeiderne George Papadopoulos, Rick Gates og Michael Flynn, i tillegg til Trumps tidligere advokat og fikser Michael Cohen.

Flynn, som var nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus i noen få uker etter at Trump ble president, har innrømmet å ha løyet i avhør. Han venter nå på domfellelse i saken. Manafort er tiltalt for en rekke forbrytelser forbundet med hans aktivitet som politisk rådgiver. Hans nære medarbeider Gates er dømt til fengsel for økonomisk kriminalitet.

Etterforskningen fortsetter i 2019. Spørsmålet er om Trump selv har deltatt i eller kjent til samarbeid med russerne under valgkampen, og hva som i så fall vil skje.

Flere demokratiske politikere vil ha riksrett mot presidenten. Det er Representantenes hus i kongressen som kan reise tiltale. Etter mellomvalget i høst fikk demokratene flertall, noe som øker sannsynligheten for riksrett.

Domfellelse krever to tredels flertall i Senatet. Der er imidlertid republikanerne i flertall.

GULE VESTER: Over hele Frankrike har demonstranter i gule refleksvester krevd at president Emmanuel Macron går av. Har demonstrerer de i Bordeaux 22. desember. Foto: NICOLAS TUCAT / AFP

Macrons skjebne

Emmanuel Macron ble valgt til president i Frankrike uten å være tilknyttet de tradisjonelle franske partiene. Det ga ham status som outsider, og i en kort stund var han svært populær blant velgerne.

Det tok ikke lang tid før populariteten dalte. I november startet et grasrotopprør mot regjeringen, i utgangspunktet på grunn av en økning i bensinavgiften. Demonstrasjonene fortsatte gjennom desember, og ble raskt et uttrykk for generell misnøye med Macron og den økonomiske situasjonen i Frankrike. Flere hundre tusen mennesker tok til gatene over hele Frankrike, ikledd gule refleksvester.

Macrons støtte på meningsmålingene falt til 23 prosent i begynnelsen av desember. Spørsmålet mange begynte å stille seg, er om den franske presidenten blir sittende gjennom hele 2019.

JUBLER: Sverigedemokraternas (SD) leder Jimmie Åkesson under partiets valgvake 9. september. SD kom på vippen i valget, og gjør det vanskelig for de andre partiene å danne regjering. Foto: Krister Sørbø

Svensk kaos

Sverige er et land som sjelden opplever politiske kriser. Men siden riksdagsvalget 9. september, har ingen politisk koalisjon klart å danne ny regjering.

Årsaken er at ingen vil samarbeide med det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna, som gjorde sitt beste valg noensinne, og fikk 62 representanter i Riksdagen. De rødgrønne ble den største blokken med 144 representanter, mens den konservative blokken Alliansen fikk 143.

Men ingen av de store blokken vil ha med Sverigedemokraterna i regjering. Dermed må en av blokkene gi seg i kampen om regjeringsmakt, eller partiene danne nye allianser.

I henhold til Sveriges grunnlov må Riksdagen godkjenne en regjering. Dersom Riksdagen stemmer fire ganger uten at en regjering får flertall, blir det utlyst nyvalg. De to siste avstemningene skal holdes 16. og 23. januar, ifølge Riksdagens leder Andreas Norlén.

VÅPENHVILE: Lederne for de krigende partene på Bougainville får levende griser som et tegn på forsoning, etter at de skrev under en våpenhvile i 1998. Foto: TORSTEN BLACKWOOD / AFP

Et nytt land

Sist verden fikk et nytt land, var i 2011, da Sør-Sudan ble løsrevet fra resten av Sudan. Siden har Skottland hatt en folkeavstemning om uavhengighet, men innbyggerne valgte å bli værene i Storbritannia.

Men i 2019 kan verden bli en nasjon rikere. 15. juni skal, hvis alt går etter planen, innbyggerne på øya Bougainville stemme over hvorvidt de skal skilles seg fra Papua Ny-Guinea.

15.000 mennesker mistet livet i en borgerkrig på øya mellom 1988 og 1998. Påfølgende fredsforhandlinger førte til at Bougainville fikk status som autonom region innenfor Papua Ny-Guinea. En fredsavtale fra 2001 ga øya rett til å arrangere folkeavstemning om selvstendighet.

Det er ventet at flertallet vil stemme for løsrivelse. Derimot er ikke Papua Ny-Guinea forpliktet til å respektere resultatet. Hva som da vil skje, er usikkert.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder