FRIHETENS PRIS: Her går Steve Dennis (til venstre), Astrid Sehl (i svart) og Qurat-Ul-Ain Sadazai (i midten) ut av helikopteret på flyplassen i Nairobi etter fire dager som gisler i grenseområdene mellom Somalia og Kenya.

FRIHETENS PRIS: Her går Steve Dennis (til venstre), Astrid Sehl (i svart) og Qurat-Ul-Ain Sadazai (i midten) ut av helikopteret på flyplassen i Nairobi etter fire dager som gisler i grenseområdene mellom Somalia og Kenya. Foto: Tony Karumba , Afp

Skutt og kidnappet på jobb – saksøker Flyktninghjelpen

Møtes til nytt meklingsmøte onsdag

Advokat: Folk tør ikke kritisere hjelpeorganisasjoner

Steve Dennis (40) ble skutt i låret, kidnappet og holdt
fanget i fire dager i Somalia. Nå går han til sak mot Flyktninghjelpen for å få hjelpen han mener han har krav på.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Rettssaken som skal utspille seg i Oslo tingrett i slutten av oktober, vekker internasjonal oppsikt.

Det er uhyrlig sjelden at hjelpearbeidere tar til motmæle mot organisasjonene de jobber for.

Langt mindre drar dem for retten.

– Oppfølgingen fra Flyktninghjelpen har dessverre vært svært skuffende. Dette er en arbeidsskade, da har arbeidsgiveren et ansvar. Men i perioder har de ikke en gang villet møte oss for å snakke om saken, sier den erfarne hjelpearbeideren til VG.

De siste tre årene har canadieren kjempet en tung kamp mot den norske hjelpeorganisasjon-giganten:

Det er en kamp for hjelpen og erstatningen han mener han har krav på. Og for at hans tidligere arbeidsgiver skal innrømme feil.

– Jeg skulle ønske saken ble løst for tre år siden. At saken nå kan ende i retten, er den minst ønskelige situasjonen for alle parter, sier Dennis.

HAR DU TIPS ELLER INNSPILL? KLIKK HER FOR Å TIPSE VGs JOURNALIST

Marerittet startet 29. juni 2012.

På det som skulle være en av hans siste arbeidsdager for Flyktninghjelpen i den enorme flyktningleiren Dadaab på grensen mellom Kenya og Somalia, ble kolonnen angrepet av væpnede menn.

ETTERLATT: Med flere kulehull og hjulet viklet inn i piggtrådgjerdet, sto en av bilene Flyktninghjelpen lånte fra UNHCR igjen på stedet der angrepet skjedde - inne i flyktningleiren i Dadaab i Kenya. Foto: Stringer , Ap

- Gjorde feil på feil

En av sjåførene ble drept på stedet. Flere andre – deriblant Dennis – ble skutt og skadet. Blødende ble canadieren, hans norske kollega Astrid Sehl og to andre fra Pakistan og Filippinene kjørt avgårde av kidnapperne.

Først fire dager senere ble de frigitt av en lokal militsgruppe etter en dramatisk skuddveksling på den andre siden av grensen i Somalia.

Blant de som unnslapp angrepet, var Flyktninghjelpens daværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson. Den norske toppsjefens besøk i Kenya, var årsaken til at kolonnen befant seg i flyktningeleiren denne dagen.

- I tiden etter angrepet forsto jeg fort hvor mange feil Flyktninghjelpen hadde gjort i planleggingen og gjennomføringen av besøket. Dødsfallene og kidnappingen kunne trolig vært unngått dersom Flyktninghjelpen bare hadde fulgt sine egne sikkerhetsregler, anbefalingene fra sikkerhetspersonell, og normal sikkerhetstankegang den dagen, sier Dennis til VG.

Fikk kritikk

Allerede i dagene etter kidnappingen fikk Flyktninghjelpen kritikk for å ha brutt sine egne sikkerhetsregler – blant annet ved å la kolonnen med VIP-gjestene kjøre inn i flyktningleiren uten væpnet eskorte.

Dette innrømmet organisasjonen også i en intern granskningsrapport, i alle fall den kortversjonen Bistandsaktuelt fikk se i 2013:

Risikoen for kidnapping ble undervurdert, for mange visste om VIP-besøket og det var uklart hvem som hadde ansvar for sikkerheten, er deres oppsummering.

Dette skal også Dennis ha påpekt internt – ifølge ham uten å få gehør fra av den norske bistandskjempen.

Artikkelen fortsetter under bildet

BRØT EGNE REGLER: Allerede i dagene etter kidnappingen fikk Flyktninghjelpen kritikk for å ha tatt for lett på sikkerheten - som å droppe væpnede vakter før kidnappingen. Faksimile: VG 2. juli 2012 Foto: ,

Har fått PTSD

Men den virkelige kampen begynte etter at han kom tilbake til Canada. Skuddskaden tok tid å lindre. Den dramatiske opplevelsen gjorde at 40-åringen fikk påvist posttraumatisk stressyndrom (PTSD).

– Samtidig måtte jeg trygle og be om å få hjelp eller forlenget sykmelding fra min egen arbeidsgiver. Det var en nesten absurd situasjon, sier Dennis.

Først i april 2014, nesten 1,5 år etter at han ba om hjelp, kom den første forsikringsutbetalingen. Den er ifølge canadieren og hans norske advokat på langt nær nok til å dekke de faktiske utgiftene.

ERFAREN: I over ti år jobbet Steve Dennis i ulike krigs- og konfliktområder verden rundt. Dette bildet ble tatt i Dadaab ikke lenge før han ble kidnappet mens han var på jobb for Flyktninghjelpen. Foto: Privat ,

– Det er helt åpenbart at Flyktninghjelpen var underforsikret. En ting er at de har prøvd å spare penger på det. Men når noe først går galt må de da selv stille opp. Jeg har vanskelig for å forstå at de ikke vil erkjenne ansvar og ta ansvar for en som ble skutt og kidnappet under sitt arbeid for Flyktninghjelpen, sier advokat Knut Helge Hurum.

Ifølge Hurum har Flyktninghjelpen fra mars i år tre ganger sagt nei til Oslo tingretts forslag om å møte til rettsmekling.

– Før vi tok ut søksmål, prøvde vi i lang tid å komme til enighet med Flyktninghjelpen. Men etter hvert som tiden gikk, ble de vanskeligere å få tak i og var mindre og mindre villige til å snakke med oss, sier han.

Møtes til ny mekling

Nå har den norske hjelpeorganisasjonen snudd. Onsdag vil de likevel møte til mekling. Hvis ikke den når frem, ender saken i retten som planlagt.

– Vi håper selvsagt at vi kan komme til en enighet begge parter er fornøyde med i meklingen. Hvis vi ikke kommer til enighet der, håper vi saken får en grundig behandling i retten, er det eneste kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes vil si om saken til VG.

Samtidig strømmer støtten til canadierens kamp mot sin tidligere arbeidsgiver inn. En kronerullingskampanje på internett har foreløpig samlet inn over 300.000 kroner for å dekke utgiftene til saken.

- Redde for å kritisere

– Det at en bistandsarbeider går til sak mot arbeidsgiver, finnes det ikke mange lignende eksempler på. Det er mange som tar kontakt med og støtter oss. Men folk er veldig redde for å gå åpent ut og kritisere Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner. Det virker på meg som om de er redde for at det vil få konsekvenser for en videre karriere innen bistand dersom de sier fra, sier Hurum.

I fjor ble 121 hjelpearbeidere verden over kidnappet på jobb.

- Spørsmålet jeg stiller meg er hvor mange av disse hendelsene som kunne vært unngått. Jeg vil ha en uavhengig gjennomgang av det som skjedde, at Flyktninghjelpen innrømmer at de opptrådte skjødesløst – og ikke minst at saken min kan forhindre at noe lignende skjer igjen, sier Dennis til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder