VIL HA FRED: Sonia Gonzalez (32) sier hun har kjempet for å endre det colombianske samfunnet. Nå er hun klar for et liv utenfor FARC-geriljaen.
VIL HA FRED: Sonia Gonzalez (32) sier hun har kjempet for å endre det colombianske samfunnet. Nå er hun klar for et liv utenfor FARC-geriljaen. Foto: Privat /Polaris

FARC-medlemmet Sonia: Nobelprisen er en anerkjennelse til hele landet

Slik var livet med geriljakrig

UTENRIKS

Hun har vært geriljamedlem i 16 år, og er nå med å forhandle om fred. Her forklarer Sonia Gonzalez (32) til VG hva hun tenker om Nobels fredspris.

Publisert: Oppdatert: 07.10.16 22:05

Sonia Gonzalez var 16 år gammel da hun tok et valg som snudde livet hennes på hodet.

Det var år 2000 og hun tok til våpen med den venstreorienterte geriljagruppen FARC, som allerede hadde kjempet en væpnet kamp mot colombianske myndigheter siden 1964.

– Jeg var lei av livet mitt og de få mulighetene jeg hadde til å studere. Jeg så på FARC som en mulighet til å endre virkeligheten. Jeg forelsket meg i den revolusjonære kampen, sier hun til VG.

VG har snakket med Gonzalez flere dager gjennom denne uken, mens hun har vært på Cuba, der hun er med i FARC-delegasjonen som forhandler med den colombianske regjeringen.

Fredag morgen våknet hun opp til nyheten om at motparten i forhandlingene, Colombias president Juan Manuel Santos, hadde mottatt Nobels fredspris i Oslo.

KOMMENTAR: Fortjent, men risikofylt

Anerkjennelse for innsatsen

– At Juan Manuel Santos fikk Nobelprisen er en anerkjennelse til prosessen, men også en forpliktelse rettet mot det colombianske folk. Dette bør sikre respekten for den avtalen som allerede er signert mellom FARC og myndighetene, sier hun og legger til:

– Nobelprisen er en anerkjennelse til den innsatsen hele landet har lagt ned for å legge tragedien bak seg, og for å oppnå en stabil og vedvarende fred.

– Hva synes du om at prisen ikke ble delt med din sjef, FARC-lederen Timoleón Jiménez?

– Det har jeg ingen kommentar til, sier hun og ler.

Jimenez selv skrev fredag kort på Twitter: «Den eneste prisen som vi har ambisjoner om, er fred med sosial rettferdighet for Colombia, uten paramilitære, uten hevnaksjoner og uten løgner»

BAKGRUNN: «Dette er krigens siste dag»

Livet i krig

De første årene Gonzalez var med i FARC på starten av 2000-tallet, rammet krigen Colombia hardt. Tusenvis av mennesker døde da hvert år som følge av kamper mellom FARC, paramilitære grupper og den colombianske hæren.

– De første årene var vanskelige. Livet i krig er ikke enkelt for noen, men det er kanskje spesielt vanskelig for en kvinne. Etter hvert begynte jeg å bli vant til det, og jeg så kampen som en nødvendighet og den eneste muligheten for å endre situasjonen i Colombia.

FARC hadde på det meste om lag 20.000 soldater, og ble omtalt som den mektigste geriljagruppen på den vestlige halvkule. Borgerkrigen har kostet over 220.000 mennesker livet og tvunget 6 millioner på flukt.

Gruppen har fått betydelige inntekter fra produksjon og smugling av kokain, samtidig som geriljaen gjennom årene har bortført flere tusen personer. Gislene ble brukt til pengeutpressing og politiske forhandlinger.

På innsiden av norsk fredsdiplomati: Les hele historien om de norske diplomatenes spektakulære oppdrag i jungelen

En drøm for fremtiden

For Sonia Gonzalez handler kampen mot myndighetene om sosial rettferdighet og forandring av det colombianske samfunnet.

– I årene med FARC har jeg lært mye om kampen for økonomiske og politiske rettigheter. Slik jeg ser det har jeg kjempet for frihet og likhet, ikke bare for de få, men for alle.

Etter over 50 år med geriljakrig forbereder de flere tusen FARC-medlemmene seg nå på et helt nytt liv, et liv i fred, utenfor jungelen og uten våpen.

Det er denne forandringen Sonia Gonzalez nå også forbereder seg på.

– Hva ønsker du å gjøre når krigen er over?

– Jeg ønsker å fortsette å jobbe for at colombianeres rettigheter er garanterte, spesielt rettighetene til kvinner. Der er deres rettigheter som er mest krenket i dette patriarkalske samfunnet, sier hun.

– Hvilke drømmer har du?

– Min drøm er å leve i dette samfunnet, uten bomber, uten kuler og uten diskriminering. Jeg drømmer om et samfunn der vi kan gå i gatene og i åkrene uten frykt. Jeg drømmer om at jeg kan overlate et bedre land til min sønn.

Reforhandler

Etter at oppmerksomheten rundt Nobelprisen hadde lagt seg fredag, jobbet Gonzalez og de andre colombianerne videre på Cuba.

Fredag ettermiddag sendte Gonzalez et dokument til VG. FARC og den colombianske regjeringen hadde kommet med en felles uttalelse, som brakte håp for videre fred:

Partene var enige om fredsavtalen, som konsekvens av resultatet i folkeavstemningen, skal revideres.

I erklæringen står det at våpenhvilen skal fortsette, og at både regjeringen og FARC vil fortsette å lytte til avtalens motstandere og diskutere endringer som kan «gi garantier til alle».

Drømmen til Sonia kan fortsatt bli virkelighet.

Her kan du lese mer om