bilde

Foto: Heiko Junge NTB Scanpix

Lundestad «veldig skuffet» over Suu Kyi

Nobelkomiteens sekretær gjennom 25 år, Geir Lundestad mener Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi burde opptrådt helt annerledes overfor rohingya-folket.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Jeg er veldig skuffet over Aung San Suu Kyis behandling av rohingyaene. Dette er ikke slik hun burde opptre, sier Lundestad til NTB.

– Hun burde selvfølgelig ha vært talskvinne for en helt annen behandling av denne gruppen. Hun sier jo ikke ett ord, fremholder han.

Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991 for sin kamp for demokrati i Myanmar, men får nå sterk kritikk for ikke å ta avstand fra regimets voldsbruk mot den muslimske minoriteten.

Bakgrunn: Desperate samtaler med familie i Myanmar: – De brenner våre hus, og de brenner mennesker

– Hun er redd

Lundestad er i disse dager aktuell med boken «Drømmen om fred på jord», som handler om fredsprisens historie. Han sier han skjønner hvorfor Suu Kyi opptrer som hun gjør.

Abid Raja: Suu Kyi bør fratas Nobels fredspris

– Hun er redd for at hvis hun tok det standpunktet hun burde ta, ville det helt underminere hennes politiske posisjon. Det er en realpolitisk vurdering, men den er etter min mening uheldig, forklarer historieprofessoren.

Slått, voldtatt, drept og brent: Dette må du vite om rohingyaene

TAUS: Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er på vei ned fra talerstolen i byen Mandalay i Myanmar. I mars 2012 vant hun det første demokratiske valget i landet på 20 år. Valget ble sett på som en stor seier for de som kjemper for demokrati i Myanmar, og som et bevis på at landet var på vei i riktig retning etter flere tiår med undertrykking fra militrstyret. Nå får hun sterk kritikk for ikke å ta avstand fra regimets voldsbruk mot rohingya-folket. Foto: Kyrre Lien VG

Fortvilet over Trump

Lundestad skriver i boken om fredsprisene som er delt ut siden 1901 og analyserer hvilken betydning prisene har hatt.

22 fredspriser har gått til USA, fire til amerikanske presidenter. Men for Lundestad står president Donald Trump for det stikk motsatte av de strømningene som har gjort USA populært i fredsbevegelsen.

– Hans ideologi er helt fremmed sammenlignet med det USA vi beundret, sier Lundestad.

Les også: Trump advarer mot nye trusler: Nord-Korea vil bli møtt med «ild og raseri»

USA har vært sett på som et «moralsk fyrtårn» under ledere som Wilson, Roosevelt og Obama og basert sin utenrikspolitikk på det premisset at USA er talsmann for verden, men Trump har snudd dette på hodet, mener han.

– Trumps utgangspunkt er «America first», understreker Lundestad, og peker på isolasjon, proteksjonisme og nasjonalisme.

Krise i Nord-Korea

Lundestad er også dypt bekymret over konflikten om Nord-Koreas atomvåpenprogram og Trumps håndtering av den.

– Dette er det mest akutte spørsmålet i internasjonal politikk. Det er det ingen tvil om. Det er veldig uheldig at man har fått en sirkel med nordkoreanske handlinger og en veldig farlig retorikk fra Trumps side, sier historieprofessoren.

Les mer: Trump om mulig angrep på Nord-Korea: – Vi får se

Han mener det ikke er noen vei utenom forhandlinger med Nord-Korea, selv om det er vanskelig å få øye på et kompromiss: Nord-Korea insisterer på å beholde sine atomvåpen mens resten av verden krever at de skrotes. Lundestad mener avtalen om Irans atomprogram kan være en modell også for Nord-Korea.

– Da er det ekstra uheldig at Trump hele tiden uttaler seg så negativt om denne avtalen.

Fikk du med deg denne? Rohingya-folket demonstrerer mot volden som har drevet tusenvis på flukt

Liu og trøbbel med Kina

I boken peker Lundestad på hvordan fredsprisen har speilet utviklingen i verden: fra troen på at avtaler skulle kunne skape fred før første verdenskrig, via Folkeforbundet og internasjonalt samarbeid i mellomkrigstiden, til FN-epoken etter 1945.

Prisen til Carl von Ossietzky i 1935 ble starten på en trend hvor rettighetsforkjempere som kritiserte autoritære regimer, fikk fredsprisen. Senere fulgte Andrej Sakharov, Lech Walesa - og Liu Xiaobo.

Les mer: Suu Kyi benekter etnisk rensing i Myanmar

Krisen mellom Norge og Kina etter den siste tildelingen ble først løst da Norge lovet å respektere Kinas «kjerneinteresser». Lundestad er kritisk til måten regjeringen håndterte Lius bortgang på i sommer.

– Vi har hatt en klar profil for å stå opp for våre idealer, og det bør vi fortsatt gjøre. Vi kan ikke gjøre et unntak for Kina, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder