Flyktningpatruljen: På jobb med Norges livreddere i flyktningkrisen

EGEERHAVET (VG) De har pågrepet menneskesmuglere, gjenopplivet spedbarn og sett tusener på tusener risikere livet i overfylte gummi- båter. Dette er Norges livreddere i flyktningkrisen.

Fire par øyne skanner horisonten.

– Jeg tror faktisk de virkelig har problemer.

Den erfarne politimannen Sverre Sørberg løfter kikkerten, ser mot den smekkfulle gummibåten som dupper lavt i vannet i horisonten.

Skipsfører Jarl Pedersen i nabostolen nikker og justerer kursen på vei mot dagens tredje oppdrag.

– Ja, det er noe rart. De er for langt unna alle de normale rutene.

I gummibåten vifter noen med armene. Løfter en baby i været.

De vet det ikke enda. Men om mindre enn en halvtime vil de 41 flyktningene være ett skritt nærmere drømmen om et nytt liv i Europa. Stuet tett sammen på fordekket på den hvite redningsbåten - en redningsskøyte fra Norge.

- En annen verden

De siste månedene har RS «Peter Henry von Koss» vært midt i sentrum for den største flyktningkatastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

Flere tusen kilometer unna sin vanlige hjemmehavn Egersund, stasjonert på en gresk ferieøy.

– Vi redder jo jevnlig folk opp fra havet hjemme. Men da er det kanskje et par stykker om gangen. Her er det 50 i hver båt. Det er en annen verden, sier styrmann Hans Christian Bach til VG idet redningsskøyta glir ut fra sin faste kaiplass i Mytilini et par timer tidligere.

«Det finnes ikke mange steder i verden som ligner på dette
- Jarl Pedersen, skipsfører

De seks mennene og kvinnene fra det lille mannskapet er fra politiet og Redningsselskapet, og har lang erfaring fra operativ tjeneste. Men det som møtte dem utenfor Lesvos overrasket selv garvede veteraner.

– Det er helt nytt for oss. Det er helt nytt for alle, egentlig. Det finnes ikke mange steder i verden som ligner på dette, sier Pedersen.

Det er ingen overdrivelse.

Da flyktningstrømmen inn mot Europa eksploderte i vår, var det denne veien de kom.

På noen få måneder har det strømmet over 400.000 over Egeerhavet fra Tyrkia til Lesvos. De fleste i overfylte, synkeferdige gummibåter, som gir enorme profitter for menneskesmuglerne på land.

Det er en av grunnene til våpenet som henger på hofta til de tre politifolkene om bord. Jobben er langt fra risikofri.

Det er tydelig i dagens første oppdrag: En hvit overfylt cabincruiser som ligger faretruende lavt i vannet, tett fulgt av en svensk patruljebåt som har bedt nordmennene om assistanse.

Se bildene fra pågripelsen - reportasjen fortsetter under

Skuddsikre vester er på. Sørberg briefer mannskapet.

– De frykter det kan være en menneskesmugler om bord. Det viktigste er at vi skiller ham fra de andre.

Idet cabincruiseren klapper til kai, går ting veldig fort.

– Kontroll på en person, kvitterer Cecilie over sambandet.

Irakeren i håndjern på kaikanten virker resignert. Han er 19, kanskje 20 år.

– Det er vanskelig å si hva slags rolle han har hatt. Kanskje har han bare fått avslag på prisen mot at han kjørte båten for smuglerne. Men det er viktig å sjekke, sier Sørberg.

Alarmen går på nytt. To gummibåter er i havsnød noen kilometer lenger sør. Vi legger oss et stykke unna. Gjennom kikkerten ser nordmennene hvordan de vinker etter hjelp.

– Vi venter her og ser, sier Sørberg bestemt.

Se bildene fra båtpatruljen - reportasjen fortsetter under

Å bli plukket opp av en av redningsbåtene betyr en behagelig avslutning på noen dramatiske timer til sjøs. Det sparer flyktningene for mange timers slitsom tur langs land til registreringsstasjon.

– Derfor er det mange som bare later som om de har problemer. Vi har opplevd folk som hopper i sjøen for at vi skal ta dem om bord, sier politimannen Eirik.

– Det er utrolig vanskelig. Hos oss i Redningsselskapet er ryggmargsrefleksen at vi skal plukke dem opp, legger maskinsjef Ove Høyem til.

- Må være kyniske

– Det kan virke kynisk, men vi må følge dem på avstand til vi er helt sikre på at de ikke klarer seg selv. Hvis vi tar folk om bord, blir vi opptatt i flere timer med å få dem i land før vi er tilbake på patrulje. Imens er det ingen som kan redde noen der vi skulle vært, sier Sørberg.

Et kvarter senere begynner den ene båten å bevege seg mot land. Litt senere følger den andre etter.

– Ved ikke bare å redde de første og beste, har vi faktisk reddet livet til noen som virkelig trengte hjelp like etter, sier Eirik.

Et hav av kropper

Andre ganger har det vært høyst reelt.

Som den gangen mannskapet på den norske båten holdt liv i fire barn med hjerte- og lungeredning samtidig - med over 120 flyktninger stuet sammen på dekk.

Eller da de midt på natten plutselig befant seg i et hav av kropper fra en båt som hadde forlist i mørket.

«Folk svømte mot oss med barn i armene
- Cecilie

– Vi hørte skrik og rop om hjelp. Da jeg løftet blikket var det folk overalt. En mor med to barn var på vei under vann. Jeg tok tak i det første jeg fikk tak i. Jeg måtte dra henne opp etter håret. Men det reddet livet hennes, sier Bach.

– Mange av dem hadde ikke redningsvester. Folk svømte mot oss med barn i armene, forteller Cecilie.

Se videoen med redningsheltenes egne bilder - reportasjen fortsetter under

– Det er klart at det gjør inntrykk. De har reist langt, de vil starte et nytt liv. Så ender det i mørket på havet, sier hun.

Sørberg nikker.

– Du kan bare forestille deg hvor desperat du er når du tar med deg kona og barna dine, setter deg i en overfylt båt og legger ut på havet med redningsvester som ville vært forbudt selv i et plaskebasseng i Norge.

Vil til Norge

Dagens tredje oppdrag er heller ingen falsk melding. Gummibåten som glir mot oss har drevet i fem timer.

Én etter en blir de 41 flyktningene fra Syria og Irak loset om bord på redningsskøyta.

Ramis fra IS-hovedstaden Raqqa. Mohammed fra sønderbombede Aleppo. Brødrene Hassan (9) og Hussain (11) fra Bagdad.

Se bildene fra redningen - reportasjen fortsetter under

– Jeg ba til Gud om at noen skulle redde oss. Derfor ble jeg veldig glad da dere kom, sier 11-åringen, og lener seg mot mamma Afaf (41).

Marwa (25) fra Basra lyser opp når hun hører hvor vi er fra.

– Vi har tenkt oss til Norge! Jeg og broren min. Vi drømmer om et bedre liv. Et liv i fred. Jeg har en venninne som er der. Hun sier veldig mye fint om landet, at det er veldig fint der.

– Jeg vil studere, få meg en ordentlig utdannelse, og starte et nytt liv, sier 25-åringen.

Stemningen på fordekket stiger. De vet de har vært heldige.

Over 600 har mistet livet utenfor Lesbos så langt i år. Det kjølige draget i luften bærer bud om vinteren som er på vei.

Det betyr høyere bølger og lavere temperaturer.

– Selv nå med rolig sjø blir folk gjennomvåte i båtene. Når temperaturen synker, risikerer vi at de fryser i hjel i båtene selv om de ikke faller i vannet.

– Vi vil få dårligere og dårligere tid, sier Sørberg ettertenksomt.

Det er første gang Redningsselskapet og politiet jobber sammen i en utenlandsoperasjon. Ingen av de seks om bord kjente hverandre fra før. Men etter flere uker med 12-timersvakter begynner rutinene å sitte. Og samholdet.

– Når du står midt oppi det, er du jo veldig profesjonell. Men det er klart du tenker gjennom det du har vært med på etter hvert. Derfor er det en veldig lettelse å være på vei mot land og vite at du fikk med alle som var i gummibåten før den havarerte, sier Cecilie.

«For oss er ikke tallene viktige. Vi vil redde de som virkelig trenger det.
- Sverre Sørberg, styrkesjef

Så langt har mannskapet på redningsskøyta reddet over 1300 personer.

- For oss er ikke tallene viktige. Vi vil redde de som virkelig trenger det. Hvis vi ville, kunne vi plukket opp flere hundre hver dag og kjørt skytteltrafikk til land. Men det er ikke det oppdraget handler om, sier Sørberg.

Store summer

Foreløpig skal den norske redningsskøyta være stasjonert på Lesvos frem til sommeren. Fortsatt kommer over 3000 flyktninger til strendene de patruljerer ved hver eneste dag.

Ingenting tyder på at de vil bli arbeidsledige med det første.

– Det er så mye penger i omløp at det er klart det er mange som har en interesse av at dette skal fortsette. Men det får vi ikke gjort så mye med. Her ute må vi fokusere på å gjøre jobben vår, sier Sørberg.

– Løsningen ligger ikke her ute på sjøen der vi er. Den ligger et sted på land.